Redigerer Årstad (avsnitt)

== Årstad sogn ==
[[Fil:Aarstad kirke - 01.jpg|thumb|Årstad kirke {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
Man regner med at det alt i [[Håkon den gode]]s dager ble bygget en [[stavkirke|trekirke]] på kongsgården Alrekstad. Senere står det en steinkirke, Helligkorskirken, på kongsgården, omtalt første gang i 1349, men antatt bygget på 1100-tallet.

De tidligste kildene forteller at på gården Alrekstad stod fra gammelt en liten kirke av hugget [[kleberstein]]. Så sent som i 1653 skal den ha stått der, men ble revet tidlig på 1700-tallet.  Steinen ble brukt dels til [[Bergen domkirke]] etter [[bybranner i Bergen|bybrannen i 1702]], delvis til [[magister]] Ole Storms hus; han var daværende eier av Årstad. [[Ruin]]er etter Helligkorskirken var fremdeles synlige i 1736.<ref>Hjelpeprest A. Helland Madsen: ''Årstad sogn i gammel og ny tid'' (s. 12), A/S Lundes forlag, Bergen 1933</ref> 

[[Absalon Pedersson Beyer]] var sogneprest blant annet for Årstad sogn, og omtaler dette i sin [[dagbok]] 21. april 1564 da Årstad menighet fremdeles sognet til Helligkorskirken. Utover 1600-tallet forfalt kirken i slik grad at menigheten ble henvist til [[Birkeland kirke]] i [[Fana]] prestegjeld som sognekirke. Veien dit var så lang at menigheten i 1667 ved [[kongebrev]] fra kong [[Frederik 3.]] fikk tillatelse til å innlemmes i St. Jørgens sogn, dvs. den langt nærmere [[Lepramuseet|St Jørgen hospitalkirke]] i Bergen by. Men Fana motsatte seg dette med tanke på tapet i kirkeskatt. Thomas Gilbertsen Thamson (1619−72)<ref>[https://norgeskirker.no/wiki/St._J%C3%B8rgen_Hospitalkirke Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén: «St. Jørgen hospitalkirke»]</ref> som var sogneprest ved St. Jørgen, avslo derfor Årstad menighets henvendelse.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/et-riss-over-den-rike-historien-til-arstad-menighet-og-hospitalkirken-ved-st-jorgen-hospital/5545 Dan André Fiskum Velle: Om Årstad kirke og menighet]</ref>

Årstads beboere sognet til Birkeland sogn i Fana prestegjeld frem til [[Fredrik 5.]] i kgl. [[reskript]] av 25. april 1749 da det ble flyttet til St. Jørgens hospital i Bergen: «''Friedrich den Femte, af Guds Naade Konge til Danmark og Norge, de [[vendere|Venders]] og [[gotere|Gothers]], [[Hertug]] udi [[Slesvig]], [[Holsten]], [[Stormarn]] og [[Ditmarsken]], [[Greve]] udi [[Oldenburg]] og [[Delmenhorst]], Vor Gunst tilforn! Saasom Vores General-Kirke-Inspections Collegium til Os haver indleveret en af dig (dvs. [[Erik Pontoppidan|biskop Pontoppidan]] forfattet og indset Forestilling, datert 24de Febr., udi hvilken du allerunderdanigst har berettet, at Aarstad Menighed, der ligger kort uden for Vort [[kjøpstad|Kjøbstæd]] Bergen, fra mange Aar af, saavelsom og for dig haver klaget den Trang og Nød, de maa lide, for at nyde Guds Ords og [[Sakrament]]ernes Delagtighed, som skal komme deraf at den gamle Aarstads Kirke, der skal have staaet nær ved Bergen, efter Reformationens Tid er bleven øde og de længstfraliggende Bønder henviiste til Birchelands Kirke, som er [[anneks|Annex]] under [[Fana|Phanøe]] Sognepræst; men da en Deel af dette Sogn skal strække sig til Bergens [[Stadsporten|Stads-Port]] og beboes af Bønder, [[Kro]]e- og Haandværks-Folk, Møllere og deslige, har de ingenlunde villet søge Birchelands Kirke, af Aarsager: 1) At der er intet Rum og Ingen Kirke-Stole dem anviiste. 2) At Veien til Kirken er 1,5 Norske Miil, og saa vanskelig over mange steile Bierge og Vandløb, at de umulig kunne kom der med Liig, frugtsommelige Qvinder, gamle Folk og smaa Børn, g 3) at de derimod boe særdeles St. Jørgens Hospitals-Kirke ganske nær, hvorfore de skal idelig have søgt [[preken|Prædiken]], Altergang, [[dåp|Børne-Daab]] et cetera i Bergen, dog ikke bestandig ved nogen vis Kirke, men snart i St. Jørgens Hospital, snart i Domkirken og snart i [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]''.» Det forordnes i reskiptet at Årstads beboere skal betjenes av hospitalskirkens prest Jørgen Hatting.<ref>[https://digitalt.uib.no/handle/1956.2/2662 Erindringer av Jørgen Hattings sønn]</ref> Men tiende måtte de fremdeles svare til sognepresten i Fana, inntil han enten døde eller ble forflyttet. Deretter ville hospitalspresten være «''Aarstads Mænds bestandige Siele-Sørger''». Det hele avsluttes: «''Befalendes dig Gud, skrevet paa vort [[Christiansborg slott|Slot Christiansborg]] udi Vores kongelige Residents-Stad [[København]] den 2de Aprilis Anno 1749. Under Vor kongelige Haand- og Signet Friedrich R.''»<ref>Hjelpeprest A. Helland Madsen: ''Årstad sogn i gammel og ny tid'' (s. 13-14)</ref>

Dermed ble Årstad menighet omsider underlagt St. Jørgens hospitalspresteembete i Bergen, med hospitalspresten som sogneprest i Årstad menighet. Det rådet da en viss usikkerhet om hvilke områder som hørte inn under sognet, og et [[ting]] ble holdt i 1752 på Møllendal, der representanter for alle gårdene i området fikk velge om de ville tilhøre Birkeland eller St. Jørgen i Bergen. Hospitalskirken<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423006 Hospitalskirken, ''Bergen byleksikon'']</ref> ble foretrukket av representantene fra Slettebakken, Årstad, Landås, Haukeland, Møllendal, Kronstad, Solheim, Harebakken, Kobbeltvedt og Tarlebø med sine underliggende plasser. Slik ble det nye Årstad sogn skapt, og i 1886 vedtatt at Årstad skulle utgjøre et eget prestegjeld i [[Midhordland prosti]], altså uavhengig av Hospitalskirken. [[Årstad kirke]] ble vedtatt bygget på Kronstadhøyden i 1888, og innviet 26. november 1890 av [[Fredrik Waldemar Hvoslef|biskop F.W. Hvoslef]]. Andreas Christie på Haukeland gård avga grunn og vei til kirkebygget. Ved innlemmelsen av Årstad herred i Bergen kommune i 1915, ble Årstad sogn opptatt som bymenighet og overført fra Midhordland prosti til [[Bergen domprosti]]. Folketallet i Årstad sogn vokste fra 5 000 i 1900 til 20 000 i 1925 og 45 000 i 1950, og var dermed landets største menighet.

[[Møllendal kirkegård]] ble innviet 7. september 1874. [[Solheim kirkegård]] ble innviet i 1917, og i 1920 ble [[Solheim kapell]] oppført, tegnet av [[Sigurd Lunde (arkitekt)|Sigurd Lunde]]. Gyldenpris ble utskilt som egen menighet i 1928, og 12. februar 1939 ble [[St. Markus kirke]] vigslet på Gyldenpris av biskop [[Andreas Fleischer]]. 6. mai 1937 ble [[Fridalen kirke]] vigslet som en kombinert interrimskirke og menighetshus for søndre deler av Årstad sogn. Menigheten ble skilt ut som eget prestegjeld i 1957, og fikk da et femkantet tilbygg i sør med [[sakristi]] og prestekontor. 23. september 1956 ble [[Solheim kirke (Bergen)|Solheim kirke]] vigslet av biskop [[Ragnvald Indrebø]]. [[Landås kirke]] ble innviet i 1966, tegnet av Ola Kielland, og [[Slettebakken kirke]] ble innviet 20. desember 1970, tegnet av Tore Svearm.<ref>Thowsen, Stein, Garmannslund, Harald; ''Årstad, historisk vandring i en ny bydel'', Bergen 2000 ISBN 82-995180-1-6</ref>

=== Kirker ===
* [[Årstad kirke]], en enskipet korskirke fra [[1890]], sognekirke i Årstad sogn i Bergen domprosti.
* [[Fridalen kirke]], en arbeidskirke fra [[1937]], sognekirke i Fridalen sogn i Bergen domprosti.
* [[Landås kirke]], en kirke bygd i en vifteplan fra [[1966]], sognekirke for Landås sogn i Bergen domprosti.
* [[Solheim kirke (Bergen)|Solheim kirke]], en rektangulær kirke fra [[1956]], en av to sognekirker i Løvstakksiden sogn i Bergen domprosti.
* [[Sankt Markus kirke]], en langkirke fra [[1939]], en av to sognekirker i Løvstakksiden sogn.
* [[Solheim kapell]], et gravkapell fra [[1920]] på [[Solheim kirkegård]] i Løvstakksiden sogn.
* [[Slettebakken kirke]], en kirke bygd i en vifteplan fra [[1970]], sognekirke i Slettebakken sogn i [[Fana prosti]].