Redigerer Øystein Sunde (avsnitt)

=== 1970–1975: Gjennombrudd og tidlig karriere ===
Etter ett år med overtalelser sørget Mikkel Aas i Norsk Phonogram i [[1970]] for at Sunde kunne spille inn en [[Musikkalbum|langspillplate]] som soloartist på CBS-etiketten.<ref name=":8">P4 – ''Øystein Sundes krønike'' Episode 2 (1996)</ref> Først kom singelen «Jaktprat»/ [[Super-SS-Rally-GT-Fastback-Hardtop-Sprint|«Super-SS-Rally-GT-Fastback-Hardtop-Sprint»]], og solgte meget bra.<ref name=":6" /> Debutalbumet ''[[1001 fnatt]]'' ble lansert i september<ref>{{Kilde bok|tittel=Spilltid|etternavn=Aas|fornavn=Mikkel|utgiver=Macta|år=2007|isbn=978-82-997471-0-3|utgivelsessted=Norge|sider=328|kapittel=Med lydens hastighet – Øystein Sunde|sitat=}}</ref> og solgte etter hvert til [[Salgstrofeer i musikkbransjen|diamant]], og endte opp med en fjerdeplass på [[VG-lista]].<ref>{{Kilde www|url=http://lista.vg.no/artist/oeystein-sunde/album/1001-fnatt/3238|tittel=VG-lista - Øystein Sunde / 1001 fnatt|besøksdato=2016-11-06|verk=lista.vg.no}}</ref> Sunde fikk være med på det årets [[Nyttårsaften|nyttårssending]] på [[NRK]], med [[Rolv Wesenlund]] som [[programleder]], der han fikk synge tre viser.<ref>NRK – ''Og takk for det nye'' (31.12.1970)</ref> Én av sangene var [[Skreppa mi er bra, esse|«Skreppa mi er bra, esse»]] - en låt som endte opp som singel i [[1971]].<ref>{{Kilde www|url=http://lista.vg.no/artist/oeystein-sunde/singel/skreppa-mi-er-bra-esse/873|tittel=VG-lista - Øystein Sunde / Skreppa mi er bra esse|besøksdato=2016-11-06|verk=lista.vg.no}}</ref> Denne fikk en del kritikk og ble til slutt bannlyst i NRK [[radio]], og ble droppet fra den påfølgende LP-en ''[[Det året det var så bratt]]'' samme år.<ref>{{Kilde www|url=http://www.spinner.no/oystein_sunde/plateutgivelser/2_bratt.htm|tittel=Det året det var så bratt|besøksdato=2016-11-06|verk=www.spinner.no}}</ref> Dette albumet ble forøvrig en av Sundes største suksesser på [[70-årene|70-tallet]], og det satte en foreløpig uslått rekord til å være det norskproduserte albumet som lå lengst på toppen av VG-lista – 16 uker.<ref name=":9">{{Kilde bok|tittel=Spilletid|etternavn=Aas|fornavn=Mikkel|utgiver=Macta|år=2007|isbn=978-82-997471-0-3|utgivelsessted=Norge|sider=330|kapittel=Med lydens hastighet – Øystein Sunde|sitat=}}</ref>

Sommeren 1971 ble Sunde hyret inn av [[Jørg-Fr. Ellertsen|Jørg Fr. Ellertsen]] til å bli med i oppsetningen ''Sommerens musikalske stjerneshow'' sammen med [[Hanne Krogh]], [[Ivar Medaas]], [[Tore Torell]] og [[Kjell Vidars]] orkester.<ref>{{Kilde www|url=http://www.spinner.no/forestillinger/1971_stjerneshow.htm|tittel="Sommerens musikalske stjerneshow"|besøksdato=2016-11-06|verk=www.spinner.no}}</ref> Dette var Sundes første [[Profesjonell|profesjonelle]] turné, og det skjedde etter han avbrøt [[Utdannelse i Norge|utdannelsen]] sin på Schous tekniske institutt.<ref name=":8" />

