Redigerer A.E. van Vogt (avsnitt)

=== Kritikk og ros ===

Kollegaen [[Philip K. Dick]] har sagt at det var van Vogts historier som fikk ham til å fatte interesse for sjangren. Det var for hans vedkommende formidlingen av noe som var større enn det hovedpersonene visste, at der foregikk noe mere enn det som sto skrevet.

En annen kollega (Paul Di Filipo) har skrevet at: «Van Vogt alltid visste nøyaktig hva han skrev. Der er knapt et unødig ord i historiene... Opplegget er et under av puslespillbiter som ofte ender i overraskelser og sjokk, ekte [[paradigmeskifte]]r, som er av det vanskeligste for en forfatter – -.» Mens skribent og kritiker Damon Knight som 23-åring i 1945 skrev at «van Vogt er ingen [[gigant]] så ofte som det hevdes. Han er bare en [[pygme]] som bruker en kjempeskrivemaskin». På det tidspunkt var han ikke klar over Vogts arbeidsmetoder, blant annet at han fant mye as sin inspirasjon i drømmer. I en uttalelse fra 1974 virker det som Knight til en viss grad hadde revidert sin tidligere kritikk: «Dette forklarer en god del hva historiene angår, og  tyder på at det ikke har noen hensikt å kritisere dem etter tradisjonelt mønster. Dersom fortellingene har drømmeaktige kvaliteter som gir sterke leseopplevelser, er fravær av ordinær struktur trolig av mindre betydning».<ref>[http://www.depauw.edu/sfs/backissues/3/notes3.htm Notes, Reports, and Correspondence - DePauw University]</ref>

I gullalderen var ikke alle forfattere så nøye på detaljer av vitenskapelig karakter. Historien var viktigere. Likevel har van Vogts bøker blitt kanskje mere kritisert enn andre.
* I ''Cosmic Encounter'' var ett resultat av et fremmed romskipshavari at temperaturen sank til minus 50 000 grader, altså langt under [[det absolutte nullpunkt|absolutt null]].
* Tittelen på samlingen ''M33 in Andromeda'' er ukorrekt: M33 er i [[Triangulum(stjernebilde)|Triangulum]], mens M31 ([[Andromedatåken]]) er i stjernebildet [[Andromeda (stjernebilde)|Andromeda]] 
* Novellen ''Vault of the Beast'' er et poeng det «høyeste [[primtall]]». Allerede i [[gresk antikk|den greske antikken]] ble det vist at primtallrekken er uendelig.