Redigerer Aelia Flaccilla (avsnitt)

===Kaiserinne===
[[Østromerriket]]s kaiser [[Valens]] ble drept i [[Slaget ved Adrianopel (378)|slaget ved Adrianopel]] (9. august 378). Han etterlot seg sin hustru [[Albia Dominica]] og sine døtre Anastasia og Carosa. Men hans eneste sønn,  [[Valentinianus Galates]], har allerede død. Hans nevø [[Gratian]], keiser av [[Vestromerriket]], var hans arving, og tok kontroll over Østromerriket med sin yngre halvbror [[Valentinian II]] som hans nominelle medhersker.

De 19. januar utropte Gratian Theodosius (''[[magister militum]]'' i [[Illyricum]]) til sin nye kollega i Østriomerriket. Theodosius synes å ha vært den tjenesteeldste og fremste offiser av romersk opphav som til dette tidspunkt kunne promoveres. [[Merobaudes (magister peditum)|Merobaudes]] og [[Frigeridus (general)|Frigeridus]], de to ''magistri militum in praesenti'', ble sannsynligvis ikke med i betraktningen ettersom de var av gemansk opphav. En rekke andre mulige kandidater til Østromerriket var dalt i slafet ved Andrianopel.<ref name="roman-emperors.org" />

Flaccilla ble da keiserinne. Mannen hedret henne i 379 med tittelen ''[[Augusta (tittel)|Augusta]]'', hvorved han likestilte henne nominelt med seg selv som ''[[Augustus (tittel)|Augustus]]''.

Hun var brennende kristen og tilhenger av [[den nikenske trosbekjennelse|den nikenske skole]]. Hun viet seg ivrig til veldedighet og tok seg personlig av invalider og handikappede. [[Theodoret av Kyros]] omtaler dette i din Kirkehistorie <ref name="newadvent.org" /><ref>{{Cite web|title=The Ecclesiastical History of Theodoret [English translation]|url=http://www.tertullian.org/fathers2/NPNF2-03/Npnf2-03-14.htm#P2420_780239|url-status=live|access-date=2021-03-22|website=Nicene and Post-Nicene Fathers, Series II, Vol. III}}</ref>

Hun motsatte seg [[arianismen]]. [[Sozomenos]] forteller at hun forhindret en konferanse mellom Theodosius og [[Eunomius av Cyzicus]] som var en galleonsfigur for [[anomoeanistene]], den mst radikale sekten iblant arianerne, som trodde at Jesus på ingen måte var Faderen lik. Ambrosius og Gregor av Nyssa priser hennes kristne dyder og omtaler hennes rolle som «en rettferdens leder» og «en kirkens søyle».<ref name="newadvent.org" />