Redigerer Adonis (avsnitt)

== Kultens opprinnelse ==
Adonis var i stor grad basert på [[Dumuzi]], en gud i [[sumerisk mytologi]], på [[akkadisk]] kalt for Tammuz, der hans semittiske navn betyr «trofast» eller «ekte sønn». Han ble dyrket som en mat- og vegetasjonsgud, også i de senere [[Mesopotamia|mesopotamiske]] statene [[Akkad]], [[Assyria]] og [[Babylonia]]. Det er likevel ikke avdekket noen semittisk myte tilsvarende den greske.<ref>Burkert (1985), s. 177 note 6 bibliografi</ref> Ifølge [[Walter Burkert]]: «Kvinner satt ved gatene og gråt over Dumuzi, eller de ofret [[røkelse]] til [[Baal]] på hustakene og dyrket vakre planter. Dette ses også i Adonis-kulten: en kult forbeholdt kvinner som ble feiret på flate hustak, hvor Adonis-hager ble anlagt ved å kaste ut potteskår med frø for hurtigspirende grønn salat(...)Klimaks er høy klage og gråt over den døde guden.»<ref>Burkert (1985), side 177</ref>

Kvinnene i [[Athen]] plantet «Adonis-hager» med hurtigvoksende [[grønnsak]]er. Adonis-festivalen ble feiret av kvinner ved [[midtsommer]] ved å så [[fennikel]], [[Hagesalat|salat]], [[hvete]] og [[Bygg (korn)|bygg]]. Plantene vokste raskt og  visnet tilsvarende raskt, en parallell til Adonis' altfor tidlige død som kvinnene sørget over.<ref>Detienne (1972): ''Les jardins d'Adonis</ref>

Det er omdiskutert når sagnet om Adonis ble tatt opp i gresk kultur. Burkert forslår at Adonis kom samtidig med Afrodite: «I Hellas er Adonis-legendens særlige funksjon  å gi en mulighet for uhemmede følelsesutbrudd i kvinnenes sterkt begrensede liv, en kontrast til det strenge livet i ''polis'' og familien med offisielle kvinnefestivaler til ære for Demeter.»<ref>Burkert (1985), side 17</ref>

Adonis ble dyrket i diverse greske [[Mysteriereligion|mysteriekulter]]. Først i [[romersk]] [[Det romerske keiserriket|keisertid]] finnes det skriftlige kilder som nevner at kvinner ble trøstet av en gjenoppstått Adonis.<ref>[[Lukian]]: [https://web.archive.org/web/19990908021859/http://www.geocities.com/SoHo/Lofts/2938/deasyria1.html ''De Dea Syria'', kap. 6]</ref> Poeten Euforion fra [[Khalkis]]<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Euphorion «Euforion», ''1911 Encyclopedia Britannica]</ref> på 200-tallet f.Kr. skrev i sin tekst ''Hyakinthos'' at «bare Kokytos vasket Adonis' sår.»<ref>Bemerket i forbifarten av [[Fotios I av Konstantinopel|Fotios]], ''Bibliotheca'' 190 ([http://www.tertullian.org/fathers/photius_copyright/photius_05bibliotheca.htm oversettelse online]).</ref> Kokytos var i gresk mytologi «jammerens elv» i [[Hades]].