Redigerer Adolf Hitler (avsnitt)

=== Barndom og skolegang ===
[[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1989-0322-506,_Adolf_Hitler,_Kinderbild.jpg|thumb|upright|Adolf Hitler, født 20. april 1889, som barn. {{Byline|ca. 1889-1890, [[Deutsches Bundesarchiv]]}}]]
[[Fil:Hitler at school 1899.jpg|thumb|Klassebilde fra skolen i [[Leonding]] i Østerrike 1899 med Adolf Hitler som elev midt på bakerste rekke.]]
Alois Hitlers yrke førte til at familien flyttet stadig rundt, fra Braunau til [[Passau]], [[Lambach]] og så til [[Leonding]] ved [[Linz]]. På de forskjellige [[folkeskole]]ne som han ble sendt til var Adolf Hitler en god elev. Han trivdes godt på [[benediktinerne]]s klosterskole (2.-3. kl., [[1897]]/[[1898|98]]) og kunne også mange år senere tale varmt om tiden i klosterkirkens guttekor, om sangundervisningen og om klosterliturgien. Kanskje var det herfra han fikk sin fascinasjon for hakekorset, en av klosterets tidligere abbeder var pater [[Theodorich Hagn]] (død [[1862]]), og hans personlige våpenskjold hadde et hakekors («Hagn»=«Haken») og det var meislet inn på et fremtredende sted der den unge skolegutten må ha sett det.

Noen indikasjoner i egentlig forstand på en slik impuls har ikke latt seg påvise av historikerne. Dersom årene på denne skolen har etterlatt seg relevante spor i Hitlers sinn, er det andre elementer som peker seg ut som mer sannsynlige: Kirkemusikken, som Hitler senere har tilkjennegitt gjorde inntrykk på ham, kunne få sin forlengelse i hans senere fascinasjon av [[Richard Wagner]]s musikk, som han dyrket med en nærmest religiøs inderlighet: ''[[Die Meistersinger von Nürnberg]]'' skal han ha sett over 100 ganger.<ref name="Vernon" /> Dessuten kan den store respekt som omverdenen viste benediktinerabbeden ha stemt godt overens med hans senere fremelskelse av persondyrkelsen rundt seg selv.

Men på realskolen i Linz kom han fullstendig til kort både på det akademiske og det sosiale området. Han måtte ta det første skoleåret ([[1900]]/[[1901|01]]) om igjen, og lærerne skrev i karakterboken at han «manglet arbeidslyst».

Hitler fremstilte senere det hele som en slags «lærestreik» rettet mot faren, som skal ha forsøkt å påtvinge ham en fremtidig yrkeskarriere som embetsmann,<ref>[[Brigitte Hamann]]: ''Hitlers Wien.'' München 1998, s. 31–33.</ref> og den hyppige pryl faren gav ham kunne i så fall passe inn.<ref>Vera Schwers: ''Kindheit im Nationalsozialismus aus biographischer Sicht.'' Lit Verlag, 2002, ISBN 3-8258-6051-5, s. 40–42, {{Google Buch|BuchID=ygqVIXs5gQwC|Seite=40}}.</ref> Selv hadde han ønske om å bli kunstmaler, mot farens vilje.<ref name="Vernon" /> I denne fremstillingen kan det ha vært et sannhetskorn, for Hitler hadde til tider det selvbilde at han var en miskjent kunstner. Blant karakteregenskaper han la for dagen på denne tiden, var selvopptatthet og motstand mot regelmessig arbeid. Hitlers far, Alois, døde [[3. januar]] [[1903]], i en alder av 65 år, og farens død gikk svært inn på tretten år gamle Adolf. Farens død kan også vært en lettelse da Adolf slapp den stadig kritikken.<ref name="Davidson" /> Adolfs skoleprestasjoner tok seg ikke opp. At det skulle skyldes at den unge Hitlers «lærestreik» mot sin far vedvarte etter farens død lyder ikke plausibelt. Dermed er lærestreiken kanskje ikke en fullgod forklaring på den dårlige karakterboken. Da han var 16 år, avsluttet Adolf sin skolegang uten eksamenspapirer.