Redigerer Årefeste (avsnitt)

===Keiper===
(ofte feilaktig stavet «kjeiper») som har en vannrett ''[[lunn]]'' som åren ligger på, et loddrett ''nev'' (keipnev) som står fast i forkant av lunnen som åren kan trykke mot når man ror, og et tau ([[hamleband]], humleband, hommelband), eller en tollepinn, som holder åren fra å gli bakover.

Blant brukere av tradisjonelle robåter er det uenighet om hamlebandet skal ligge bare på innsiden av keipnevet, eller om det over åren skal ligge på utsiden.  Tollepinn i stedet for hamleband er vanligst på Sør-Veslandsbåter.

Keiper kan ha flere ulike utforminger:

''Overkeiper'' står oppå en esing eller et vaterbord (som en tolleklamp).  Overkeiper kan være festet med trenagler, og er i så fall stundom til å ta av; trenaglene har ikke kile (årette)som spenner naglen fast, og kan dras ut av keipene og esingen de står på.  Dette er meget praktisk når man skal trekke garn e. a.

''Sidekeiper'' står inntil innsiden av det øverste bordet på båten.  De brukes på båter der kun ripbordet – eller ripbord forsynt med et tynt bord, en ''ripeforing'' – på innsiden, danner båtens overkant.  Midt-Vestlandsbåter, Nord-Vestlandsbåter og svært gamle Nordlandsbåttyper har slike sidekeiper.

''Sidekeiper'' kan ha flere ulike utforminger: ''Skjeggkeiper'' har en grein (et "skjegg") på skrå fremover og nedover som gir ekstra støtte; ''snellekeiper'' har sneller – keipesneller – korte pinner, som står nesten loddrett mellom keiplunnen og en [[esing]] under keipen.  Også en skjeggkeip kan ha en snelle i bakkant, i tillegg til skjegget i forkant.

På de fleste keiper er nevet og [[lunn]]en skåret ut av et trestykke der en grein står ut, slik at lunn og nev er "[[sjølgrodd]]".  Men særlig på nyere flatkeiper kan man se [[lunn]] og keipnev skåret ut av en planke, og nevet forsynt med en tykk, innlimt treplugg som går ned i nevet, rett og slett en kamuflert, fastlimt tollepinn, altså!

Sørpå brukes helst eikekeiper, men  nord for Bergen lages keipene gjerne av furu, bjørk eller andre treslag.