Redigerer «Stenbocken» (avsnitt)

==Vandalisme==
Politikerne i Fredrikstad var lite villige til å ordne med et skikkelig sted der «Stenbukken» kunne oppbevares forsvarlig. Det ble bare et mindre museum på to små rom der hovedattraksjonen var den nevnte to meter lange modellen. I mellomtiden hadde man lagt et blikktak over skipet og gjerdet det inn med netting, men uten tilsyn. I virkeligheten var skipet forlatt og overlatt til seg selv.

To år etter redningsmannen Meinichs død, den [[9. april]] [[1949]], skal vandaler av Fredrikstads yngre generasjon ha satt fyr på skipet. Etter sigende skal det ha vært som en slags nasjonalistisk reaksjon etter krigens slutt i [[1945]]. Brannen ble slukket etter en stund, men ansvarlige myndigheter foretok seg ingen ting. I flere år framover lå vraket som et skjelett med større deler tilbake. Etter hvert ble stedet brukt som samlingssted for fyll og løsaktige forbindelser til stor harme for store deler av befolkningen.

Den [[8. april]] [[1955]] ble udåden som startet i 1949, sluttført tildels med kommunens velsignelse. Igjen ble det satt fyr på restene. Begge ganger var det åpenbart at det var historieløshet og hærverk under svake unnskyldninger som fant stor støtte i et lokalmiljø som hadde tillatt den katastrofale tragedien. Men det sluttet ikke med det. Politikerne fikk restene sagd opp for å lage salgbare suvenirer av skipet. Det eneste som er tilbake i dag,{{når}} er en bunnstokk på [[Norsk Sjøfartsmuseum]] i [[Oslo]].

Tragedien ble satt i relieff til oppdagelsen av det berømte [[krigsskip]]et [[«Vasa» (skip)|Regalskipet «Vasa»]] i mudderet på bunnen av Stockholms indre havn. Der var man langt mer bevisst funnets verdi allerede i året [[1956]]. Det var bare ett år etter «Stenbocken» gikk tapt, nedbrent av vandaler som frarøvet deres land og deres by en turistattraksjon og selveste Tordenskjolds prise fra Slaget i Dynekilen.