Redigerer Adonis (avsnitt)

== Kultens opprinnelse ==
[[Fil:0 Monument funéraire - Adonis mourant - Museu Gregoriano Etrusco.JPG|thumb|Den døende Adonis, gravmonument fra mellom 250 og 100 f.Kr., Museo Gregoriano Etrusco, Roma.]]
Adonis var i stor grad basert på [[Dumuzi]], en guddom i sumerisk mytologi, på akkadisk kalt for Tammuz og hvor hans semittisk navn hadde betydningen «trofast» eller «ekte sønn». Han ble dyrket som en mat- og vegetasjonsgud, også i de senere mesopotamiske statene [[Akkad]], [[Assyria]] og [[Babylonia]]. Det er likevel ikke avdekket noen særskilt semittisk [[mytem]] i den greske myte.<ref>Burkert (1985), s 177 note 6 bibliografi</ref> I henhold til [[Walter Burkert]]: «Kvinner satt ved gatene og gråt for Dumuzi, eller de ofret røkelse til Baal på hustakene og plantet vakre planter. Dette var sanne trekkene til Adonis-kulten: en kult forbeholdt kvinner som ble feiret på flate hustak og hvor Adonishager ble anlagt ved å kaste potteskår med frø for hurtigspirende grønn salat... Klimakset er høy klage og gråt for den død gud.»<ref>Burkert (1985), side 177</ref>

Kvinnene i [[Athen]] kunne plante «Adonishager» med hurtigvoksende grønnsaker som sprang opp fra frø og visnet. Adonisfestivalen ble feiret av kvinner ved midtsommer ved å så [[fennikel]] og [[Hagesalat|salat]], og [[hvete]] og [[Bygg (korn)|bygg]]. Plantene vokste opp hurtig, visnet tilsvarende hurtig, og kvinnene sørget over den altfor tidlige døden til planteguden.<ref>Detienne (1972): ''Les jardins d'Adonis''</ref>

Når legenden om Adonis ble tatt opp i gresk kultur er omdiskutert. Walter Burkert har isteden spurt om ikke Adonis hadde helt fra begynnelsen hadde kommet til Hellas med Afrodite: «I Hellas er den særskilte funksjonen i Adonislegenden en mulighet for det uhemmete utbrudd av følelser i det strengt begrensede livet til kvinnene, i kontrast til det strenge livet i polis og familien med de offisielle kvinnefestivalene til ære for Demeter.»<ref>Burkert (1985), side 17</ref>

Adonis ble dyrket i ikke uttalte greske [[Mysteriereligion|mysteriekulter]]. Ikke før i [[romersk]] [[Det romerske keiserriket|keisertid]] finnes det noen skriftlige kilder som nevner at kvinner ble trøstet av en gjenopplevet Adonis.<ref>[[Lukian]]: [https://web.archive.org/web/19990908021859/http://www.geocities.com/SoHo/Lofts/2938/deasyria1.html ''De Dea Syria''], kapittel 6</ref> Poeten [[Euforion]] fra [[Khalkis]] på 200-tallet f.Kr. skrev i sin tekst ''Hyakinthos'' at «Kun Kokytos vasket sårene til Adonis.»<ref>Bemerket i forbifarten av [[Fotios I av Konstantinopel|Fotios]], ''Bibliotheca'' 190 ([http://www.tertullian.org/fathers/photius_copyright/photius_05bibliotheca.htm oversettelse online]).</ref> Kokytos var i gresk mytologi «jammerens elv» i [[underverden]].