Redigerer
Abort
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Abortlovgivning på verdensbasis == Land som enten har selvbestemt abort eller liberale abortlover, finnes hovedsakelig i [[Europa]], [[Nord-Amerika]], det tidligere [[Sovjetunionen]], [[Oseania]] og deler av Øst-Asia. Land som fører en restriktiv linje eller totalforbud, finnes oftest i [[Afrika]], Latin-Amerika, [[Midtøsten]] og deler av Øst-Asia. Ytterst få land har et totalforbud mot fremprovosert abort. De aller fleste land der abort er forbudt, gir dispensasjon hvis morens liv står i fare. [[Chile]], [[Nicaragua]], [[Oman]], [[Vatikanet]], [[El Salvador]] og [[Malta]] er de eneste land i verden som ikke tillater abort under noen omstendigheter. I Europa er det [[Irland]], [[Nord-Irland]], [[Liechtenstein]], [[Malta]], [[Færøyene]] og til dels [[Polen]] som har hatt de mest restriktive abortlovene. I [[Portugal]] ble selvbestemt abort før uke 10 lovlig i [[2007]] etter en folkeavstemning,<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/6350651.stm Portugal will legalise abortion], BBC</ref> og Irland stemte i mai 2018 ja til å fjerne grunnlovstillegget i den irske grunnloven som forbyr abort.<ref>{{Kilde avis|tittel=Aborttilhengerne vinner i Irland|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/urix/aborttilhengerne-vinner-i-irland-1.14056218|besøksdato=2018-05-27|etternavn=Nyborg|fornavn=Øyvind Rønning|språk=nb-NO}}</ref> I [[Tyskland]] gjøres abort i prinsippet kun når det finnes medisinske eller kriminologiske grunner.<ref>{{Cite web|url=http://www.gesetze-im-internet.de/stgb/__218.html|title=§ 218 StGB - Einzelnorm|website=www.gesetze-im-internet.de}}</ref> Den tyske lovgivningen gjør et unntak for kvinner som etter en obligatorisk rådgivning likevel velger å ende et svangerskap i første trimester.<ref>{{Cite web|url=http://www.gesetze-im-internet.de/stgb/__218a.html|title=§ 218a StGB - Einzelnorm|website=www.gesetze-im-internet.de}}</ref> Mellom 1995 og 2003 falt forekomsten av fremkalt abort (antall aborter per {{formatnum:1000}} kvinner mellom 15 og 44 år) på verdensbasis fra 35 til 29. I 2008 var antallet sunket til 28. Mellom 2003 og 2012 falt antall utførte aborter med {{formatnum:600000}} i vestlige land, men økte med 2,8 millioner i [[utviklingsland]]. I 2008 ble det utført seks millioner aborter i vestlige land, mot 38 millioner i utviklingsland. Antall utrygge aborter øker på verdensbasis, fra 44 % av antall utførte aborter i 1995, til 49 % i 2008.<ref>{{Cite web|url=https://www.guttmacher.org/fact-sheet/induced-abortion-worldwide|title=Induced Abortion Worldwide|date=10. mai 2016|website=Guttmacher Institute}}</ref> I USA innførte [[Ronald Reagan]] i 1984 sin Mexico City Policy, av kritikere kalt ''Global Gag Rule'', som nedla forbud mot amerikansk bistandshjelp til organisasjoner som utfører, opplyser om eller henviser til abort.<ref>{{kilde www |url=http://www.populationaction.org/Topics/Global_Gag_Rule/Index.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-02-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120201111041/http://www.populationaction.org/Topics/Global_Gag_Rule/Index.php |arkivdato=2012-02-01 }}</ref> Dette rammet også vanlige [[helsestasjon]]er og organisasjoner som underviste om prevensjon. [[Bill Clinton]] opphevet regelen sin tredje dag som president den 22. januar [[1993]], på dagen for den årlige «March for Life» og dommen i saken «Roe v. Wade»<ref>{{Cite web|url=http://www.cbn.com/|title=CBN.com - The Christian Broadcasting Network|website=CBN.com - The Christian Broadcasting Network}}</ref>. [[George W. Bush]] gjeninnførte den 22. januar i sin første periode som president, og [[Barack Obama]] opphevet den igjen i sin første periode den 23. januar.<ref>https://www.whitehouse.gov/the_press_office/MexicoCityPolicy-VoluntaryPopulationPlanning/</ref> At vedtaket ikke kom 22. januar ble ansett som et forsøk på å roe ned debatten. Dr Gill Greer, administrerende direktør for den London-baserte ''International Planned Parenthood Federation'', anslo at forbudet i de åtte årene Bush satt ved makten, hadde kostet organisasjonen hennes mer enn $100 millioner til familieplanlegging, hvilket hun anslo hadde ført til 36 millioner uønskede svangerskap og 15 millioner fremkalte aborter.