Redigerer Økosystemtjenester (avsnitt)

=== Forsyningstjenester ===
Forsyningstjenester består av alle produktene fra økosystemer, dette gjelder:{{sfn|Sarukhán|Whyte|2005|p=40}}
* Mat, noe som utgjør alt fra planter, dyr og mikrober.
* Fiber, som treverk, jute, bomull, hamp, silke og ull.
* Drivstoff, som ved og gjødsel som kan brukes som energikilde.
* Genetiske ressurser, for eksempel gener for forbedring av avlinger og [[Avl|dyreavl]], samt helsetjenester.
* Biokjemiske stoffer, legemidler og farmasøytiske produkter. Mange medisiner, biocider og tilsetningsstoffer i mat er hentet ut fra naturen.
* Dekorative ressurser, som skinn, skjell og blomster.
* Rent vann. Vann fås fra økosystemer, dermed ansees tilgang på ferskvann som en forsyningstjeneste. Vann i vassdrag er dessuten en energikilde ([[vannkraft]]). Fordi vann også er nødvendig for alt levende, må det også sees på som en støttetjeneste.

==== Korn ====
Korn er frø av [[Grasfamilien|gresstyper]] som hvete, havre, ris og mais. Andre viktige kornsorter er sorghum, hirse, rug og bygg. Korn er ettårige planter, altså at de bare har én vekstsesong per år, og dermed gir én avling per sesong. Korn høstes fra dødt eller tørt gress. Noen korn er vinterkorn, for eksempel rug. Vinterkorn tåler kaldt, vått klima. Andre er sommerkorn, som mais. Mais vokser vanligvis best i varmt vær. Korn kan vokse i nesten alle [[klima]]typer. Ris er det viktigste kornet i mange tropiske områder, hvor det er varmt og fuktig året rundt. Ris er spesielt vanlig i Asia. I Sørøst-Asia dyrkes og høstes ris i oversvømmede åkre.<ref name="Grain">{{Kilde www | forfatter= Wynne, Nancy  | url= https://education.nationalgeographic.org/resource/grain/ | tittel= Grain | besøksdato= 25. juni 2024 | utgiver= National Geographic Society | arkiv_url= | dato = 19. oktober 2023 | format= }}</ref>

I verden er korn den viktigste basismaten. Mennesker får i gjennomsnitt 48 % av sine kalorier, eller matenergi, fra korn. Hvetemel brukes til brød, ris dampes og en lager tortillas av mais. Korn er en matvare i nesten alle kulturer på jorden. Ris, mais og hvete er de vanligste typene av basismat. Korn er viktig fordi de er en god kilde til karbohydrater og andre viktige næringsstoffer, som vitaminer. Mens korn fyller mange ernæringsmessige behov, mangler de ofte noen viktige proteiner. I mange kulturer er korn en del av basiskostholdet i kombinasjon med proteinrike belgfrukter, for eksempel bønner.<ref name="Grain"/>

Omtrent halvparten av verdens kornproduksjon går direkte til matproduksjon for mennesker. En tredjedel av verdens kornproduksjon går til dyr. De fleste husdyr, fra storfe til hunder, får mat som er rik på korn og kornprodukter. Resten av verdens kornforsyning brukes til produksjon av industriprodukter som matoljer, drivstoff, kosmetikk og alkoholer. En type biodiesel er etanol basert på mais.<ref name="Grain"/>

==== Andre avlingstyper ====
[[Fil:Wallersberg Wacholderhänge-20210530-RM-153338.jpg|mini|Åkerbruk og skog i Wallersberg, Fränkische Schweiz, Tyskland. {{byline|Reinhold Möller}}]]

Avlinger kan deles inn i seks store kategorier: matvekster, [[Dyrefôr|fôrvekster]], fibervekster, oljevekster, prydvekster og industrielle vekster. Matvekster, som frukt og grønnsaker, høstes for konsum. Korn, som mais, hvete og ris, er verdens mest brukte matvekster. Fôrvekster, som havre og alfalfa, høstes for husdyrkonsum. Fôr dyrkes på jordbruksmark, men finnes også på naturlige enger og beitemarker.<ref name="Crops">{{Kilde www | forfatter= Wynne, Nancy  | url= https://education.nationalgeographic.org/resource/crop/ | tittel= Types of Crops | besøksdato= 25. juni 2024 | utgiver= National Geographic Society | arkiv_url= | dato = 19. oktober 2023 | format= }}</ref>

Produksjonen av fôrvekster har økt kraftig på grunn av økt etterspørsel etter kjøtt over hele verden. Økt produksjon av fôrvekster har endret jordbrukslandskapet. Omtrent 33 % av all dyrkbar mark på jorden brukes til å produsere fôr til husdyr. Dette begrenser produksjonen av avlinger for direkte konsum, spesielt er det en utfordring for verdens fattigste mennesker. I tillegg har stor husdyrproduksjon miljøutfordringer, for eksempel når skog blir ryddet for å lage beitemarker. Nesten 70 % av landarealet som er ryddet i [[Amazonasregnskogen]] har blitt til beitemarker.<ref name="Crops"/>

Fibervekster, som bomull og hamp, høstes for tekstil- og papirprodukter. Tekstiler lages av tørkede og bearbeidede fibre fra visse planter. De fleste fibrene som brukes til å lage tekstiler, er tatt fra stammen eller røttene til planter som lin. Bomull, den mest brukte fiber som dyrkes i verden, omgir plantens frø. Tekstiler laget av bambus er laget av fruktkjøttet fra bambusplanter. Oljevekster, som raps og mais, høstes for konsum eller industriell bruk. Soyabønner utgjorde 61 % av verdens oljefrøproduksjon i 2000. Oljevekster høstes også for industriell bruk, som oljemaling, såper og smøring i maskiner, samt drivstoff. Industrielle avlinger, som gummi, fiber, drivstoff og tobakk videreforedles industrielt. Gummi produseres naturlig fra et bredt spekter av planter, men hovedsakelig fra [[Ekte gummitre|gummitreet]] som opprinnelig kommer fra Amazonas-regionen. Høy etterspørsel etter naturgummi har økt miljøforringelsen av skoger i Sør-Asia.<ref name="Crops"/>

