Redigerer «Mars» (1564) (avsnitt)

== Makalös i ettertiden ==
Etter at storskipet ble sendt til havets bunn, dro de allierte tilbake på sine sterkt maltrakterte skip videre til Gotland for å fylle opp forrådene og foreta reparasjoner, samt telle opp gjenværende mannskap etter sjøslaget og ekspedisjonen i mai 1564. Herluf Trolle måtte meddele kongen at en tredjedel av besetningen i den allierte flåten hadde omkommet eller blitt skadet. Bare halvparten av den opprinnelige styrken på 2 018 mann i den lübeckske avdelingen var tilbake. De skadde måtte settes på land.

Den danske admiralen var inne på tanken om å berge kanonene fra det svenske storskipet, men under en intensiv korrespondanse med danskekongens stattholder i København måtte han innrømme at dybden der slaget stod var oppgitt til førti favner eller omkring sytti meter. Dessuten var det ikke mulig å stadfeste hvor skipet sank. Den allierte flåten dro fra Gotland den 24. juni 1564 til Bornholm. Der kunne han hente inn nytt mannskap og ekstra forråd i mellomtiden.

Tapet av flaggskipet kom som et hardt slag på svenskekongen, som ble rasende og deretter sendte sin fremste anklager, den beryktede [[Jöran Persson]], til Dalarö for å forhøre de svenske befalhavende. Viseadmiral Clas Fleming ble beordret av anklageren til å oppgi et par lister over skip som deltok under kampene og disse som ikke deltok med heder, det vist seg at 17 skip, deriblant «Elefanten», hadde deltatt i kampene mens 19 andre skip holdt seg unna. Persson var nidkjær i sitt arbeid, nesten alle befalhavende deriblant viseadmiralen selv ble kritisert. Flere ble dømt, deriblant til døden. Det som reddet disse fra galgen var det dramatiske behovet for sjøfolk under krigen.<ref>Det Första Stora Kriget s. 109-110</ref>

[[Claes Fleming]] dro på nytt til sjøs, denne gang som admiral ombord på [[«Elefanten»]]. Men svenskekongen stolte ikke på den nye admiralen man hadde utskjemte under anklagerprosessen, og beordret ham om å dele sitt ansvar med to andre admiraler. Dette [[triumvirat]]et fungerte ikke, og en ny admiral den 12. august 1564 måtte overta kommandoen som flåtesjef utenfor Öland.<ref>Stora Första Kriget s. 118</ref>

===Forbannelsen===
Nyhetene om tapet av det nye storskipet bare uker etter det kom i tjeneste for den svenske flåten, fulgt til rykter om hvordan en slik ulykke kunne være mulig. Gustav Vasa i 1531 innførte skatt på [[kirkeklokke]]r som var gjort i [[bronse]] og [[kobber]], i alle kirker og kapeller skulle den største klokken tars vekk og smeltes ned for å bringe viktige inntekter til statskassen. Dette statlige tvangstiltaket var upopulært for det svenske folket.

Disse ryktene skulle lede til en seig myte om at «Mars» hadde blitt senket som Guds straff for farens ugjerninger, ettersom årsaken til brannen på skipet skyldes en kanon som eksploderte. Det hviskes blant svenskene om at kanonen som forårsaket storskipets undergang, hadde blitt støpt av nedsmeltede kirkeklokker. Kirkebronsen har et for høyt [[Tinn (grunnstoff)|tinn]]innhold opptil 25 %, uegnet for kanonstøping. Det vil gjør kanonene skjøre.<ref>Stora Första Kriget s. 109</ref> Bruk av nedsmeltede kirkeklokker for kanonstøping var ikke enestående i 1500-tallet, ved to anledninger var kirkeklokker beslaglagt i Danmark for kanonfremstilling, i 1526 og 1565. Det finnes forskjellige bronsesammensetning for produksjon av bronsegjenstander, ''kanonbronse'' som også betegnes som ''kanonmetall'', gjerne inneholder 8-11 % tinn i forholdet 9:1 mellom kobber og tinn. ''Klokkemetall'' inneholder som regel 20-22 % tinn og er ikke så sterk i sammenligning med kanonbronsen. Allikevel er det historiske dokumenter om bruk av klokkebronse for kanonstøping.<ref>Dansk Artilleri indtil 1600, s,164-169</ref>

Navnet på kanonen som eksploderte om bord på «Mars» er sagt å være «[[apostel]]», en vanlig betegnelse på svære kanonstykker i 1500-tallet. Det danske motstykket som også kalles «apostler», var såkalte halve kartover med kaliber på 16 til 20 pund.<ref>Dansk Artilleri indtil 1600, s. 184</ref> Andre opplysninger mente dog det var en jernkanon som hadde eksplodert.<ref>Dansk Artilleri indtil 1600, s. 364</ref><ref>Christian 3.s flåde, s. 184</ref>

For ettertiden mente myten at skipet var under en forbannelse da det senket.