Redigerer Adventfjorden (avsnitt)

=== Landformer, klima og vannforhold ===
Fjorden er grunn ved utløpet av tilførselselvene, med en stor, næringsrik tidevannssone som er inntil 700 meter bred og heller med bare 0,1 grader. Utenfor denne tidevannsgrunnen heller sedimentbunnen med hele 15–19 grader.<ref name="Pawlowska"/> Her raser sedimentmasser regelmessig ut og skaper turbulente strømforhold på 25–50 meters dyp, mest i øst og sør. I fjorder som Adventfjorden uten brefront synker elveførte sedimenter raskere til bunnen og spres videre langs den, mens sedimenter som renner ut ved brefronter som i [[Kongsfjorden]], bruker lengre tid på å synke og spres gjennom den pelagiske vannsøylen og kan vaskes flere kilometer bort fra brefronten.<ref>Zajaczkowski, Marek: «Sediment supply and fluxes in glacial and outwash fjords,
Kongsfjorden and Adventfjorden, Svalbard», i: ''Polish Polar Research'', volum 29 nummer 1 2008, s. 59–72.</ref> I Adventfjorden er bunnsedimenteringen preget av turbulens, rask gravitasjon og horisontal spredning over tidevannssokkelen, og ikke av vertikal sedimentering gjennom vannsøylen.<ref>Zajaczkowski, Marek, og Włodarska-Kowalczuk, Maria: [http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0272771407001308#fig1 «Dynamic sedimentary environments of an Arctic glacier-fed river estuary (Adventfjorden, Svalbard). I. Flux, deposition, and sediment dynamics»], i: ''Estuarine, Coastal and Shelf Science'', volum 74 utgave 1–2, august 2007, side 285–296.</ref>

Transporten av ferskvann og masser fra sideelvene stopper opp om vinteren. Både Adventelva og Longyearelva kan hver for seg tilføre Adventfjorden inntil 2–3,5 m³/sek i flomsesongen om sommeren.<ref>Weslawski, Jan Marcin: ''[http://www.iopan.gda.pl/projects/Advent-book.pdf Adventfjorden - Arctic Sea in the Backyard]'' – hefte utgitt av Polske oseanografiske institutt, Svalbard museum, m.fl., Sopot, 2011, side 7 og 11.</ref> [[Salinitet]]en er vanligvis omkring 35 [[PSU]] i likhet med resten av øygruppen, men i overflaten kan saltholdigheten komme ned i 5 PSU eller mindre under elveføringen om sommeren. Perioden med redusert salinitet grunnet avrenning fra land er ca. mai til oktober. Brakkvann med saltholdighet under 11 PSU kan observers i 1 meters tykkelse så mye som 400 meter fra tidevannssonene, mens ulikheten i densitet avtar etter hvert og sørger for gradvis utblanding når man fjerner seg fra elvene. I en avstand av 1,5 kilometer fra tidevannssonen er brakkvannslaget 5–6 meter tykt og har en salinitet på 28 PSU, altså nært det øvrige havvannets nivå.<ref name="Weslawski" />

Om vinteren må det være flere dager med kaldere enn –15&nbsp;°C i luften for at fjorden skal fryse til; det skyldes at vannsøylen har homogen salinitet pga. manglende avrenning fra land, og dermed synker nedkjølt overflatevann – og dermed tettere vann – ned, slik at varmere bunnvann flyter opp. Dette må også nedkjøles suksessivt for at hele den homogene vannmasse skal nå kritisk kald temperatur. Om vinteren fryser fjorden når havvannet når –1,8&nbsp;°C, vanligvis i januar eller februar, som også er de to månedene hvor middeltemperaturen ved Adventfjorden er lavere enn –15&nbsp;°C. Havisen kan bli inntil en meter tykk i april–mai. Siden 2005 har fjorden sjelden vært islagt.<ref name="Weslawski" /> Dette skyldes at Vest spitsbergen strømmen – den nordligste avgreining av Golfstrømmen – fører varmt overflatevann med seg, og holder vestsiden av Svalbard isfri størstedelen av året.

Strendene er i stor grad dominert av [[sand]], [[grus]] og stedvis [[rullestein]], avsatt av elve- og bølgebevegelsene i havet. Bare ytterst mot [[Bjørndalen]] er det fast fjell og større stein langs fjorden.