Redigerer Østersjøfinske språk (avsnitt)

==Skriftspråk og litteratur==
===Finsk===
Finsk og estisk har blitt skrevet med [[det latinske alfabetet]] i omkring 500 år. Det eldste eksempel på finsk er fra en [[tyskland|tysk]] reisejournal fra ca 1450. Den lyder: ''Mÿnna tachton gernast spuho sommen gelen Emÿna daÿda''. På moderne finsk blir dette ''Minä tahdon kernaasti puhua suomen kielen, [mutta] en minä taida'' («Jeg ønsker å snakke finsk, [men] kan det ikke»).<ref name="Wulf1982"/>

Det første omfattende skriftsystemet for finsk ble utviklet av biskopen [[Mikael Agricola]] (1500–1557). I 1543 publiserte han [[ABC-bok]]en ''Abckiria''; i 1544 fulgte bønneboken ''Rucouskiria''. ''Se Wsi Testamenti'' (en oversettelse av [[Det Nye Testamente]]) kom i 1548 og Davids salmer ble utgitt fra 1551 til 1552. Språkets [[ortografi]] var basert på [[svensk]], tysk og [[latin]]sk ortografi og var laget for [[de sørvestfinske dialektene]].<ref name="Heininen"/>

===Estisk===
De eldste eksemplene på estisk er fra første halvdel av 1200-tallet. ''Originates Livoniae'' i ''den [[livlandske krønike]]'' (1180–1227) inneholder estiske stedsnavn, ord og fragmenter av setninger. ''[[Kong Valdemars jordebok]]'' fra 1231 inneholder estiske stedsnavn og familienavn.<ref name="Kurman1997"/> Det eldste eksempel på sammenhengende estisk er «Kullamaa-bønnene» fra 1524 og 1528.<ref name="Sinor1997"/>
[[Fil:Birch-bark letter 292 real.jpg|thumb|450px|[[Neverbrev nr. 292]] fra 1200-tallet er det eldste bevarte dokument på et østersjøfinsk språk.]]
===Sørestisk===
Et av de eldste skrevne bevis på sørestisk, er en oversettelse av Det Nye Testamente (''Wastne Testament'') som ble utgitt i 1686. Statusen til dette språket begynte å avta i 1880-årene.<ref name="Toivanen2013"/>

===Livisk===
Livisk er dokumentert i form av ord i ''den livlandske krønike'' (1180–1227).<ref name="Vääri1966"/> Skrevne kilder på livisk dukket opp på 1500-tallet. En samling av «sjøfolks hellige sanger og bønner» (''Jūrnieku svētās dziesmas un lūgšanas'') ble oversatt til [[latvisk]] og utgitt i 1845.<ref name="Vääri1966b"/><ref name="Latvian_enc2007"/> Den første boken på livisk var [[Matteusevangeliet]], som ble utgitt i 1863 i både østlige og vestlige dialekter fra [[Kurland]].<ref name="Laanest1975"/> Den siste talende med livisk som morsmål, morsmål, [[livisk|Grizelda Kristiņa]], døde den 2. juni 2013, 103 år gammel.<ref name="Charter2003"/>

===Votisk===
Votisk hadde ikke noe alfabet før [[Dmitri Tsvetkov]] (1890–1930) på 1920-tallet skapte en ortografi basert på [[det kyrilliske alfabet]]. Det nåværende alfabetet stammer fra 2004.<ref name="Ernits2006"/> Votisk er et språk som har utgått fra de nordøstlige dialekter av gammel estisk; språket har også hentet mange låneord fra ingrisk.<ref name="Ariste1956"/>

===Ingrisk===
Fra 1932 til 1937 eksisterte det en latin-basert ortografi for ingrisk; den ble lært i skolene på [[Soikinskijhalvøya]] og i området omkring munningen av elven [[Luga (elv)|Luga]]. Flere lærebøker ble utgitt, deriblant en grammatikk fra 1936. I 1937 ble dette skrevne språket forkastet, ettersom masseundertrykkelsen av bøndene begynte. Det nåværende alfabetet er fra 2005 og ligner det finske alfabetet.<ref name="Ott1994"/>

