Redigerer Aalborg (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Österågatan i Aalborg - Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426011-125.jpg|miniatyr|Östergatan i Aalborg (fra plansjeverket Nordiska Taflor, utgitt av Albert Bonnier, 1866, ukjent illustratør.]]

I [[folkevandringstiden]] var det hektisk virksomhet med metallarbeid på alle de kritthøydene som utgjør Aalborg – [[Lindholm Høje]], Tranders-høydene<ref>[https://trandershoeje.dk/omraadet/ Tranders høje]</ref> og Hasseris.<ref>[https://web.archive.org/web/20160625033425/http://www.hasserisstuerne.dk/rundtur-i-hasseris.aspx Bydelen Hasseris]</ref> De tre bakkene markerer det mest naturlige overfartsstedet i den østlige Limfjorden, og hadde stor handelsmessig betydning. Lindholm Høje er Danmarks største forhistoriske [[gravplass]], og var i tillegg permanent bebygget i årene 400–1000. I fjorden rant en elv ut på sørbanken (Østerå), og en på nordbanken (Lindholm å). Dette ga meget gunstige havneforhold.

[[Fil:Jernalder kvinnegrav Aalborg.jpg|miniatyr|venstre|200px|Kvinnegrav fra Sønderholm mellom Aalborg og Nibe. [[Romersk jernalder]], ca. 400 evt.]]

Aalborg er en av Danmarks eldste byer. Bydannelsen skjedde rykkvis fra 700 til 1000 evt., med vekslende lag av bygninger og [[dyrket mark|åkermark]] som starter hele fire meter under dagens gatenivå.{{tr}} Den middelalderlige bykjernen ligger på en rekke åser av [[leire]] mellom de gamle utløpene til Vesterå og Lilleå.<ref>Lykke-Andersen, Anne-Lise; Mikkelsen, Jørgen: «Aalborg» i Den ''Store Danske'' på lex.dk. Hentet 4. april 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Aalborg]</ref>

I andre halvdel av 1000-tallet vokste det frem en regulær by. Over Østerå gikk den plankedekkede gaten Algade, ved en antatt elvehavn. På hver side lå en kirke, og graver datert til 995–1025.{{tr}} Omkring 1040 anla kong [[Hardeknut]] (1035–42) myntverk i Aalborg (''Alabu'') og Århus. Også under [[Knut den hellige]] og [[Erik Eiegod]] ble det slått mynt i byen.

Nibe utviklet seg fra rundt 1250 til en konkurrent, men kongen grep inn til fordel for Aalborg mot slutten av middelalderen.<ref>Pajung, Stefan; Kock, Jan; Trap Danmarks redaktion: «Middelalderen i Aalborg kommune» i ''Trap Danmark'' på lex.dk. Hentet 4. april 2024 fra [https://trap.lex.dk/Middelalderen_i_Aalborg_Kommune]</ref> Som handelsby slo Aalborg seg også opp på bekostning av de andre byene langs Limfjorden, da fjordens utløp i [[Nordsjøen]] sandet til og var stengt mellom 1100-tallet og 1825.<ref>Lykke-Andersen, Anne-Lise; Mikkelsen, Jørgen: «Aalborg» i Den ''Store Danske'' på lex.dk. Hentet 4. april 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Aalborg]</ref>

I perioden 1240–1250 etablerte [[Franciskanerorden]]en seg med et gråbrødrekloster ved Algade, trolig viet til Sta. Katerina av Alexandria og beliggende nær havnen i Østerå, mens fransiskanerklosteret i Ribe fra 1232 er Danmarks eldste.<ref>[https://nordjyskemuseer.dk/graabroedreklosteret-i-aalborg/ Gråbrødreklosteret i Ålborg]</ref> Ålborgs kloster ble stengt i 1530, altså allerede før [[reformasjonen]]. Byens tredje kloster, det delte munke- og nonneklosteret [[Helligåndsklosteret]], ble stiftet i 1451 for å hjelpe syke, foreldreløse og fattige, og omgjort til [[sykehus]].

Bondeopprørerne under [[skipper Clement]] inntok byen under [[grevefeiden]] og slo [[Christian III av Danmark og Norge|Christian IIIs]] hær ved Svendstrup like sør for Aalborg i 1534. Som [[hevn]] ble Aalborg ble brent ned til grunnen av den nye kongens [[leiesoldat|leietropper]] på høsten samme år. [[Reformasjonen]] i 1536 satte en stopper for Danmarks og Aalborgs katolske kirke- og klosterliv.

[[Fil:Aalborghus Slot, 29 april 2008, billede 6.jpg|miniatyr|300px|[[Aalborghus]] sett fra sørøst. {{Byline|Västgöten}}]]
[[Fil:Aalborg Station, Photo 1, Aalborg.jpg|miniatyr|300px|Aalborg jernbanestasjon (2018).]]
[[Fil:Aalborg 2010 - 114 ubt.JPG|miniatyr|300px|Utsikt mot [[Limfjorden]] med [[Jernbanebroen over Limfjorden|jernbanebroen til venstre]].]]

Kjøpmanns- og handelsforeningen ''Guds Legems Laug'' ble opprettet i 1481, etter lang tids handel med [[hanseat]]ene. Gammeltorv fra ca. 1300 vitner om rikdommen fra denne handelen, likeså den mektige gotiske steinkirken [[Budolfi kirke|Skt. Budolfi]].

I århundrene som fulgte, vokste Aalborg gradvis fram på det rike [[sildefiske]]t rundt Jylland, som fikk et særlig sterkt oppsving fra 1680-årene.

[[Andre verdenskrig i Danmark|Da tyskerne okkuperte Danmark 9. april 1940]], handlet det i stor grad om å kontrollere dansk [[infrastruktur]], så ikke de allierte kunne angripe Tyskland nordfra. Snart begynte tyskerne å utvide [[flyplass]]ene rundt Aalborg. Den kommunale lufthavnen ved [[herregård]]en Rødslet nordvest for byen ble sterkt utbygd, og dekket til sist 20 km² under navnet ''Flugplatz Aalborg West''. Sammen med flyplassene ''Aalborg Öst'' og ''Aalborg See'' («Ålborg sjø») var dette ved frigjøringen i mai 1945 [[Nordeuropa]]s største lufthavn. Britene prøvde flere ganger å bombe den, så tyskerne la ammunisjonslageret som tilhørte ''Aalborg West'' på åpen mark mellom Birkelse og Aabybro, [[kamuflasje|kamuflert]] som en helt vanlig landsby. Denne var en diger [[kulisse]] av tre, men ovenfra så den ut som en virkelig landsby. Den ble revet igjen etter krigen, men historien om den har holdt seg.<ref>[https://www.historie-online.dk/nyheder-og-aktiviteter-2-2/den-falske-landsby-og-flugplatz-aalborg-west «Den falske landsby og ''Flugplatz Aalborg West''», ''historieonline.dk]</ref>