Redigerer ADHD (avsnitt)

== Behandling ==
Hovedmålsetningene med behandling er å redusere symptomene på ADHD, øke funksjonsnivået på viktige livsområder og hindre utvikling av nye problemer sekundært til ADHD. Som regel vil behandling omfatte en kombinasjon av flere tiltak samtidig: Medikamentell behandling, atferdsorientert behandling (barn), [[psykoedukasjon]], og tilrettelegging på skole/arbeidsplass og i hjemmet.<br />
En langvarig studie i USA («MTA-studien») viste at medikamentell behandling forbedrer symptomer og skoleprestasjoner hos barn med ADHD. Atferdsorientert behandling alene ga liten effekt, mens medikamentell behandling og atferdsorientert behandling i kombinasjon ga best effekt.

{{Refimprovesect}}

=== Medisinering ===
[[Fil:Ritalin.jpg|miniatyr|Ritalin-tabletter som inneholder 10 mg [[metylfenidat]].]]
Medisiner for å behandle symptomene på ADHD er sentralstimulerende midler som [[metylfenidat]] ([[Ritalin]], [[Equasym/Equasym depot]] og [[Concerta]]), og atomoksetin ([[Strattera]]). I enkelte tilfeller benyttes også amfetaminsulfat ([https://web.archive.org/web/20070813180237/http://www.helsetilsynet.no/templates/LetterWithLinks____5436.aspx Dexamin]) eller lisdeksamfetamin (Elvanse i Europa, Vyvanse i USA), en inaktivt prodrug med en gradvis enzymatisk aktivering av deksamfetamin.<ref>{{kilde www |url=http://www.felleskatalogen.no/medisin/elvanse-shire-pharmaceutical-contracts-ltd-588199 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-01-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20170202015135/http://www.felleskatalogen.no/medisin/elvanse-shire-pharmaceutical-contracts-ltd-588199 |arkivdato=2017-02-02 }}</ref> De tradisjonelle Ritalin-tablettene har en virketid på tre-fire timer, og må derfor tas flere ganger daglig. Depot-preparat fungerer slik at medisinen trekkes jevnlig ut av kapselen gjennom flere timer. Equasym depot har en virketid på ca. 8 timer, og Concerta har virketid ca. 12 timer. <br />Strattera har en virkemåte som likner mer på [[antidepressiva]] av [[SSRI]]-typen, og har derfor mer langvarig effekt.<ref>http://www.felleskatalogen.no/</ref> <br />I mange tilfeller vil behandling med Metylfenidat eller atomoksetin gi god symptomlindring også for tilleggslidelsene, men av og til kan det være nødvendig også å benytte mer spesifikke medikamenter, eller psykologiske behandlingsmetoder for å mestre disse.

Den kliniske erfaringen med metylfenidat strekker seg over mer enn 80 år, og en kjenner derfor godt til både effekt og bivirkninger av preparatet. Atomoksetin er et relativt nytt middel, og både effekt og bivirkningsprofil er derfor mer usikker. Det er kjent at medikamentet hos enkelte kan forårsake sjelden, men alvorlig leverskade. Det er derfor svært viktig å monitorere leverfunksjon med blodprøver den første tiden etter oppstart med medikamentet. Flere studier og klinisk praksis kan tyde på at Metylfenidat gir bedre symptomlindring ved sterk motorisk uro, mens atomoksetin kan gi tilstrekkelig effekt dersom konsentrasjon og/eller prosessering av informasjon er hovedproblemet.

[[Klonidin]] kan bedre symptomer på ADHD, sammenlignet med [[placebo]]<ref>[http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/psykisk-helse/adhd-hvilken-behandling-virker Helsebiblioteket - ADHD: hvilken behandling virker?] Besøkt 27. mars 2016</ref>, men ingen vet sikkert om forskjellen er av betydning for pasienten. Behandling med Klonidin kan medføre lav hjertefrekvens.<ref>[http://legemiddelhandboka.no/Generelle/64486 Norsk legemiddelhåndbok - L8.7.3 Klonidin] {{Wayback|url=http://legemiddelhandboka.no/Generelle/64486 |date=20160407041150 }} Besøkt 27. mars 2016</ref>

=== Psykoterapi ===
Undersøkelser generelt, viser til at kombinasjonen av [[metylfenidat]] og atferdsterapi ser ut til å fungere bedre enn atferdsterapi alene for å redusere symptomer og endre atferd hos barn med ADHD.

