Redigerer Øvre mellomrhindal (avsnitt)

== Kulturlandskapets historie ==
Det har vært bosettinger på terrassene langs hele ruten siden sist istid.<ref name="UNESCO">[http://whc.unesco.org/en/list/1066 UNESCOs begrunnelse ved oppføringen av Øvre mellomrhindal]</ref> Romerne erobret området i første århundret. En militær transportvei ble bygget langs venstre elvebredd, mellom militære festninger og leirer. Rhinen var i denne perioden også viktig skipsled som forbandt [[Nord-Europa]] med [[Alpene]] og landene ved [[Middelhavet]].
 
Da romerne forlot området på 400-tallet, ble deres bosettinger overtatt av de [[Frankisk|frankiske kongene]] og det meste av området fra [[Bingen]] til [[Koblenz]] forble [[krongods]] til langt ut i [[karolingertiden]]. Fra 800-tallet og til 1300-tallet ble området overført fra monarkene til andre, særlig til kirken og kirkelige ordener. 

Ved delingen av [[Karl den store|Karl den stores]] rike i 842/843 ble landet på elvens venstre bredd lagt til [[Lothars rike]], det midterste av de tre delene. Øvre Mellomrhindal fortsatte som kjerneområde for den kongelige makt inntil valget av [[Konrad III av Det tysk-romerske rike|Konrad III]] i 1138. Med dette valget fulgte ytterligere deling av området. Landområder ble fordelt mellom [[Kurfyrste|kurfyrstene]] i [[Köln]], [[Mainz]] og [[Trier]] og medlemmer av hoffet. Mellom Bingen og Koblenz ble det oppført ca. førti slott. Slottene var maktsymboler, men fungerte også som tollstasjoner langs en trafikkert handelsrute. Byer som [[Boppard]] og [[Oberwesel]] strevet med å opprettholde sin uavhengighet, noe som vises ved restene av forsvarsmurene som omga dem.

Øvre Mellomrhindal var senere et kjerneområde for [[Det tysk-romerske rike]] og fire av kurfyrstene hadde eiendommer i området.<ref name="UNESCO" /> 

[[Bacharach]] var sentrum for handelen med vin i senmiddelalderen. Det har vært dyrket vin i dalen siden romertiden og på 1000-tallet begynte næringen å ekspandere. Vinområdene var på 1600-tallet ca. 3 000 hektar, fire ganger så meget som idag. Tredveårskrigen medførte fall i vinproduksjonen. 

Fra 1300- til 1500-tallet blomstret kunst- og kulturlivet i dalen, blant annet under innflytelse fra Øvre Rhinen ([[Strasbourg]]) og Nedre Rhinen (Köln). Gotiske mesterverker som [[Wernerkapellet]] over Bacharach, Vår Frues kirke i Oberwesel og kirken i Sankt Goar ble oppført denne perioden.

Fra 1600-tallet ble Øvre Mellomrhindal scene for konflikten mellom Tyskland og Frankrike. [[Niårskrigen]] medførte omfattende ødeleggelser av festninger og festningsverker i dalen og store deler av Koblenz ble ødelagt. Sent på 1700-tallet var venstre bredd først territorium under [[den franske republikk]] og senere [[Det første franske keiserdømmet|det franske keiserdømmet]]. 

I 1814 overtok [[Preussen]] herredømmet over denne elvestrekningen.<ref name="UNESCO" /> Store forsvarsverker ble etablert, blant annet [[Ehrenbreitstein|Ehrenbreitstein festning]] i Koblenz. Skipsleden ble utvidet og tollbarrierene fjernet langs store deler av elven. Dampbåtene gjorde sin entre på Rhinen og det ble bygget jernbanelinjer på begge elvebredder i 1850- og 1860-årene. Preussen ønsket å prege dalen i tysk tradisjon og som en del av dette ble festningsruiner renovert i [[Romantisk|romantisk stil]]. 

I løpet av 1900-tallet er den tradisjonelle vinproduksjonen redusert i omfang og det samme gjelder gruvedriften. Godstransporten på elven er konsentrert om noen få store havner. Den største økonomiske sektor er idag turismen med utgangspunkt i kulturlandskapet.