Redigerer
«de Zee Ploeg»
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Passasjerenes skjebne== En av dem som døde het Catharina Friedriche Hilt (1769–1817). Hun var fra Klosterveill i Württemberg, utslått etter alle de voldsomme opplevelser ombord i dette «Dødens Skip», under kommando av en psykopatisk og brutal kaptein som sammenlignet seg selv med djevelen.<ref>"Catharina Friedriche Hilt 50 år gammel (1769-1817) døde på Det militære Sykehus den 19. november, begravselsedag den 22. november på gravplassen "Fredens Bolig" i Sandviken..." (kilde ikke angitt)</ref><ref>Kilde til opplysningene om Catharina Hilt sin død: De originale nedtegnelser om dette kapitel ved Statsarkivet i Bergen.</ref> Hun døde på Det Militære Sykehus (Fangegården) den 19. november 1817, og ble begravet den 22. november på Gravplassen «Fredens Bolig» i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] i Bergen.<ref>{{Kilde bok|tittel=|sitat=Kilde til opplysningene om Catharina Hilts død i 1817: Bergen Statsarkivs originale protokoller om de døde fra "de Zee Ploeg". Statsarkivar Yngve Nedrebø: "Utskrift av liste med alle de døde fra "de Zee Ploeg" her i Bergen, henger her på en av mine vegger, - mer kan jeg ikke si om kilde; jeg har jo ingen Grav å gå til for å ta et bilde, da Gravplassen "Fredens Bolig" for lengst er slettet fra kartet."}}</ref><blockquote>Ombord i "de Zee Ploeg", mens hun lå og drev uten master langt der ute i Nordsjøen etter den voldsomme stormen: "Synd jeg ikke har nok arsenikk ombord, thi da skulle jeg snart blæse livet ut på det hundepak...", sa kaptein Heinrich Chistiopher Manzelmann til sine underoffiserer. "Hundepakket" var de over 500 sydtyske emigranter ombord på dette "dødens skip... **Vitneutsagn under rettssaken mot kaptein Manzelmann i Bergen. </blockquote>{{sitat2|AUCTION. Efter Ordre lader Undertegnede, for Regning af Vedkommende, førstkommende 12te December paa Børssalen her i Bergen, Formiddag Kl. 10 Slæt, ved offentlig Auction bortsælge Vraget af det paa Reisen fra Amsterdam til Philadelphia med Forliis af Master, Bogspridt og tilhørende Takkelage hertil ankomne Pink-Skib, di Zee Ploeg kaldet, drægtig 329 Hollandske Læster, af Eeg, Hollandsk Bygning, som efter Bielbrev, paabegyndt 1803 og fuldført 1815, er hjemmehørende i Zaandam i Nordholland og ført af Capitain H. C. Mantzelmann. Bemeldte Skrog, som for Tiden liggende ved Sandvigs-Holmen, kunde i dets nuværende Tilstand, med den ringe Deel af Sammes tilbageværende Inventarium, efter de derover forfattede Listers Udviis, som paa de offentlige Steders hersteds ville findes henlagte, blive foreviist Liebhabere, naar forlanges, og vorde Auctions-Conditionerne paa Auctionsstedet bekjentgjorte. Bergen den 5te November 1817. Jan H. Fasmer & Søn.|[[Den Norske Rigstidende]], 19. november 1817.<ref>{{kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18171119_3_93_1|tittel=Auction|utgiver=Den Norske Rigs-Tidende|utgivelsesdato=19.11.1817}}</ref>|right}}Før forliset var flere passasjerer omkommet av matmangel og sykdom, deriblant alle de tretti som ble født ombord. Passasjerene fikk altså ikke gå i land, og mens skuten lå for anker på Sandviksflaket døde ytterligere seksten. Muligens skyldtes dette at stadsfysikus (bylege) Lars Monrad (1762–1836) mente at skuta måtte ligge i karantene på grunn av epidemiutbrudd. Også biskop [[Claus Pavels]] (1769–1822) uttrykte bekymring for hvordan en pengelens by som Bergen skulle kunne ta imot disse flyktningene.