<ref>{{Cite web|url=https://www.theguardian.com/world/2009/jan/23/barack-obama-foreign-abortion-aid|title=Barack Obama reverses 'global gag rule' on family planning organisations|first=Daniel|last=Nasaw|date=23. januar 2009|via=www.theguardian.com}}</ref> I [[India]] er abort tillatt inntil 20 uker dersom det er fare for mors liv, fosteret har misdannelser, etter voldtekt, eller dersom en prevensjonsmetode ikke har fungert og et par vil begrense antall barn.<ref>{{kilde www |url=http://m.icma.md/country/IN/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-03-22 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140322212747/http://m.icma.md/country/IN/ |arkivdato=2014-03-22 }}</ref> Nord i India fødes det ca. 120 gutter per 100 jenter.<ref>{{Cite web|url=https://www.economist.com/leaders/2010/03/04/gendercide|title=Gendercide|date=4. mars 2010|via=The Economist}}</ref> En egen lov fra [[1996]] har hatt som mål å forhindre abort basert på kjønn, men både i India og andre asiatiske land forekommer fortsatt abort basert på kjønn. [[Verdens helseorganisasjon]] rapporterte i 2011 at noen steder i verden er forholdet opp til 130 gutter per 100 jenter, hovedsakelig som følge av kjønnsbestemt abort. Kjønnsbalansen blir skjevere for barn nummer to og tre, og i [[Nord-Korea]] var denne kjønnsbalansen på 80-tallet på over 200 gutter per 100 jenter. Myndighetene i flere land har gjort tiltak for å redusere ubalansen, blant annet ved å innføre restriksjoner på teknologi for å bestemme kjønn, men også ved å endre arvelover eller regler for subsidier til fordel for jentebarn.<ref>[http://www.unfpa.org/sites/default/files/resource-pdf/Preventing_gender-biased_sex_selection.pdf Preventing gender-biased sex selection], WHO 2011</ref> === Danmark === En forordning fra 1714 om [[Jordmor|jordmødrenes]] virksomhet forbød jordmødre å gi «''noget Medicament, Drik, Pulver,''» som kunne virke abortfremkallende, under trussel om å miste bestilling, ære, gods eller liv. I 1866 ble Christian Vs danske lov avløst av en [[straffelov]], som i § 193 sa at «''et frugtsommeligt Fruentimmer, der forsætlig fordriver sit Foster eller dræber det i Moders Liv, ansees med Strafarbeide indtil 8 Aar. Samme Straf er anvendelig paa den, som med Moderens Samtykke i saadan Hensigt anvender Midler paa hende med den anførte Virkning. Skeer det uden hendes Vidende og Vilie, ansees Gjerningsmanden med Strafarbeide fra 4 indtil 16 Aar og under særdeles skjærpende Omstændigheder paa Livstid.''» Her skilte man tydelig mellom rettsbeskyttelse for født og for ufødt liv, så barnemord ble behandlet lempeligere enn forsettlig drap ellers. I 1930 ble strafferammen for fremkalt abort nedsatt til høyst 2 års fengsel, og man innførte «nødrettsregelen», hvorved en kvinne kunne søke om å få avbrutt et svangerskap som satte hennes liv eller helbred i overhengende fare. Det ble dessuten nedsatt en svangerskapskommisjon, hvis betenkning i 1937 førte til den første lov om svangerskapsavbrytelse, som tillot legal abort på medisinsk, etisk og [[eugenikk|arvemessig]] indikasjon. [[Eugenikk]], det vil si arvehygiene, handlet om å ivareta befolkningens helse ved å begrense sykdom og arvelige tilstander. Loven medførte at psykisk og fysisk helbred, [[incest]], [[voldtekt]] og arvelighet ble vurdert i saksbehandlingen. 13. juni 1973 vedtok [[Folketinget]] ''Lov om adgang til svangerskabsafbrydelse'', som trådte i kraft 1. oktober samme år og lovfestet danske kvinners selvbestemte rett til abort innen utløpet av tolvte svangerskapsuke. Danmark var dermed et av de første vesteuropeiske land som gjennomførte adgang til fri abort.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/fri-abort/ «Fri abort, 1973-», ''danmarkshistorien.dk]</ref> Loven ble kritisert flere steder i utlandet. Blant andre [[Edward Kennedy]] var motstander av loven, til tross for at sin begeistring for det danske [[velferdssamfunn]]et ellers.