Landbruket er den største næringslivssektoren i verden. Millioner av mennesker dyrker jorden for sitt livsopphold eller for salg. Mest av alt er innhøsting av avlinger fortsatt avhengig av menneskelig arbeidskraft.<ref name="Crops"/>

==== Skogprodukter ====
[[Fil:Bruderwald Höfen Holztransporter beim Aufladen P8053757.jpg|mini|Opplasting av tømmer i Bruderwald, Bamberg, Tyskland. {{byline|Reinhold Möller}}]]

Skog sørger for en stor variasjon av treprodukter, som rundvirke, trelast, tremasse og papir.<ref>{{Kilde bok|tittel=Global Forest Resources Assessment 2020 – Main report|utgiver=FAO|isbn=978-92-5-132974-0|utgivelsessted=Rome|doi=10.4060/ca9825en}}</ref> Den raskeste veksten i skognæringen har skjedd i Asia–Stillehavet, Nord-Amerika og Europa, sannsynligvis på grunn av økonomisk vekst i disse områdene.<ref>{{Cite book |url=http://www.fao.org/documents/card/en/c/ca7415en |title=Global forest products facts and figures 2018 |publisher=FAO |year=2019|besøksdato=2024-07-04}}</ref> Over 40 % av EUs landareal er dekket av skog. Skogområder har vokst på grunn av planting med omtrent 0,4 % per år de siste tiårene. I [[Den europeiske union|EU]] høstes bare 60 % av den årlige tilveksten i skogen.<ref name=":158">{{Kilde www|url=https://www.eib.org/en/stories/ecosystem-service-nature|tittel=What is an ecosystem service?|besøksdato=5. juli 2024 }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.europarl.europa.eu/factsheets/en/sheet/105/the-european-union-and-forests|tittel=The European Union and forests {{!}} Fact Sheets on the European Union {{!}} European Parliament|besøksdato=5. juli 2024}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/eurostat/web/products-eurostat-news/-/edn-20180321-1|tittel=Over 40% of the EU covered with forests|besøksdato=5. juli 2024}}</ref>

Skoger gir også andre produkter enn trevirke, som fôr, aromatiske og medisinske planter og mat. På verdensbasis er rundt 1 milliard mennesker til en viss grad avhengig av kjøtt fra ville dyr, spiselige insekter, planter, sopp og fisk, som ofte inneholder høye nivåer av viktige mikronæringsstoffer. Verdien av mat fra skog er ikke begrenset bare til lav- og mellominntektsland; mer enn 100 millioner mennesker i EU spiser regelmessig mat i form av ville dyr. Omtrent 2,4 milliarder mennesker, både i urbane strøk og på landet, bruker trebasert energi til matlaging.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=The State of the World's Forests 2020. Forests, biodiversity and people – In brief|utgiver=FAO & UNEP|isbn=978-92-5-132707-4|utgivelsessted=Rome|doi=10.4060/ca8985en}}</ref>

==== Marine produkter og råvarer ====
Marine økosystemer gir forsyning av både vill og kultivert sjømat, fiber, drivstoff, samt biokjemiske og genetiske ressurser.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nap.edu/read/11139/chapter/5|tittel=Read "Valuing Ecosystem Services: Toward Better Environmental Decision-Making" at NAP.edu|isbn=978-0-309-09318-7|språk=en|doi=10.17226/11139}}</ref> Fisk og sjømat er en viktig matkilde for mange mennesker over hele verden. Det er en viktig kilde til protein, i tillegg til andre næringsstoffer som vitamin A, kalsium, jern, [[Omega-3-fettsyre|omega-3]] og andre fettsyrer. I noen land spiser folk gjennomsnittlig nærmere 100&nbsp;kg sjømat per person hvert år, i andre land bare noen få kg per år. Globalt kommer mindre enn 10 % av det totale proteininntaket fra sjømat, mens av det totale globale animalske proteininntaket kommer rundt en sjettedel fra sjømat. Det står for størstedelen av animalsk protein i Kambodsja, Bangladesh og Maldivene. For milliarder av mennesker over hele verden er fisk en viktig kilde til ernæring.<ref name="Fish">{{Kilde www | forfatter= Ritchie, Hannah og Roser, Max | url= https://ourworldindata.org/fish-and-overfishing | tittel= Fish and Overfishing | besøksdato= 25. juni 2024 | utgiver= OurWorldInData.org | arkiv_url= | dato = mars 2024 | format= }}</ref>

==== Biokjemiske og genetiske ressurser fra marine organismer ====
Marine biokjemiske ressurser er forbindelser utvunnet fra marine organismer for bruk i medisin, farmasøytiske produkter, kosmetikk og andre biokjemiske produkter. Genetiske ressurser er den genetiske informasjonen som finnes i marine organismer som kan brukes til dyre- og planteavl og til teknologiske fremskritt på det biologiske feltet. Disse ressursene tas enten direkte ut fra en organisme, for eksempel fiskeolje som en kilde til omega-3, eller brukes som modell for innovative menneskeskapte produkter som konstruksjon av fiberoptikk basert på svampenes egenskaper.<ref name="davidsuzuki.org"/>