Samme året hadde Sunde, sammen med blant andre Finn Kalvik og Lillebjørn Nilsen, deltatt på en [[Vise og lyrikkfestivalen i Haugesund 1971|vise- og lyrikkfestival]] i [[Haugesund]]. Nilsen hadde spurt de øvrige om de kunne spille gitar for ham siden han hadde brukket armen på sykkeltur i [[Danmark]] i forkant av [[Festival|festivalen]].<ref name=":8" /> Dette skulle ende opp som et lykketreff, siden disse tre fant tonen som en [[trio]] på scenen og høstet suksess med to turneer landet rundt på 70-tallet under titlene ''Det viser seg'' (1972)<ref>{{Kilde www|url=http://www.spinner.no/forestillinger/1972_det-viser-seg.htm|tittel=Øystein Sunde, Lillebjørn Nilsen og Finn Kalvik: "Det viser seg"|besøksdato=2016-11-06|verk=www.spinner.no}}</ref><ref name=":25">{{Kilde artikkel|forfatter=Helge Stavik|tittel=Vi gjør det enkelt – derfor har vi suksess|publikasjon=Fædrelandsvennen|url=|dato=18.02.1972|side=7|sitat=}}</ref> og ''Vi viser oss igjen'' (1974).<ref>{{Kilde www|url=http://www.spinner.no/forestillinger/1974_vi-viser-oss-igjen.htm|tittel=Øystein Sunde, Lillebjørn Nilsen og Finn Kalvik: "Vi viser oss igjen"|besøksdato=2016-11-06|verk=www.spinner.no}}</ref> Innspillinger fra visefestivalen endte opp i både fjernsynet<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/flimra/FBUA07004071/01-10-1971|tittel=NRK TV - Se Flimra|besøksdato=2016-11-06}}</ref> og på dobbelt-LP-en med [[Vise og lyrikkfestivalen i Haugesund 1971|samme navn]] som festivalen.<ref name=":6" /><ref>{{Kilde www|url=http://rogalyd.no/utgivelse/vise-og-lyrikkfestivalen-haugesund-1971|tittel=Vise- og lyrikkfestivalen Haugesund 1971 {{!}} Rogalyd|besøksdato=2016-11-06|verk=rogalyd.no}}</ref> Mot slutten av året dro Sunde til Nashville for å møte Chet Atkins – et av hans største forbilder. I løpet av oppholdet ble Sunde opplært i forskjellige gitarteknikker og finurligheter han har hatt nytte av siden.<ref name=":8" /><ref name=":10">NRK1 – ''Øystein Sunde: Med god avstand til bilen bak'' (26.12.2010)</ref><ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/da-capo/FKUN02000693/30-03-1993#t=12m58s|tittel=NRK TV - Se Da Capo!|besøksdato=2016-11-07}}</ref>

Etter noen utskiftninger i orkesteret skulle Christiania Fusel & Blaagress i studio for å gi ut langspillplate i 1972. ''[[Som varmt hvetebrød i tørt gress]]'' het albumet, og ble nominert til [[Spellemannprisen]]. På albumet er [[Fanitullen|«Fanitullen»]] med [[Einar Mjølsnes]] på [[hardingfele]] inkludert – en [[Slått (musikk)|slått]] som skulle bli [[Kjenningsmelodi|kjenningsmelodien]] til radioprogrammet ''[[Norsktoppen]]'' i en årrekke.<ref name=":9" /> Dette var også en av de første gangene en artist eller et band i Norge hadde satt elektrisk gitar og [[Trommesett|trommer]] til [[folkemusikk]],<ref name=":11">{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/6-x-70/FKUN15000696/10-08-1996|tittel=NRK TV - Se 6 x 70|besøksdato=2016-11-06}}</ref> noe som blant annet bandet [[Folque]] som Sunde [[Produksjon|produserte]] skulle følge opp med.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/a33ac4f97260dae59cc9c6f44ba17b98?index=1#129|tittel=Du må'kke komme her og komme her|etternavn=Sunde|fornavn=Øystein|utgiver=Ex Libris|år=1997|isbn=82-7384-621-0|utgivelsessted=Norge|sider=127|kapittel=Historikk|sitat=}}</ref> En liveversjon av «Mamma vi’kke ha» ble også inkludert, som eneste [[Fonogram|innspilling]] med originalbesetningen til bandet på albumet.

