Redigerer ADHD hos voksne (avsnitt)

==Patofysiologi==
I løpet av de siste 10 årene har forskningen på ADHD akselerert kraftig. Det er ingen enkelt, enhetlig teori som forklarer årsaken til ADHD, og forskning pågår.

Det blir stadig mer akseptert at personer med ADHD har problemer med hva nevropsykologer kaller "eksekutivfunksjoner". Hos mennesker, er disse funksjonene antatt å ligge i frontallappene. De gjør oss i stand til å huske oppgaver som må utføres, organisere oss for å utføre disse oppgavene, vurdere konsekvensene av handlingene, prioritere tanker og handlinger, holde orden på tiden, være klar over vår interaksjon med våre omgivelser, sortere ut konkurrerende stimuli og tilpasse seg skiftende situasjoner. De gjør oss også i stand til å bedømme hva som er "riktig" eller "korrekt" i motsetning til hva som er "galt" eller "ukorrekt".

Eksekutivfunksjoner i frontallappene antas å være knyttet til resten av hjernen ved hjelp av prefrontal cortex. Denne delen av hjernen er involvert i arbeidshukommelsen og er knyttet til det limbiske system som styrer våre grunnleggende følelser av frykt, sinne og glede, og det spiller også en viktig rolle i dannelsen av langtidshukommelse. Nucleus accumbens er en del av hjernen som er involvert i våre interne belønningssystemer, og den lar oss å føle glede, suksess, eller tilfredsstillelse som svar på bestemte stimuli. Mange av disse forbindelsene er via dopaminerge baner. For eksempel virker kokain og amfetamin direkte på denne delen av hjernen for å stimulere dopaminsekresjon, noe som gir brukerne en euforisk følelse.

Flere forskningsprosjekter basert på strukturelle og / eller funksjonelle bildeteknikker, sentralstimulerende stoffer og psykologiske tiltak har identifisert endringer i dopaminerge og adrenerge veier for personer med ADHD. Spesielt områder av prefrontal cortex synes å være mest berørt. Dopamin og noradrenalin er nevrotransmittere som spiller en viktig rolle i hjernens funksjon. Hos ADHD-pasienter er transportørene for dopamin og noradrenalin overaktive, og dopamin og noradrenalin fjernes fra synapsene mye raskere enn hos normale individer. Dette er antatt å øke latenstid for prosessering og reduserer arbeidshukommelsen. Som en analogi har personer med ADHD problem med søkemotoren i hjernen, rådataene (kunnskap) lagres i hjernebarken, men tilgangen til dem, prioriteringen, syntetisering av dem og holde det hele i tankene er problematisk. {{Trenger referanse|date=juni 2009}}

Sentralstimulerende midler, slik som metylfenidat og amfetamin virker på disse nevronene ved å øke tilgjengeligheten av dopamin og noradrenalin for overføring av nerveimpulser.  Metylfenidat virker ved å blokkere dopamin og noradrenalin-transportører, og dermed bremse tempoet som disse nevrotransmitterne fjernes fra synapsene. Amfetamin fungerer på en lignende måte, men øker også utskillelsen av disse nevrotransmitterene i den synaptiske spalten ved midlertidig å reversere opptaksprosessen.