Redigerer Adalstein av England (avsnitt)

=== Kamp for makten ===
Edvard døde i Farndon i nordlige Mercia den 17. juli 924, og de påfølgende hendelser er uklare.<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 17</ref> Ælfweard, Edvards eldste sønn med Ælfflæd, hadde blitt rangert over Æthelstan som vitne på et charter i 901, og Edvard kan utsett Ælfweard som sin etterfølger som konge, enten av kun Wessex eller av hele kongeriket. Om Edvard hadde tenkt at kongeriket skulle bli delt etter hans død, kan hans avsettelse av Ælfwynn i Mercia i 918 vært en del av forberedelsene for Æthelstan som konge av Mercia.<ref>Keynes 2001, «Edward, King of the Anglo Saxons», s. 51; Charles-Edwards 2013, ''Wales and the Britons'', s. 510</ref> Da Edvard døde var Æthelstan tilsynelatende sammen med ham i Mercia mens Ælfweard var i Wessex. Mercia anerkjente Æthelstan som konge, og det er mulig at Wessex kan ha valgt Ælfweard. Imidlertid levde Ælfweard kun 16 dager lengre enn sin far, noe som avbrøt enhver plan om etterfølgelse.<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 17; Keynes 2001, «Rulers of the English», s. 514</ref>

Selv etter Ælfweards brå død synes det å ha vært opposisjon til Æthelstan i Wessex, særskilt i Winchester, hvor Ælfweard ble gravlagt. I begynnelse oppførte Æthelstan seg som en konge i Mercia. Et charter angående land i [[Derbyshire]], som synes å ha blitt utstedt en gang i 925 da hans autoritet ennå ikke hadde blitt anerkjent utenfor Mercia, hadde kun mercianske biskoper som vitner.<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 73–74; Keynes 1999, «England c. 900–1016», s. 467–468</ref> I vurderingen til historikerne David Dumville og Janet Nelson kan han ha gått med på å ikke gifte seg eller skaffe seg arvinger for å bli akseptert.<ref>Dumville 1992, ''Wessex and England'', s. 151; Nelson 1999, «Rulers and government», s. 104</ref> Imidlertid beskrev Sarah Foot hans beslutning for å forbli ugift til «en religiøst motivert avgjørelse på kyskhet som et livsvalg».<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 249</ref>

Kroningen av Æthelstan skjedde den 4. september 925 ved [[Kingston upon Thames]], kanskje grunnet dens symbolske lokalisering på grensen mellom Wessex og Mercia.<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 73–74</ref> Han ble kronet av [[Athelm]], erkebiskop av Canterbury, som antagelig formet eller organiserte en ny ''ordo'' (religiøs tjenesteorden) hvor kongen bar kronen for første gang framfor en hjelm. Den ny ''ordo'' var påvirket av vestfrankisk liturgi og ble deretter en av kildene middelalderens franske ''ordo''.<ref>Nelson 2008, «The First Use of the Second Anglo-Saxon Ordo», s. 125–126</ref>

Opposisjonen synes å ha fortsatt selv etter kroningen. I henhold til William av Malmesbury skal en ellers ukjent adelsmann ved navn Alfred å konspirert for å blinde Æthelstan grunnet hans påståtte uekte fødsel, skjønt det er ukjent om han ønsket selv å bli konge eller om han handlet på vegne av Edwin, Ælfweards yngre bror. Blinding ville ha vært en funksjonshemming som var nok for gjøre Æthelstan uegnet som konge, uten at det at man gjorde den større forbrytelse med kongemord.<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 40</ref> Spenninger mellom Æthelstan og Winchester synes å ha fortsatt i en del år. [[Winchester bispedømme|Biskop av Winchester]], Frithestan, var ikke tilstede ved kroningen og var ikke vitne til noen av Æthelstans kjente chartere før i 928. Etter det er han oppført som vitne rimelig jevnlig fram til han gikk av i 931, men han var opplistet i en lavere posisjon en hva som ellers ville ha vært normalt for en geistlig i hans posisjon.<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 75, 83 n., 98; Thacker 2001, «Dynastic Monasteries and Family Cults», s. 254–255</ref>

I [[933]] druknet Edwin i et skipbrudd i [[Nordsjøen]]. Hans fetter, grev [[Adelolf av Boulogne]], tok hans legeme med for gravleggelse ved [[klosteret Saint Bertin]] i [[Saint-Omer]]. I henhold til klosterets annalist Folcuin, som feilaktig trodde at Edwin hadde vært konge, hadde flyktet fra England, «fordrevet av forstyrrelser i sin kongerike». Folcuin nevnte også at Æthelstan hadde sendt almisser til klosteret for sine døde bror og tok nådig mot munker fra klosteret da de kom til England, skjønt Folcuin innså ikke at Æthelstan var død før munkene gjorde sin reise i [[944]]. [[Symeon av Durham]], en kronikør fra 1100-tallet uttalte at Æthelstan hadde beordret at skulle Edwin druknes, men det er stort sett blitt avvist av historikerne.<ref>Et unntak er George Molyneaux, som uttalte at «Det er imidlertid grunner til å mistenke at Æthelstan kan ha hatt en medvirkning i dødsfallet til Ælfweards helbror Edwin i 933», jf. Molyneaux 2015, ''The Formation of the English Kingdom'', s. 29</ref> Edwin kan ha flyktet fra England etter et ikke vellykket opprør mot sin brors styre, og hans død antagelig bidro til at opposisjonen i Winchester ebbet ut.<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 39–43, 86–87; Stenton 1971, ''Anglo-Saxon England'', s. 355–356</ref>