Redigerer Advokat (avsnitt)

=== Advokatbevilling ===

I Norge er det [[domstolloven]] av 13. august 1915 nr. 5, kapittel 11, og [[advokatforskriften]] av 20. desember 1996 nr. 1161 som angir de sentrale bestemmelser om advokaters virksomhet. Det gjelder blant annet spørsmålet om når det er nødvendig med advokatbevilling, hvem som kan få advokatbevilling, samt de mest sentrale plikter som følger av det å utøve advokatvirksomhet. 

Domstollovens utgangspunkt er at alle som utøver rettshjelpvirksomhet må ha advokatbevilling. Rettshjelpvirksomhet defineres i loven som ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp, jf. domstolloven § 218. På visse vilkår gjelder det imidlertid enkelte unntak fra kravet om advokatbevilling, jf. § 218 annet ledd. Det praktisk viktigste unntaket er at «den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men ikke har advokatbevilling, kan yte rettshjelp».

Advokatbevilling gis av det statlige organet [[Tilsynsrådet for advokatvirksomhet]] i form av et skriftlig bevillingsvedtak, jf. § 220. For å kunne motta slik advokatbevilling må den som søker bevilling dokumentere at alle de følgende vilkår er oppfylt: 

* Inneha [[juridisk embedseksamen]] 
* Være minst 20 år gammel
* Ha minst to års godkjent praksis på fulltid som [[advokatfullmektig]], [[dommerfullmektig]], [[politifullmektig]] eller universitetslærer i rettsvitenskap
* Ved bevilling på grunnlag av praksis som advokatfullmektig kreves i tillegg [[prosedyre (jus)|prosedyre]]erfaring fra rettssalen, normalt ved å ha ført (prosedert) minst tre [[rettssak]]er av et visst omfang 
* Ha gjennomført [[Advokatkurset]] ved [[Juristenes Utdanningssenter]], som går over 46 undervisningstimer samt må tilhørende advokateksamen bestås 
* Ha hederlig [[vandel]] dokumentert ved [[politiattest]].

Juridisk embedseksamen kan tas ved [[Universitetet i Oslo]], [[Universitetet i Bergen]], og [[Universitetet i Tromsø]]. Studiet tar normalt fem år. 

Advokatlovutvalget foreslo at vilkårene for advokatbevilling skal være juridisk embetseksamen (cand.jur. eller master i rettsvitenskap), tre års praksis som [[jurist]] og gjennomført praktisk og teoretisk advokatutdanning på minst 30 studiepoeng; utvalget foreslo at all juridisk praksis skal kvalifisere som praksis, f.eks. også arbeid med juridisk saksbehandling, og at hensynene til bredde  primært skal ivaretas i jusstudiet og advokatutdanningen.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-214-l-20202021/id2857861/?ch=1 Prop. 214 L (2020–2021)]</ref>

En advokat som vil utøve advokatvirksomhet i eget navn, plikter før virksomheten settes i gang og så lenge denne pågår, å stille sikkerhet som dekker eventuelt erstatningsansvar advokaten måtte pådra seg ved utøvelsen av sin advokatvirksomhet. Sikkerheten stilles ved at det hos Tilsynsrådet for advokatvirksomhet deponeres en erklæring fra et norsk skadeforsikringsselskap eller tilsvarende godkjent foretak. I tillegg plikter advokaten å betale et årlig bidrag til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Personer som innehar advokatbevilling plikter å melde fra til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet før man setter i gang med å utøve egen advokatvirksomhet (aktivisering av advokatbevillingen).

I visse tilfeller kan utenlandske advokater gis tillatelse til å utøve rettshjelpsvirksomhet i Norge. Advokatbevilling i ett EØS-land innebærer retten til å kunne praktisere som advokat i hele [[EØS]]-området.