===Ludisk===
Ludisk har ikke et eget skriftspråk; det karakteriseres noen ganger som en mellomting mellom karelsk og vepsisk, andre ganger som en dialekt av karelsk, mens andre igjen betrakter det som et eget språk.<ref name="Pahomov2011"/>
[[Fil:Sortavalan saaristoa.jpg|thumb|Innsjøen [[Ladoga]], befinner seg i grensområdet mellom [[Karelen]] (hvor det [[karelsk]]e språket språket snakkes) og det tidligere [[Ingermanland]] (området for [[ingrisk]]).{{byline|Foto: Yoneh|9. januar 2005}}]]

===Karelsk og vepsisk===
De nåværende dialektene av karelsk, stammer fra gammel-karelsk som ble snakket i området omkring innsjøen [[Ladoga]] i det 9. århundre e.Kr. [[Neverbrev nr. 292]] fra 1200-tallet, er det eldste bevarte dokument på et østersjøfinsk språk. Det ble oppdaget i 1957 av en [[sovjetunionen|sovjetisk]] ekspedisjon som ble ledet av [[Artemij Artsikhovskij]] (1902–1978) under utgravningen av Nerev på vestkysten av [[Novgorod]].<ref name="Арциховский1963"/>

I 1804 ble ''A Translation of some Prayers and a Shortened Catechism'' oversatt til dialektene nord-karelsk og glonets. Matteusevangeliet ble oversatt til den sørkarelske dialekten Tver i 1820. I denne sammenheng ble det kyrilliske alfabet benyttet.<ref name="Taagepera1999"/> Deretter kom det et latinsk alfabetet på 1930-tallet, men det kyrilliske alfabet ble gjeninnført i 1937. Etter [[Sovjetunionen]]s sammenbrudd, har ABC-bøker blitt publisert på det latinske alfabetet. Vepsisk har gått gjennom den samme utvikling av vekslende ortografier.

===Tornedalsfinsk og kvensk===
Tornedalsfinsk (meänkieli) utviklet seg i den finsktalende delen av Sverige etter [[Finskekrigen]] i 1809. Kvensk utviklet seg i den finsktalende delen av [[Nord-Norge]]; [[kvener]] er dokumentert i Norge siden 1500-tallet. Tornedalsfinsk og kvensk er nært beslektet, og ingen av disse språkene har hatt egne skriftspråk.


===Referanse til bjarmer i norrøne kilder===

[[Fil:Bajarmaland.jpg|thumb|upright=1.2|''Det nordlige landet'', portrett av [[Bjarmeland]] malt av [[Malerkunst|kunstmaleren]] [[Apollinary Vasnetsov]], 1899.]]

Norrøn litteratur inneholder tallrike referanser til ''bjarmene'', et folk vikingene fortalte at de støtte på øst for [[Finnmark]]<ref name=":1">{{Cite thesis|last=Koskela Vasaru|first=Mervi|title=Bjarmaland|publisher=University of Oulu|location=Oulu, Finland|type=PhD|series=''Acta Universitatis Ouluensis'' B Humaniora 145|year=2016|isbn=978-952-62-1396-5}}</ref>. Både [[samiske språk|samiske]] og østersjøfinske toponymer er funnet blant befolkningen i Dvinabukta.<ref name=":0">{{Cite thesis|last=Saarikivi|first=Janne|title=Substrata Uralica: Studies on Finno-Ugrian Substrate in Northern Russian Dialects|type=PhD|publisher=University of Helsinki|location=Helsinki, Finland|url=https://helda.helsinki.fi/handle/10138/19635|isbn=978-952-10-4519-6}}</ref>. Stadig flere [[pomorer]] ankom i området i det 14. og 15. århundre, noe som førte til at Bjarmlands beboere ble assimilert av [[slavere]].

Østersjøfinske substratord kan bli funnet i [[nordrussiske dialekter]] langs elven [[Pinega]], deriblant ordene: лахта (''lahta'') 'myr, fuktig sted, eng',  луда (''luda'') 'steinete holme', каска (''kaska'') ‘unge skoger’ og щелья (''schelja'') ‘høyde eller bratt bredd ved en elv’.<ref name=":0" />