En randomisert kontrollert undersøkelse fra 2012<ref>http://www.biomedcentral.com/1471-244X/12/30/ 2012</ref> viste at kognitiv atferdsterapi fører til betydelig og vedvarende symptomreduksjon hos voksne, også uten medikamentell behandling. I denne undersøkelen utgjorde ikke tilleggsbehandling med medikamenter noen vesentlig forskjell i bedringen (sammenlignet med placebo eller narremedisiner).

En annen studie fra 2013 viste at barn som mottok en spesifikk form for atferdsterapi (child-focused behavioral activation therapy), profitterte i form av bedre skoleprestasjoner og færre ADHD-symptomer.<ref>[http://link.springer.com/article/10.1007/s10880-012-9307-2 kilde]</ref>.

Den britiske psykiateren [[Tim Kendall]], som utviklet NICE-nasjonale retningslinjer for ritalin-behandling av ADHD-diagnostiserte pasienter, hevdet i september 2012, at medikamenter ikke er spesielt effektivt ved milde og moderate former for ADHD, og at de kun bør administereres ved alvorlige former for ADHD. Han hevdet også at det først og fremst bør fokuseres på atferdsmessige tiltak fremfor medisinering ved milde og moderate former for ADHD.<ref>([http://www.thestar.co.uk/news/health/ritalin-drug-should-only-be-used-in-severe-cases-says-doctor-1-4955603 kilde] {{Wayback|url=http://www.thestar.co.uk/news/health/ritalin-drug-should-only-be-used-in-severe-cases-says-doctor-1-4955603 |date=20160305011255 }}</ref>

=== Kosthold ===
For noen kan omlegging av kostholdet være en viktig faktor i behandlingen av ADHD hvis man har fått påvist proteinintoleranse ([[hyperpeptiduri]]). Peptider (korte kjeder av aminosyrer) skapes når proteiner spaltes i fordøyelsesystemet. Man er ved proteinintoleranse ikke i stand til å bryte ned melke-proteinet [[kasein]] eller hvete-produkt-proteinet [[gluten]]. Den norske legen [[Karl Ludvig Reichelt (1933)|Karl Ludvig Reichelt]] har vært sentral i forskningen om peptidenes virkning i kroppen. [[Proteinintoleranse]] er i tillegg assosiert med andre diagnoser enn ADHD.<ref>[http://www.npif.no/index.php/proteinintoleranse Npif.no: ''Proteinintoleranse''] {{Wayback|url=http://www.npif.no/index.php/proteinintoleranse |date=20160407112937 }} Besøkt 27. mars 2016</ref>

Noen rapporterer at å bruke [[omega-3 fettsyrer]] har god virkning på ADHD-symptomer.<ref>[http://forskning.no/sykdommer/2013/04/omega-3-fjerner-adhd-symptomer Forskning.no. ''Omega 3 fjerner ADHD-symptomer''] Besøkt 27. mars 2016</ref>

=== Fysisk aktivitet ===
Fysisk aktivitet kan også ha en god effekt på ADHD-symptomer.<ref>[https://dspace.mah.se/bitstream/handle/2043/17371/EXAMENSARBETE%20-%20EFFEKTEN%20AV%20FYSISK%20AKTIVITET%20F%D6R%20SYMPTOM%20HOS%20INDIVIDER%20MED%20ADHD.pdf?sequence=2 ''Effekten av fysisk aktivitet som et symptom hos individer med ADHD''. PDF-fil. Juni 2014.] Besøkt 1. april 2016</ref> Mange rapporterer at dette har en gunstig virkning på indre uro og fysisk rastløshet.

=== Sosial ferdighetstrening ===
Utvikling og styrking av [[sosiale ferdigheter]] kan være en viktig faktor for å mestre hverdagen med ADHD. Mange med ADHD kan ha avvikende eller svake sosiale ferdigheter som kan gjøre det vanskelig å få ønsket innpass i forskjellige sosiale nettverk. En stor grunn til de sosiale problemene er mangel på evnen til å konsentrere seg.<ref>[https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD008223.pub2/full Social skills training for Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) in children aged 5 to 18 years] Cochrane Library. Ole Jakob Storebø, Maria Skoog, Dorte Damm, Per Hove Thomsen, Erik Simonsen, Christian Gluud (2011)</ref>