Redigerer Ølets historie (avsnitt)

== Det moderne Europa ==
[[Fil:The Brewer designed and engraved in the Sixteenth. Century by J Amman.png|right|thumb|260 px|Et bryggeri i det 16. århundre]]
[[Fil:NM.0019545 Jästkrans.jpg|miniatyr|[[Kveik]] (1800-tal) bruktes av bryggere.]]
I Europa forble ølbrygging lenge en aktivitet i hjemmene. Det eldste bryggeriet som fortsatt er i drift er [[Weihenstephan]], et tidligere klosterbryggeri i nærheten av [[Freising]] i Tyskland, som sannsynligvis begynte å brygge øl allerede i 768. Bryggerivirksomhet ble likevel ikke vanlig før klostre og puber begynte å produsere øl på 1300- og 1400-tallet. Det eldste bryggeriet i Norge som fortsatt er i drift er [[Aass Bryggeri]] i [[Drammen]] som ble startet i [[1834]].

Lover som skulle sørge for at humle ble brukt i øl ble innført i England i det 14. århundre, og andre land fulgte etter. Norge fikk ikke slike lover før «Renhetsloven» trådte i kraft [[12. oktober]] [[1857]]. Den norske loven hadde sin opprinnelse i det tyske «Reinheitsgebot» fra [[1516]]. Begge disse lovene sier at det ikke må brukes andre råstoffer til fremstilling av øl enn de klassiske: Byggmalt, humle og vann. Gjær ble først senere tatt inn i loven. Den norske bestemmelsen ble bekreftet i «Lov om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl» av [[1912]]. I [[1987]] ble renhetsloven opphevet i Tyskland og i [[1994]] i Norge, men fremdeles (2005) brygger de fleste norske bryggerier sitt øl kun på de fire klassiske ingrediensene. Enkelte har tatt i bruk billigere ingredienser som ris, mais eller sukker til erstatning av noe av maltet. 

Fram til relativt nylig har det meste av ølet som ble brygget vært det vi i dag kaller ''[[ale (øl)|ale]]''. [[Lager (øl)|Lagerølet]] ble oppdaget ved et uhell i det 16. århundre da øl ble lagret i kjølige grotter i lengre perioder. I dag er lagerølet langt mer populært enn ale.

Den industrielle revolusjonen skulle også få innvirkning på ølbryggingen. Som en følge av forbedringer i effektiviteten til [[dampmaskin]]en i 1765 ble industrialiseringen av øl en realitet. Introduksjonen av [[termometer]]et i 1760 og [[Hydrometer|hydrometeret]] i 1770 førte med seg ytterligere innovasjoner. Bryggeriene kunne da øke effektiviteten ytterligere.

Videre førte forbedrete metoder for tørking av [[malt]]en til en kraftig reduksjon av røyksmaken i ølet. Tidligere, da malten ble tørket over åpne ildsteder kunne ølet til tider ha en så kraftig røyksmak at det bare kunne drikkes av «de desperate». 

Oppdagelsen av [[gjær]]ets rolle i [[fermentering]]en av [[Louis Pasteur]] i 1857 ga bryggerne metoder for å forhindre at ølet ble surnet av uønskede [[mikroorganismer]].