<ref name="gjesdahl" /> Flere av de syke ble etterhvert innlosjert i Fangegården i Kong Oscars gate 22, som var et militært sykehus. Her døde ytterligere tjuefire passasjerer. De ble gravlagt på [[Fredens bolig]] på [[Stølen (Bergen)|Stølen]]. Etter en tid kom korn og klær fra [[Carl Johan]] (1763–1844). Skuta ble solgt på auksjon i desember 1817 for 800 [[specidaler]], og eiketømmeret brukt til å bygge en sjøbod med mer på [[Nordnes]]. Etter noen måneder dro de fleste av passasjerene videre til Philadelphia i USA. Rundt 80 av dem leide seilskuten «Susanne Cathrine», som dro fra Bergen den 13. august 1818. De 273 øvrige som holdt fast ved planen om å emigrere til Amerika, dro med «Prima» av Larvik. «Prima» var eid av H. Falkenberg og ført av Jacob Woxvold,<ref>{{kilde bok|tittel=Den Norske sjøfarts historie : fra de ældste tider til vore dage|forfatter=[[Fredrik Scheel]]|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030701001|utgivelsesår=1935|forlag=Steenske|side=138}}</ref> og hun ble leid inn til reisen av den norske regjering. Etter en omdirigering ankom «Prima» Baltimore i januar 1819. Rundt 100 av de tyske emigrantene returnerte til Tyskland.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/j064w/seks-foreldreloese-soesken-kom-til-bergen|tittel=Seks foreldreløse søsken kom til Bergen|besøksdato=2021-04-06|forfattere=Øivind Ask|dato=2003-12-05|språk=nb|verk=www.bt.no|forlag=Bergens Tidende|sitat=1. september 1817 søkte en hollandsk skute nødhavn ved Skjellanger. Om bord i «De Zee Ploeg» var over 500 utvandrere på vei fra Sør-Tyskland til Philadelphia i USA. Mange av dem var barn.}}</ref> Noen av passasjerene anla etterpå rettssak mot kaptein Mantzelmann for å få dekket frakt og andre omkostninger. Flere av de overlevende slo seg imidlertid ned i Bergen, og ble forfedre til flere Bergens-slekter. Et eksempel på dette er familien Rieber, som opprinnelig var fra Ebingen sør for [[Stuttgart]]. Familiefaren Gotlieb Christian Rieber, som var kirurg, døde på «de Zee Ploeg» den 1. oktober etter å ha falt mellom to dekk under ett av mange sykebesøk. Konen, Anna Maria Raible, døde også etter ankomst til Bergen. De etterlot seg fem døtre og én sønn, som ble plassert hos forskjellige familier i Bergen. Sønnen Paul Gottlieb Rieber (1809–1898) etablerte i 1839 firmaet som i dag er blitt til [[Rieber & Søn]].<ref name=":0" /><ref name="rieberbok">{{kilde bok|tittel=Familien Rieber i Bergen|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110908126|forfatter=G. C. Rieber|utgivelsesår=1927|utgivelsessted=Bergen}}</ref> og [[GC Rieber]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.gcrieber.no/tidslinje/|tittel=Tidslinje|besøksdato=2024-12-03|språk=nb-NO|verk=GC Rieber}}</ref>. Investeringsselskapet ''Zee Ploeg AS'' (etablert i Bergen 2010) ledes per 2021 av Fritz Thorkil Rieber (født i 1963) med andre medlemmer av Rieber-slekten i styret.<ref>{{Kilde www|url=https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=995542870|tittel=Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret : Zee Ploeg AS|besøksdato=2021-04-06|verk=w2.brreg.no|forlag=Brønnøysundregistrene}}</ref> Flere av dem som ble igjen gav inspirasjon til [[Hans Nielsen Hauge]] (1771–1824) og hans samtidige religiøse bevegelse.<ref name="semmingsen" /> I 1997 ble en minnestein utformet av [[Linda Bønes]] (f. 1958) avduket utenfor [[Herdla]]. En modell av skipet er utstilt i Herdla museum og en annen modell er kirkeskip i Herdla kirke. Begge er bygget av Knut Hanselmann, tidligere ordfører på Askøy.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger språkvask
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Kategori:Språkvask 2025-02
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon