Redigerer Økonomi i antikkens Hellas (avsnitt)

==Skattlegging==
Direkte skattlegging var ikke godt utviklet i antikkens Hellas. ''Eisphorá'' (εἰσφορά) var en formuesskatt som ble pålagt de som var veldig rike, men den ble bare innkrevd når det trengtes, vanligvis i krigstider. Store formuer var også underlagt ''liturgies'', støtte til offentlige arbeid. Liturgies kunne for eksempel bestå av vedlikeholdet av en [[trirem]], et [[gresk kor|kor]] under en [[teater i antikkens Hellas|teater]]festival eller et [[gymnasium (antikkens Hellas)|gymnasium]]. I noen tilfeller kunne prestisjen i å bidra trekke til seg frivillige. Dette var tilfellet for [[khoragos]] som organiserte kor for dramafestivaler. I andre tilfeller fungerte liturgies mer som en pliktig donasjon som i tilfellet med å utruste og lede en trirem. I noen byer som [[Milet]] og [[Teos]] ble innbyggerne pålagt tunge skatter.

På den andre siden var indirekte skatter svært viktige. Det ble innkrevd skatt på bl.a. hus, slaver, husdyr, vin og høy. Retten til å innkreve mange av disse ble ofte overført til [[publicani]], eller ''telônai'' (τελῶναι). Dette gjaldt ikke alle byene. [[Thasos]]' gullgruver og Athens forretningsskatt gjorde at de kunne eliminere disse indirekte skattene. Grupper en var avhengige av som [[penestai]] i [[Thessalia]] og [[heloter|helotene]] i [[Sparta]] ble skattlagt av bystater som de var underlagt.