1972 var også året der Sunde, sammen med [[Grethe Kausland]], ble introdusert til [[Dizzie Tunes]] som hadde behov for en erstatter av [[Wenche Myhre]] og Ivar Medaas som støttespillere til gruppen.<ref name=":8" /> [[Samarbeid]]et endte opp i tre forestillinger på to år – ''… på scenekanten'' (1972),<ref>{{Kilde www|url=http://www.spinner.no/forestillinger/1972_scenekanten.htm|tittel=Dizzie Tunes, Grethe Kausland og Øystein Sunde: "...på scenekanten"|besøksdato=2016-11-06|verk=www.spinner.no}}</ref> ''… på go'foten'' (1973)<ref>{{Kilde www|url=http://www.spinner.no/forestillinger/1973_gofoten.htm|tittel=Dizzie Tunes, Grethe Kausland og Øystein Sunde:  "...på go'foten"|besøksdato=2016-11-06|verk=www.spinner.no}}</ref> og ''På go'fot med katta'' (1973).<ref>{{Kilde www|url=http://www.spinner.no/forestillinger/1973_gofot_med_katta.htm|tittel=Dizzie Tunes, Grethe Kausland og Øystein Sunde: "På go'fot med Katta"|besøksdato=2016-11-06|verk=www.spinner.no}}</ref> Det var på disse turneene at Sunde ble opplært av [[Yngvar Numme]] i hvordan man skulle te seg på en scene. Sunde var vant til å lete etter [[Plekter|plektere]] og andre ting mellom låtene på viseklubber, og dette fungerte ikke i en stramt regissert forestilling som krevde scenisk [[disiplin]].<ref name=":8" /> 1972 gav Sunde forøvrig ut sin første visebok - ''Viser uten slips''.<ref>{{Kilde www|url=http://www.spinner.no/oystein_sunde/viseboker/viser-uten-slips.htm|tittel=Viser uten slips|besøksdato=2016-11-06|verk=www.spinner.no}}</ref>

Etter å ha etablert seg som soloartist i Norge så Sunde seg til [[Sverige]] i [[1973]]. Resultatet var en langspillplate med sanger fra de to første albumene i [[Svensk|svensk språkdrakt]], signert sportskommentatoren Åke Strömmer,<ref>Omslaget til LP-en ''Sunderfundigheter'' (Philips 6317 012)</ref> og Sunde på svensk [[Vokalist|vokal]]. Albumet het ''[[Sunderfundigheter]]'' og ble møtt med svake salgstall.<ref name=":12">{{Kilde bok|tittel=Spilletid|etternavn=Aas|fornavn=Mikkel|utgiver=Macta|år=2007|isbn=978-82-997471-0-3|utgivelsessted=Norge|sider=331|kapittel=Med lydens hastighet – Øystein Sunde|sitat=}}</ref>

Samme år skulle [[The Walt Disney Company|Disney]] lansere [[Film|filmen]] ''[[Robin Hood (film, 1973)|Robin Hood]]'', og Sunde ble spurt om å låne stemmen sin til figuren Allan i filmen.<ref name=":1" /><ref>NRK1 – ''Absolutt norsk'' (20.07.2002)</ref> Siden Sunde var tilhenger av den originale stemmeskuespilleren, [[Roger Miller]],<ref>NRK1 – ''Beat for beat'' (02.02.2001)</ref> takket han ja til [[Lønnsarbeid|jobben]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.rockipedia.no/artister/oystein_sunde-63460/|tittel=Øystein Sunde « Rockipedia|besøksdato=2016-11-07|etternavn=Rockheim|språk=nb-NO|verk=Rockipedia|arkiv-dato=2019-09-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190904175437/https://www.rockipedia.no/artister/oystein_sunde-63460/|url-status=yes}}</ref> Han var også [[Voiceover|fortellerstemmen]] i [[Robin Hood (album)|LP-versjonen]] av filmen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/Various-Historien-Og-Sangene-Fra-Filmen-Walt-Disney-Productions-Robin-Hood/release/3192227|tittel=Various - Historien Og Sangene Fra Filmen Walt Disney Productions' Robin Hood|besøksdato=2016-11-06|verk=Discogs}}</ref>

August samme år sendte [[NRK1|NRK TV]] det tre kvarter lange konsertopptaket ''Bridge, bratsj, fille-bom-bom-bom''<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/program/FUHA01003673/bridge-bratsj-fille-bom-bom-bom|tittel=NRK TV - Se Bridge, bratsj, fille-bom-bom-bom|besøksdato=2016-11-06}}</ref> med Sunde. Hovedtyngden av de [[Kringkasting|kringkastede]] sangene ble grunnstammen for det neste hovedalbumet hans, titulert ''[[Ikke bare tyll]]'' og utgitt februar året etter.<ref name=":12" /> Albumet inkluderte ikke bare [[Humor|humoristiske]] tekster som han var blitt kjent for, men også noen spor som viser en seriøs side av [[Sangtekstforfatter|tekstforfatteren]] Sunde.<ref name=":13">{{Kilde avis|tittel=Øystein Sunde: «Sundes 5 første»|avis=VG|url=http://www.vg.no/rampelys/musikk/musikkanmeldelser/oeystein-sunde-sundes-5-foerste/a/10068440/|besøksdato=2016-11-06}}</ref> Salgstallene endte opp på 8 000,<ref name=":6" /> kontra ''Det året det var så bratt'' sine 44 000.<ref>{{Kilde www|url=http://www.spinner.no/oystein_sunde/plateutgivelser/2_bratt.htm|tittel=Det året det var så bratt|besøksdato=2016-11-06|verk=www.spinner.no}}</ref> Albumet var for øvrig Sundes første på [[Philips Records|Philips]]-etiketten.<ref name=":12" />

Senere samme året produserte [[Svein Erik Børja]] fra NRK Sundes neste album – ''[[Klå]]''.<ref>{{Kilde www|url=http://www.spinner.no/oystein_sunde/plateutgivelser/5_klaa.htm|tittel=Klå|besøksdato=2016-11-07|verk=www.spinner.no}}</ref> Dette var Sundes hittil eneste rene [[Instrumental|instrumentalalbum]], og et Sunde ikke setter høyt.<ref name=":10" /> Salget var enda dårligere enn det foregående,<ref name=":12" /> og det ble få spillejobber for artisten, men ble likevel nominert til en Spellemannpris.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/spellemannprisen/FUHA00002575/15-03-1975|tittel=NRK TV - Se Spellemannprisen 1974|besøksdato=2016-11-06}}</ref> I et intervju med [[TV 2]] i [[2005]] fortalte Sunde at på midten av 70-tallet var det ikke populært med humoristiske viser og instrumentalnumre, da alle visesangere skulle synge røde kampsanger og [[Politikk|politiske]] [[Protestsang|protestviser]].<ref>TV 2 – ''God morgen, Norge'' (30.12.2005)</ref> Dette gjorde at når Sunde ikke turnerte med andre måtte ta til takke med [[Fornøyelsespark|tivolikonserter]] og lignende.<ref name=":11" />

Han følte seg ikke helt ferdig med Sverige og deltok blant annet på ''[[Visfestivalen i Västervik]]'' i [[1975]], og noen av opptredene hans ble tatt opp og utgitt på LP-en med [[Visfestivalen i Västervik|samme navn]] som festivalen.<ref name=":6" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.rockipedia.no/utgivelser/visfestivalen_i_vastervik_live_i_slott-28029/|tittel=Visfestivalen i Västervik: Live i Slottsruinen « Rockipedia|besøksdato=2016-11-07|dato=1974-11-30|etternavn=Rockheim|språk=nb-NO|arkiv-dato=2016-11-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161109221406/https://www.rockipedia.no/utgivelser/visfestivalen_i_vastervik_live_i_slott-28029/|url-status=yes}}</ref> På høstparten gav han ut ytterligere et album i nabolandet, denne gangen i [[Norsk|norsk språkdrakt]]. Flere av låtene var nye, noen var gamle og i tillegg var det noen [[Fonogram|nyinnspillinger]] av gamle låter i lavere [[tempo]] så [[Svensker|svenskene]] skulle forstå hva han sang.<ref name=":12" /> Albumet het ''[[Hurtbuller i hvit saus]]'' og inkluderte en sang av [[Shel Silverstein]] – [[I Got Stoned and I Missed It|«I Got Stoned and I Missed It»]] med norsk [[gjendiktning]]. Dette sporet ble oversatt til [[Jeg ble full og gikk glipp av hele greia|«Jeg ble full og gikk glipp av hele greia»]], og på grunn av manglende godkjenning av gjendiktningen blant rettighetshaverne, måtte albumet trekkes tilbake med umiddelbar virkning.<ref>P4 – ''Øystein Sundes krønike'' Episode 3 (1996)</ref>

Januar 1975 var den eneste gangen Sunde valgte å delta i musikkonkurransen ''[[Melodi Grand Prix 1975|Melodi Grand Prix]]'' med visen [[En enkel sang|«En enkel sang»]] i samarbeid med [[Benny Borg]],<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/FUHA00001075/25-01-1975#t=5m42s|tittel=NRK TV - Se Melodi Grand Prix 1975 - norsk finale|besøksdato=2016-11-06}}</ref> og senere på våren gikk ''Fotspor i havet'' i fjernsynet – et humoristisk program med Sunde og Finn Kalvik på hyttetur.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/program/FUHA01004774/fotspor-i-havet|tittel=NRK TV - Se Fotspor i havet|besøksdato=2016-11-06}}</ref>