Redigerer
Øvre mellomrhindal
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Kulturlandskapets historie == Det har vært bosettinger på terrassene langs hele ruten siden sist istid.<ref name="UNESCO">[http://whc.unesco.org/en/list/1066 UNESCOs begrunnelse ved oppføringen av Øvre mellomrhindal]</ref> Romerne erobret området i første århundret. En militær transportvei ble bygget langs venstre elvebredd, mellom militære festninger og leirer. Rhinen var i denne perioden også viktig skipsled som forbandt [[Nord-Europa]] med [[Alpene]] og landene ved [[Middelhavet]]. Da romerne forlot området på 400-tallet, ble deres bosettinger overtatt av de [[Frankisk|frankiske kongene]] og det meste av området fra [[Bingen]] til [[Koblenz]] forble [[krongods]] til langt ut i [[karolingertiden]]. Fra 800-tallet og til 1300-tallet ble området overført fra monarkene til andre, særlig til kirken og kirkelige ordener. Ved delingen av [[Karl den store|Karl den stores]] rike i 842/843 ble landet på elvens venstre bredd lagt til [[Lothars rike]], det midterste av de tre delene. Øvre Mellomrhindal fortsatte som kjerneområde for den kongelige makt inntil valget av [[Konrad III av Det tysk-romerske rike|Konrad III]] i 1138. Med dette valget fulgte ytterligere deling av området. Landområder ble fordelt mellom [[Kurfyrste|kurfyrstene]] i [[Köln]], [[Mainz]] og [[Trier]] og medlemmer av hoffet. Mellom Bingen og Koblenz ble det oppført ca. førti slott. Slottene var maktsymboler, men fungerte også som tollstasjoner langs en trafikkert handelsrute. Byer som [[Boppard]] og [[Oberwesel]] strevet med å opprettholde sin uavhengighet, noe som vises ved restene av forsvarsmurene som omga dem. Øvre Mellomrhindal var senere et kjerneområde for [[Det tysk-romerske rike]] og fire av kurfyrstene hadde eiendommer i området.<ref name="UNESCO" /> [[Bacharach]] var sentrum for handelen med vin i senmiddelalderen. Det har vært dyrket vin i dalen siden romertiden og på 1000-tallet begynte næringen å ekspandere. Vinområdene var på 1600-tallet ca. 3 000 hektar, fire ganger så meget som idag. Tredveårskrigen medførte fall i vinproduksjonen. Fra 1300- til 1500-tallet blomstret kunst- og kulturlivet i dalen, blant annet under innflytelse fra Øvre Rhinen ([[Strasbourg]]) og Nedre Rhinen (Köln). Gotiske mesterverker som [[Wernerkapellet]] over Bacharach, Vår Frues kirke i Oberwesel og kirken i Sankt Goar ble oppført denne perioden. Fra 1600-tallet ble Øvre Mellomrhindal scene for konflikten mellom Tyskland og Frankrike. [[Niårskrigen]] medførte omfattende ødeleggelser av festninger og festningsverker i dalen og store deler av Koblenz ble ødelagt. Sent på 1700-tallet var venstre bredd først territorium under [[den franske republikk]] og senere [[Det første franske keiserdømmet|det franske keiserdømmet]]. I 1814 overtok [[Preussen]] herredømmet over denne elvestrekningen.<ref name="UNESCO" /> Store forsvarsverker ble etablert, blant annet [[Ehrenbreitstein|Ehrenbreitstein festning]] i Koblenz. Skipsleden ble utvidet og tollbarrierene fjernet langs store deler av elven. Dampbåtene gjorde sin entre på Rhinen og det ble bygget jernbanelinjer på begge elvebredder i 1850- og 1860-årene. Preussen ønsket å prege dalen i tysk tradisjon og som en del av dette ble festningsruiner renovert i [[Romantisk|romantisk stil]]. I løpet av 1900-tallet er den tradisjonelle vinproduksjonen redusert i omfang og det samme gjelder gruvedriften. Godstransporten på elven er konsentrert om noen få store havner. Den største økonomiske sektor er idag turismen med utgangspunkt i kulturlandskapet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon