Redigerer Abaoji (avsnitt)

===Keiser===
Han utropte seg til keiser, antagelig så tidlig som i 916, og begynte å regjere på kinesisk maner, som keiser Taizu. Han utropte også sin eldste sønn til tronfølger, i pakt med den kinesiske primogeniturregel, og som brudd med kappestriden om ledervervet blant khitanadelen. Han fremmet [[sinifisering]]en av sin stamme og foranlediget [[buddhistiske]], [[daoistiske]] og [[konfuciansk]]e klostre og templer - det første konfucianske tempel blant khitanerne var hans verk. Han grunnla en rekke byer, som for eksempel Shangjing, hvis ruiner befinner seg i prefekturet [[Chifeng]]. Han flyttet i 918 også hovedstaden Dongjing til hovedstaden av [[Bohairiket]], og utbygget befestningene av denne.

Abaoji forordnet en «storskrift» for det khitanske språk, noe som ble promulgert i 920. Denne siniforme skrift var vanskelig i bruk, så han fikk sin lillebror til å utvikle en «småskrift», som var syllabisk og adaptert fra det tyrkiske uighurske alfabet. Abaoji utviklet et todobbelt regjeringssystem, ett for sine nomadiske undersåtter, og et annet for det voksenda abntall [[hankinesere]] (etniske kinesere) i hans herrskapsområde.

Til tross for stadige større og mindre skjermytsler klarte Abaoji å bevare en sameksistens med krigsherrene i det nordlige Kina. Etter at han hadde konsolidert sin makt klarte han å utvide sitt territorium, for det meste på bekostning av dets nomadiske naboer i nord og i vest. Men før han kunne vende sin oppmerksomhet mot sør, døde han den 6. september 962.

Han annen sønn Déguāng (ikke den han selv hadde tenkt seg, men den mer militært orienterte nestemann) overtok som khan, og ble grunnleggeren av [[Liao-dynastiet]], med [[Beijing]] som en av side hovedsteder.