Redigerer Abel Seyler (avsnitt)

== Seylersche Schauspiel-Gesellschaft ==
{{Hoved|Seylersche Schauspiel-Gesellschaft}}

I 1769 etablerte Seyler teatertruppen [[Seylersche Schauspiel-Gesellschaft]]. Teatertruppen bestod til enhver tid av rundt 60 medlemmer, blant dem noen av Tysklands ledende skuespillere slik som [[Konrad Ekhof]], og eget orkester, ballett, husdramaturger, komponister og dramatikere (blant dem Klinger, [[Christoph Martin Wieland|Wieland]], [[Johann Adam Hiller|Hiller]], [[Jiří Antonín Benda|Benda]] oa.). Truppen ble en av Tysklands fremste «vandrende teatertrupper» i perioden 1769–79; i 1769 ble Abel Seyler utnevnt av [[Georg III av Storbritannia|Georg III av Hannover og Storbritannia]] til «direktør for de kongelige og kurfyrstelige hoffskuespillere» i [[Hannover (stat)|Kurfyrstedømmet Hannover]], og i 1771 ble Seyler-teateret invitert til å virke ved hoffet i [[Weimar]] av [[Anna Amalia av Sachsen-Weimar-Eisenach|hertuginne Anna Amalia]], som på denne tiden inviterte en rekke av tidens fremste kunstnere dit ([[Johann Gottfried Herder|Herder]], [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]], [[Friedrich Schiller|Schiller]]). Oppholdet i Weimar tok slutt tre år senere da slottet brant i 1774, og kun kort tid før Goethes inntog ved Anna Amalies hoff i Weimar. Fra 1774 til 1775 virket Seylers teaterkompani som hoffteater i [[Gotha]], og deretter fulgte opphold i [[Dresden]], [[Leipzig]] og [[Frankfurt am Main]]. Frankfurt ble Seyler-kompaniets siste opphold. Reinhard Frost skriver at Seyler-kompaniet med sitt litterært ambisiøse program ikke nådde frem til det brede publikummet i Frankfurt, som var vant med mer folkelig underholdning.<ref>{{cite book |last1=Frost |first1=Reinhard |title=Frankfurter Personenlexikon |date=1996 |url=https://frankfurter-personenlexikon.de/node/1240 |chapter=Seyler, Abel|volume=2}}</ref> Seyler beskrives likevel som grunnleggeren av en seriøs teatertradisjon i Frankfurt.<ref>Albert Richard Mohr (1967). „Abel Seyler und seine Verdienste um das Frankfurter Theaterleben“. I: ''Frankfurter Theater von der Wandertruppe zum Komödienhaus: ein Beitrag zur Theatergeschichte des 18. Jahrhunderts''. Frankfurt am Main: Kramer, s. 66–81.</ref>

En rekke kjente skuespill ble skrevet på oppdrag fra Abel Seyler, bl.a. ''[[Sturm und Drang (skuespill)|Sturm und Drang]]'' av [[Friedrich Maximilian Klinger|Klinger]], som gav navnet til perioden.

Musikkritikeren [[John Warrack]] skriver:
:«Suksessen til Abel Seylers teatertrupp i etterkrigsårene var basert på hans forretningssans, kombinert med en evne til å tiltrekke seg talent, men han ville ikke ha blomstret uten den større respekten som begynte å bli vist reisede teatertrupper i det nye klimaet av interesse for drama og dermed i dramatisk musikk. Seyler var ikke bare i stand til å rekruttere berømte skuespillere som [[Konrad Ekhof]]; i 1769 utnevnte han [[Anton Schweitzer]] som musikalsk leder, med oppdraget å utvide repertoaret med opera.»<ref>John Warrack, ''German Opera: From the Beginnings to Wagner'' (s. 93), [[Cambridge University Press]], 2001, ISBN 0521235324</ref>

Den kjente amerikanske musikkviteren [[Thomas Bauman]] tok sin doktorgrad på Seyler-teaterets historie med avhandlingen ''Music and Drama in Germany: A Traveling Company and Its Repertory'' (University of California, Berkeley, 1977).