Redigerer Advokat (avsnitt)

== Internasjonalt ==
[[Fil:Advokat, Engelsk advokatdräkt, Nordisk familjebok.png|miniatyr|En engelsk advokat med kappe og [[parykk]].]]

Det finnes andre bestemmelser internasjonalt. I [[England]] og [[Wales]] er advokatyrket delt i to kategorier; den ene er ''barrister'', som representerer klienter overfor domstolene, og en annen er ''solicitor'', som bistår klientene utenfor domstolene. I senere år kan ''solicitors'' møte i retten for sine klienter, slik at det ikke er behov for en ''barrister'' i en del domstoler.

I [[Skottland]] er det en ''advocate'' som både møter i retten og bistår klienter. Noen av disse kaller seg ''solicitor advocates'', mens andre kaller seg ''solicitors''. Tittelen må være underbygd med domstolserfaring og tillatelse for de to førstnevnte.

I [[Nord-Irland]] brukes ''barristers'', ofte kalt ''lawyers'' som i USA, og ''solicitors''.

Verken UK eller [[Storbritannia]] har et lovsystem som omfatter alle områder. [[Isle of Man]] og kanaløyene har egne lover og titler.

=== Advokatbevilling ===
I Norge er det [[domstolloven]] av 13. august 1915 nr. 5, kapittel 11, og advokatforskriften av 20. desember 1996 nr. 1161<ref>[https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/1996-12-20-1161 Advokatforskriften av 20. desember 1996, ''lovdata.no]</ref> som angir de sentrale bestemmelser om advokaters virksomhet. Det gjelder blant annet spørsmålet om når det er nødvendig med advokatbevilling, hvem som kan få advokatbevilling, samt de mest sentrale plikter som følger av det å utøve advokatvirksomhet.

Domstollovens utgangspunkt er at alle som utøver rettshjelpvirksomhet må ha advokatbevilling. Rettshjelpvirksomhet defineres i loven som ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp, jf. domstolloven § 218. På visse vilkår gjelder det imidlertid enkelte unntak fra kravet om advokatbevilling, jf. § 218 annet ledd. Det praktisk viktigste unntaket er at «den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men ikke har advokatbevilling, kan yte rettshjelp».

Advokatbevilling gis av det statlige organet [[Tilsynsrådet for advokatvirksomhet]] i form av et skriftlig bevillingsvedtak, jf. § 220. For å kunne motta slik advokatbevilling må den som søker bevilling dokumentere at alle de følgende vilkår er oppfylt:

* Bestått [[juridisk embetseksamen]].
* Alder minst 20 år.
* Minst to års godkjent praksis på fulltid som [[advokatfullmektig]], [[dommerfullmektig]], [[politifullmektig]] eller universitetslærer i rettsvitenskap.
* Ved bevilling på grunnlag av praksis som advokatfullmektig kreves i tillegg [[prosedyre (jus)|prosedyre]]erfaring fra rettssalen, normalt ved å ha ført (prosedert) minst tre [[rettssak]]er av et visst omfang.
* Ha gjennomført advokatkurset ved Juristenes utdanningssenter,<ref>[https://www.jus.no/andre-fagtilbud/advokatkurset/ Advokatkurs ved Juistenes utdanningssenter]</ref> som går over 46 undervisningstimer, samt må tilhørende advokateksamen bestås.
* Ha hederlig vandel<ref>«vandel» i ''Det Norske Akademis ordbok''. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. [https://naob.no/ordbok/vandel] (hentet juni 2025).</ref> dokumentert ved [[politiattest]].

Juridisk embetseksamen kan tas ved [[Universitetet i Oslo]], [[Universitetet i Bergen]], og [[Universitetet i Tromsø]]. Studiet tar normalt fem år.

Advokatlovutvalget foreslo at vilkårene for advokatbevilling skal være juridisk embetseksamen (cand.jur. eller master i rettsvitenskap), tre års praksis som jurist og gjennomført praktisk og teoretisk advokatutdanning på minst 30 studiepoeng; utvalget foreslo at all juridisk praksis skal kvalifisere som praksis, f.eks. også arbeid med juridisk saksbehandling, og at hensynene til bredde primært skal ivaretas i jusstudiet og advokatutdanningen.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-214-l-20202021/id2857861/?ch=1 Prop. 214 L (2020–2021)]</ref>

En advokat som vil utøve advokatvirksomhet i eget navn, plikter før virksomheten settes i gang og så lenge denne pågår, å stille sikkerhet som dekker eventuelt erstatningsansvar advokaten måtte pådra seg ved utøvelsen av sin advokatvirksomhet. Sikkerheten stilles ved at det hos Tilsynsrådet for advokatvirksomhet deponeres en erklæring fra et norsk skadeforsikringsselskap eller tilsvarende godkjent foretak. I tillegg plikter advokaten å betale et årlig bidrag til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Personer som innehar advokatbevilling plikter å melde fra til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet før man setter i gang med å utøve egen advokatvirksomhet (aktivisering av advokatbevillingen).

I visse tilfeller kan utenlandske advokater gis tillatelse til å utøve rettshjelpsvirksomhet i Norge. Advokatbevilling i ett EØS-land innebærer retten til å kunne praktisere som advokat i hele [[EØS]]-området.

=== Opptreden i rettergang ===
Det gjelder i Norge ingen plikt til å la seg bistå av en advokat, verken overfor domstoler eller andre offentlige myndigheter. En part kan prosedere saken sin selv eller overlate den til en prosessfullmektig. Retten kan imidlertid «tilbakevise» prosessfullmektigen dersom retten finner vedkommende uskikket. Likedan kan retten pålegge en part å stille med prosessfullmektig dersom parten ikke er i stand til å fremstille sin sak. For [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] må prosessfullmektigen være advokat. Slik vil en part som ikke kan fremstille sin sak, kunne bli pålagt å engasjere advokat for Høyesterett.

En advokat kan la en [[advokatfullmektig]] føre saken på sine vegne i retten. Det er da formelt fortsatt advokaten selv som er ansvarlig i saken.

=== Etikk og regler for god advokatskikk ===
Det stilles krav til en advokats [[etikk]]. Enhver advokat plikter å opptre i samsvar med «Regler for god advokatskikk», som fremgår av advokatforskriftens kapittel 11, som også betegnes som de advokatetiske regler. Av særlig viktighet er kravene til advokatenes uavhengighet og [[taushetsplikt]].

Advokatforskriften stiller også særlige krav til advokaters [[regnskap]]sførsel og behandling av betrodde midler som tilhører klientene (klientmidler).

En advokat skal være uavhengig av egen klient og kan ikke motta honorar basert på oppnådd resultat i oppdraget. En advokat har også rett til å ikke bli identifisert med klienten eller klientens meninger, og skal kunne uttrykke klientens meninger uten at dette tillegges advokatens egne.

=== Advokatforeningen ===
Selv om det ikke foreligger noen plikt til medlemskap, er nesten alle advokater i Norge medlem av [[Den Norske Advokatforening]]. Per desember 2009 hadde Advokatforeningen {{formatnum:7334}} medlemmer. De som er medlem av foreningen skal markere dette med «M.N.A», «MNA» eller «Medlem av Advokatforeningen».