Redigerer «Ormen Lange» (avsnitt)

=== Dimensjonene ===
I [[Snorre Sturlason]]s levetid var det mulig å bivåne beddingen hvor skipet var bygd, blant annet bakkestokkene som kjølen hvilte på under byggearbeidet, og dermed kunne lengden mellom disse gi en antydning på kjølslengden. Ifølge Heimskringla på side 197 (Heimskringla, ved C.R Unger. Kristiania 1868<ref>Fornnordisk sjöfart, s. 141</ref>) var kjølen på 74 ''alnar'', og fra Flatøyboken var den oppgitt til 72 ''alnar''<ref name=RM38/> (Flat. I, 470: ''kjolr hans var fjórar alnar hins átta tigar graslægr, en þat var eigi med alnum talit, er til stafna vissi'')<ref name= HF119/> Det finnes forskjellige alenmål slik at det hersker usikkerhet om hvilken [[alen]] var benyttet under oppmålingen. Det finnes to alenmål; ''tommelalen'' (norrønt ''þumalalin'') på 47,4 cm og den lange ''stikka'' på 55,3 cm. Men båtbyggerne holdt seg som regel til sin egen målestokk, ''båtalen'' som har eksistert fram til nyere tid. Om båtalenen benyttes, vil kjølen være på 39,2 meter ved bruk av 72 alen og 40,7 meter ved bruk av 74 alen. Om tommelalenen benyttes, vil resultatene være 34,12 meter og 35,17 meter. Medregnet stavnene vil det da betyr at «Ormen Lange» var førti til femti meter lang, spesielt med båtalenen som var benyttet som maritim målestokk i lang tid. 

Navnet «Ormen» mente skipet var smalt og langt, det skildres som ''langskip'' og ''dreki'' (drageskip), og hadde sitt forbilde i et mindre skip, «Ormen skamme». En rekke funn av langskip i Danmark har avslørt at forholdet lengde mot bredde kunne være ekstremt på de største som ''skeidene'', Hedeby 1-skipet datert til etter år 985 var på 1 : 11, 30,9 m lengde og 2,7 m bredde. Men [[Skuldelev 2]]-skipet som var studert etter å ha blitt funnet, hadde et forhold på 1:7 på 30 meter lengde og 3,8 meter bredde. Det lot til å mene at et langskip har et lengde : bredde på 1 mot 6 til 10 gjennomsnittlig sett i samtiden da «Ormen Lange» eksistert. Med utgangspunktet i 1 : 6 betyr det at den teoretiske bredden på skipet er på 6,6 meter ved å benytte 40-meteren. Ennå hadde opplysninger om konstruksjonen og besetningsstørrelsen antydet at «Ormen Lange» var rommelig i sammenligning med samtidige langskip, Olav Tryggvason hadde et skip, en ''snekke'', «Tranen» på tretti rom som beskrives å ha vært «temmelig smalt». (- ''heldr mjótt'' - )<ref>Fornnordisk sjöfart, s 121</ref>

Rommålet for «Ormen Lange» kan ikke anses som et fast målestokk for å regne ut dimensjoner, ettersom sagnene og arkeologiske funn har lagt fram opplysninger om at det kunne være tvetydig, for ordet ''rúm'' oversettes til «skipsavdelinger» som ikke bare var bestemt av rorbenken hvilende på et dekksbjelke og et spant, men også av avstandene mellom dekksbjelkene i hoveddekket. Dermed kunne et skip forminskes og forstørres uten at tallet rom stemte overens.<ref name=FS101>Fornnordisk sjöfart, s. 101</ref> Noen av dekksbjelkene betegnes som ''hofudbiti'', hovedbjelker.<ref>Fornnordisk sjöfart, s. 61</ref> Dette synes bekreftes av funnet av [[Roskilde 6]]-skipet som var bygd i Sør-Norge, som hadde meget smalt rom mellom spantene, bare 78 cm<ref>[https://web.archive.org/web/20131004230204/http://www2.rgzm.de/navis/ships/ship092/Ship092.htm Roskilde 6]</ref> og dermed skulle ha ''39 rom''. Det finnes skip med meget mange ''rúm'' ifølge sagnene og andre kilder, [[Knut den mektige]] hadde et drakeskip på 60 rom og [[Håkon jarl]] hadde et skip på 40 rom. Så sent som i året 1339 fikk biskop [[Håkon Erlingsson]] i Bergen et skip på 45 rom bygd.<ref>Fornnordisk sjöfart, s. 116</ref>

Drakeskipet var skildret å være lik høybordet som et ''havskip''<ref group="note">''svá váru há bordin sem á hafskiprum'' (Heimskringla s. 198)</ref>, dette skilte «Ormen lange» fra samtidige langskip ettersom de fleste var lavbordet, bekreftet av gjentatte skipsfunn som med Hedeby 1-skipet, mens handelsfartøyer som ''knarr'' var høybordet. Disse havskipene som i norrøne tid ofte besto av knarrer, anses å være mer sjødyktig og hurtigseilende enn langskip på åpen hav, og ofte betegnes som ''stórskip'', storskip, i sagnene.<ref>Fornnordisk sjöfart, s. 126-127</ref>