<ref>[https://udfordringen.dk/2020/10/en-kennedys-holdning-til-den-fri-abort-for-50-aar-siden/ "En Kennedys holdning til den "fri" abort – for 50 år siden»]</ref> Edward Kennedy endret holdning etter [[Roe v. Wade]]-dommen, som det for eksempel fremgår av en tale i ''National Press Club'' i 2005.<ref>{{cite web|first=E.J.|last=Dionne|url=https://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A8098-2005Jan13.html|title=The New Liberalism: Democrats Need to Show Their Family Values|publisher=[[Washington Post]]|date=2005-01-14|page=A19|accessdate=2020-11-06}}</ref> === Norge === {{Utdypende artikkel|Abort i Norge}} [[Fil:Abort 080314.jpg|thumb|Fra kvinnedagen 8. mars 2014 i Oslo: Forsvar kvinnenes rett til selvbestemt abort]] Abort ble tillatt i Norge i 1964. Gravide kvinner kunne da søke en nemnd om å få gjennomført abort. ''[[Abortloven av 1960|Lov om svangerskapsavbrott i visse høve]]'' ble vedtatt den 11. november 1960, men trådte ikke i verk før 1. februar 1964.<ref>{{Cite web|url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619631231Ar00600&product=&docdate=19631231&page=6&part=×tamp=-189468000|title=VG Arkiv - sidevisning|website=helevg.teknograd.no|accessdate=2010-02-06|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130614170612/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619631231Ar00600&product=&docdate=19631231&page=6&part=×tamp=-189468000|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619631231Ar00600&product=&docdate=19631231&page=6&part=×tamp=-189468000 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-02-06 |arkiv-dato=2013-06-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130614170612/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619631231Ar00600&product=&docdate=19631231&page=6&part=×tamp=-189468000 |url-status=yes }}</ref> Det ble i 1967 opplyst at omtrent 4700 kvinner på årlig basis søkte om abort. Av disse fikk ca. 3500 innvilget abort. Det er videre antatt at mellom 7000 og 10 000 norske kvinner fikk utført ulovlig abort hvert år på 1960-tallet.<ref>{{Cite web|url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619670310Ar00700&product=&docdate=19670310&page=7&part=×tamp=-88812000|title=VG Arkiv - sidevisning|website=helevg.teknograd.no|accessdate=2010-02-06|archiveurl=https://web.archive.org/web/20111220081754/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619670310Ar00700&product=&docdate=19670310&page=7&part=×tamp=-88812000|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619670310Ar00700&product=&docdate=19670310&page=7&part=×tamp=-88812000 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-02-06 |arkiv-dato=2011-12-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111220081754/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619670310Ar00700&product=&docdate=19670310&page=7&part=×tamp=-88812000 |url-status=yes }}</ref> En undersøkelse fra 1973 viste at andelen kvinner som fikk innvilget abort økte fra 73 % i 1965 til 85 % i 1971. [[Berthold Grünfeld]] mente at dette tydet på at det hadde vært en liberalisering av tolkningen av abortloven. Samme undersøkelse viste at nærmere halvparten av ugifte kvinner i Oslo som hadde fått avslag om abort, fikk den utført illegalt. Antallet anker etter avslag varierte sterkt fra landsdel til landsdel. I Oslo anket så mye som 76 % av kvinnene i 1971, mens anken blant kvinner i Finnmark bare var på 2 %.<ref>{{Cite web|url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?part=×tamp=101613600&page=7|title=VG Arkiv - sidevisning|website=helevg.teknograd.no|accessdate=2010-02-06|archiveurl=https://web.archive.org/web/20111220090447/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?part=×tamp=101613600&page=7|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?part=×tamp=101613600&page=7 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-02-06 |arkiv-dato=2011-12-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111220090447/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?part=×tamp=101613600&page=7 |url-status=yes }}</ref> Ulik tolkning av abortloven førte til at det oppstod en viss tilstrømning til Oslo av abortsøkende. Det var på 1960- og 1970-tallet vanskeligere å få innvilget abort i Utkant-Norge enn i Oslo. Det var også et mer restriktivt syn i Nord-Norge, på Vestlandet og Sørlandet. Østfold var også et sted der det var vanskelig å få innvilget abort på begynnelsen av 1970-tallet. Dette førte til at mange søkte til Oslo for å få abort.<ref>{{Cite web|url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619730130Ar01001&product=&docdate=19730130&page=10&part=×tamp=97207200|title=VG Arkiv - sidevisning|website=helevg.teknograd.no|accessdate=2010-02-06|archiveurl=https://web.archive.org/web/20111220081747/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619730130Ar01001&product=&docdate=19730130&page=10&part=×tamp=97207200|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619730130Ar01001&product=&docdate=19730130&page=10&part=×tamp=97207200 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-02-06 |arkiv-dato=2011-12-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111220081747/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619730130Ar01001&product=&docdate=19730130&page=10&part=×tamp=97207200 |url-status=yes }}</ref> En undersøkelse foretatt på midten av 1970-tallet viste at det var livssynet og den sosiale bakgrunnen hos medlemmene i abortnemndene som var utslagsgivende for søknadens utfall. Livssituasjonen til den kvinnen som hadde bedt om abort var av mindre betydning.<ref>{{Cite web|url=http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001000026944|title=Dagbladet - Dagbladet for 50 år siden … og 25 år siden (18. mai 2000)}}</ref> Den 30. mai 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-dO714B.html|tittel=Biskopene beklaget steile abortholdninger – det vil ikke KrF gjøre|besøksdato=2019-08-11|fornavn=Robert Gjerde Solveig|etternavn=Ruud|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref> Den tillot fra sin ikrafttredelse 1. desember 1978 abort på sosiale indikasjoner. I både [[Odelstinget]] (22. mai) og [[Lagtinget]] (29. mai 1975) ble lovforslaget bifalt med én stemmes overvekt, i Odelstinget gjorde presidentens [[dobbeltstemme]] utslaget<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Ida Blom & Kari Tove Elvbakken|tittel=Linjer i norsk abortlovgivning og abortpolitikk|publikasjon=Tidsskrift for velferdsforskning|dato=2001|utgave=Hefte1|nummer=1|side=41|sider=30-48|sitat=}}</ref>. Abortloven ble endret i 1978 slik at det er selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke (Lov av 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd).<ref>{{Cite web|url=http://www.lovdata.no/all/nl-19750613-050.html|title=Lov av 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd}}</ref> Abortlovens kjerne er § 2. Her står det hvilke vilkår som må være oppfylt for at et abortinngrep skal være lovlig: Før 12. svangerskapsuke kan kvinnen ta avgjørelsen selv. Etter 12. uke kan abort innvilges av en nemnd, hvis ett av disse kriteriene er oppfylt: * det er fare for kvinnens fysiske eller psykiske helse * kvinnen har en vanskelig livssituasjon * det er stor fare for sykdom hos barnet * graviditeten er et resultat av [[voldtekt]] eller [[incest]] * mor har psykisk sykdom eller psykisk utviklingshemming Loven sier videre at «det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon». Etter 18 uker er abort ikke tillatt, «med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det». Hvis graviditeten har gått så langt at fosteret kan være levedyktig (i dag ned til 22 uker<ref name="NEJM">[http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa1410689 Between-Hospital Variation in Treatment and Outcomes in Extremely Preterm Infants], The New England Journal of Medicine</ref>), kan ikke abort innvilges på noe grunnlag. Det er riktignok ett unntak – hvis moren står i fare for å dø som følge av svangerskapet, kan abort utføres på hvilket som helst stadium i graviditeten.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Snevre artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon