Redigerer «La Ville d’Orléans» (avsnitt)

===«Ville d'Orléans»===
====Fra Paris====

[[Fil:Icare Janvier 1971 (Gallica) Paul Rolier (1844-1918) Ingénieur pilote de la Ville d´Orléans Photo Szasinski Christiania 1870 Musée technique Oslo Balloon flight Paris-Norway 1870-11-25 Gallica.bnf.fr Public domain.jpg|thumb|upright|Ingeniøren Paul Rolier (1844-1918) var ballongpilot på «La Ville d’Orléans»{{byline|[[Ludwik Szaciński]], 1870}}]]
[[Fil:Icare Janvier 1971 (Gallica) Léonard Bezier (1840-1897) Franc-tireur la Ville d´Orléans Photo Szasinski 1870 Musée technique Oslo Balloon flight Paris-Norway 1870-11-25 Gallica.bnf.fr Public domain.jpg|thumb|upright|Franktirøren Léonard Bezier (1840-1897) var passasjer på ballongen{{byline|Ludwik Szaciński, 1870}}]]

[[Fil:B21496626 0005 0641 Les merveilles de la science Inventions scientifiques dupuis 1870 Supplément au aérostats. Une ascension nocturne pendant le siège de Paris 1870 Illustration.jpg|thumb|«Ville d’Orléans'» nattlige ferd 24. november 1870 tegnet etter anvisninger fra ingeniøren Rolier, føreren i gondolen.<ref name="Icare 1970">[https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k3201049m/f114.item Luftfartsmagasinet ''Icare'' 1970 (N56,VOL1) side 123–130](Grundig omtale av «Ville d’Orléans» og luftferden 1870 i omfattende reportasje i forbindelse med 100-årsjubileet for den fransk-tyske krigen)</ref> Aeronauten slipper ut tynt sigarettpapir for å sjekke retning og bevegelser, mens assistenten, [[franktirør]]en Bézier, lyser med en elektrisk lykt. Farkosten er utstyrt med blant annet slepetau, sekker, anker og anordning for å slippe ut gass fra ventilen øverst i ballongen. Den er også lastet med seks [[brevdue]]r i et bur i festeringen og rundt 250 kilo post i forseglede sekker.{{tr}} Indikatorpila, de lette papirbitene og papirbåndet som blir hengende igjen, viser at ballongen synker og mister høyde. {{byline|type=Illustrasjon|Edmond Morin 1872, gjengitt i ''Les Merveilles de la science''<ref name="Les merveilles"/>}}]]
Den [[24. november]] 1870 litt etter klokka 23.30 ble «Ville d’Orléans», som ballong nummer 35 i rekken, sendt opp fra jernbaneområdet på [[Gare du Nord]] i Paris. Ballongen var oppkalt etter byen som nylig var befridd, men som skulle komme under tysk kontroll bare et par måneder seinere. Ballongvolumet var på 2030 m<sup>3</sup>.

Ombord var føreren, den 26 år gamle ingeniøren [[Paul Rolier]] (Paul-Valéry Rolier, 1844–1918), og en passasjer og assistent, den 30 år gamle [[franktirør]]en Léon Bézier (Léonard Béziers, Léonard-Jules-Francoise Bézier, 1840–1897)<ref>[https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k3201049m/f121.item ''Icare'' 1970 side 130]</ref> Den frivillige bysoldaten Bézier ble i norske og franske aviser først omtalt med det falske navnet Deschampes (Dechamps).<ref name="Aftenposten 1871.04.04"/>

Det endelige målet var [[Tours]] i Loiredalen, 200&nbsp;km i luftlinje sørvest for Paris. Innsydd i klærne hadde ballongfarerne med en kodet militærdepesje fra [[Louis Jules Trochu]], guvernøren og den militære lederen i hovedstaden, til Gambetta som ledet regjeringsdelegasjonen i Tours. Den hemmelige beskjeden handlet om en felles fransk offensiv for å bryte den prøyssiske [[blokade]]n. Lasten ellers var seks [[brevdue]]r og 250 kilo{{tr}} depesjer (ilbrev), ferske aviser, propaganda og annen post i forseglede sekker.

Den tyske våpenfabrikanten [[Krupp]] hadde nylig utviklet  [[antiluftskyts]] med kanoner som var lettere å flytte og sikte med, og faren for at en ballong ble skutt ned, var blitt større.  Farkosten tok derfor av i ly av nattemørket. Luftballongen lot seg imidlertid ikke styre, i motsetning til [[luftskip]] og «styrbare ballonger» (''les dirigiables'') som skulle bli utviklet seinere. Tvert om drev ballongene fritt med vinden, og pilotene kunne bare regulere gass og vekt for å heve og senke fartøyet i håp om å komme inn i passende luftstrømmer.

====Luftferden====
[[Fil:Le Monde illustré 1909-05-01 p277 Carte indiquant le trajet Map Balloon flight Ville d´Orléans Paris-Norway 1870-11-25 Luftreisen 25 november 1870 kart Public domain.jpg|thumb|Sannsynlig rute for luftreisen med «Ville d’Orléans» 25. november 1870. Etter over 14 timer traff ballongen et tre under Lifjell (markert med «Mt. Lid») der ballongførerne kom seg ut, mens fartøyet havarerte i Krødsherad noe seinere.{{byline|type=Kart|Fra ''[[Le Monde illustré ]]'' 1. mai 1909<ref>[https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k42217669/f290.image Føljetong om ballongferden «La Ville d’Orléans» i ''Le Monde illustré'' 1909]</ref>}}]]

På kort tid løftet gassen «Ville d’Orléans» opp til to tusen meters høyde. Der var farkosten trygg for skudd fra prøyssiske kanoner, men kom opp i luftlag med sterk vind som førte den nordover i stor fart. Før mannskapet rakk å slippe ut gass og lande i ubesatte franske områder i nordvest, eller i Belgia, fortsatte ballongen ut over havet. Ballongfarerne skal ha sett flere byer, men navigasjonsinstrumentene var enkle, og de mistet fullstendig kontroll over hvor de befant seg. Over havet kom ballongen dessuten inn i tjukk tåke. Mennene skal ha tolket bulder og sus som fjerne tog og sett antydninger til spisse trær med snø på toppene, men seinere ha forstått at det var lyd fra bølgene og hvite skumtopper.

I [[Nordsjøen]] møtte mennene flere skip, også franske, som seinere rapporterte om det overraskende synet av en ballong i voldsom fart. Forsøkene på å slippe ut tau og nå båtene lyktes ikke. Sør for [[Mandal]] holdt hele ballongen på å styrte i sjøen. I desperasjon måtte mennene kaste ut en postsekk på 60 kilo{{tr}} for å gjenvinne høyde. Det meste av innholdet ble reddet opp av fiskere i nærheten og sendt videre til England så snart alt var tørket.

====I Norge====
Fredag 25. november klokka 14.25, etter nesten 15 timers dramatisk luftseilas, lenge i mørke og uvær, satte «Ville d’Orléans» seg fast i et tre under Lifjell i Telemark, over 1200&nbsp;km i luftlinje fra Paris. Da franskmennene falt ut av [[Gondol (kabin, kapsel)|gondolen]], ble kurven lettere, og ballongen rev seg løs og fór videre i vinden. Den havarerte til sist i [[Krødsherad]] der den ble funnet ved gården Sandum ved [[Noresund]], sammen med to postsekker, levende brevduer i et bur og bagasjen med 800 francs, brød og vin.<ref>[[#refOlsen|Olsen]]</ref>

Forfrosne og utslitte karret de tynnkledde ballongfarerne seg gjennom dyp snø til en høyløe uten tak. Dagen etter fant de sledespor og en tømmerkoie der de møtte folk. 19 timer etter landingen fikk de mat og varme av brødrene Harald og Klas Stand som holdt til på østsida av Seljordsvannet. Da franskmennene, som først trodde de var havnet på Island, oppdaget ordet «[[Christiania]]» (Oslo) på en fyrstikkeske fra [[Nitedals Tændstikfabrik]], innså de at de hadde kommet til Norge og kunne telegrafere hjem. Strand-brødrene rodde de langveisfarende over vannet, der presten og andre ga dem mat, husly og hjalp dem videre mot hovedstaden.<ref name="Huitfeldt">{{ Kilde bok | forfatter = Huitfeldt, Carl (1956-) | utgivelsesår = 1970 | tittel = Norge i andres øyne: utdrag av utenlandske reisebeskrivelser gjennom 2000 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = Huitfeldt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102708198 | side = }}</ref>

Øyevitner kunne fortelle at ballongen hadde holdt uvanlig stor fart. Den beveget seg over store områder på kort tid, og folk meldte at de hadde sett det enestående luftfartøyet flere steder i landet. De første dagene var det derfor uklart om det var kommet tre store ballonger til Norge.{{tr}} Norske lokalaviser meldte om flere utrolige observasjoner og funn, blant annet ferske utenlandske aviser datert 24. november. Da avistelegrammene etter noen dager ble samlet, og aeronautene kunne fortelle sitt, ble detaljene i historien om «La Ville d’Orléans» klarere.

Den oppsiktsvekkende luftseilasen var verdens lengste, og ryktet om den store bragden spredte seg raskt via [[telegraf]]en som hadde kommet 15 år tidligere. I Norge lå sympatien hos Frankrike under den pågående krigen med de tyske statene, og de dristige ballongskipperne ble mottatt som helter på sin trimufferd mot hovedstaden: både i Seljord og [[Kongsberg]], dit de ankom via Heddal etter 20 timers strabasiøs ferd,<ref name="Huitfeldt"/>  og i [[Hokksund]] og [[Drammen]] fikk Rolier og Bézier en overdådig mottakelse med hjemmelagde franske flagg og hylningsrop.

Da de ankom Christiania 29. november, ble de innlosjert hos den franske konsulen Alexander Hepp som hadde bolig på Karl Johans gate. Han fikk avkodet militærmeldingen og telegrafert den videre i etapper til Tours,<ref name="Huitfeldt"/> dit den kom for seint til at de franske soldatene utenfor og inne i Paris fikk samordnet forsøket på å bryte beleiringen.<ref name="Icare 1970b">[https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k3201049m/f118.item Om ballongferden i det franske luftfartsmagasinet ''Icare'' 1970 (N56,VOL1, digitalkopi i Gallica, det franske Nasjonalbibliotekets åpne nettarkiv)]</ref> Også i hovedstaden ble aeronautene feiret med stor offentlig oppmerksomhet og festlighet.<ref name="Aftenposten 1871.04.04">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1871-04-04 | tittel = Aftenposten 1871.04.04 | utgivelsessted = Norge;Oslo;;Oslo;;;; | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18710404_12_80_1 | side = 2}}</ref><ref>[https://archive.org/details/balloonnoteworth00amer/page/48/mode/2up ''The balloon. Noteworthy aerial voyages, from the discovery of the balloon to the present time'' (1879, side 49)]</ref> I en tilstelning i [[Gamle Logen|Frimurerlosjen]] deltok rundt 1000 personer,<ref name="Huitfeldt"/> deriblant dikterhøvdingen [[Bjørnstjerne Bjørnson]],<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1944 | tittel = Det var engang-: billeder fra Norge i midten av forrige århundre | utgivelsessted = Oslo | forlag = Arthur Rosén | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014073108163 | side = 112}}</ref> og et studentkor fremførte en spesialskrevet sang av [[Jonas Lie]]. Det ble dessuten preget en minnemedaljong med metall <!-- kobber?--> fra batteriet til den elektriske lykten ballongen hadde med.<ref>[https://www.rogaland-myntklubb.com/bibliotek/gee_ballong.htm Gard Emsøy i Rogaland myntklubb om ballongreisen og minnemedaljen]</ref>

Ballongfarerne reiste hjemover fra Christiania med den engelske «North Star» torsdag 1. desember. Skipet la samme dag til i Kristiansand og fortsatte dagen etter mot London, dit det ankom 4. desember. Mennene tok deretter tog til Southampton og så båt til [[St. Malo]] i Frankrike der de steg i land 8. desember.<ref>[https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k2572305/f3 ''La Croix'' 1908-11-27]</ref>

Brevduer var avgjørende for å bringe meldinger inn til Paris, og de verdifulle fuglene som ble funnet i live sammen med ballongen ved [[Krøderen]] i Hallingdal, ble fraktet tilbake til Frankrike.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1870-11-30 | tittel = Fædrelandet 1870.11.30 | utgivelsessted = Norge;Oslo;;Oslo;;;; | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandet_null_null_18701130_2_48_1 | side = 1}}</ref>

Det meste av posten som ble sendt med Paris-ballongene, var vanlige brev til familie, venner og forretningsforbindelser. Forsendelsene som hadde vært ombord i «Ville d’Orléans» og som var intakt, ble formidlet videre til minst 19 forskjellige destinasjoner.<!-- [[Versailles]], der regjeringen holdt til, er ikke nevnt blant disse.--> Postsekken som ble funnet igjen i Mandal etter å ha blitt kastet på sjøen, inneholdt 40 000 brev og ble sendt til England.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1870-11-29 | tittel = Correspondenten (Skien) 1870.11.29 | utgivelsessted = Norge;Vestfold og Telemark;;Skien;;;; | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_correspondentenskien_null_null_18701129_28_96_1 | side = 3}}</ref> All ballongposten skal ha blitt utlevert til adressatene før jul samme år. Det siste objektet ble levert i [[Konstantinopel]] (Istanbul) 23. desember.{{tr}}

I november 1871 vendte luftskipperen Rolier tilbake til Norge sammen med kona.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1871-11-24 | tittel = Correspondenten (Skien) 1871.11.24 | utgivelsessted = Norge;Vestfold og Telemark;;Skien;;;; | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_correspondentenskien_null_null_18711124_29_95_1 | side = 1}}</ref> Han ville se igjen og vise fram Seljord og de gjestmilde nordmennene han hadde møtt på den ufrivillige vinterreisen året før.

Rekorden for lengste luftferd ble slått først i 1898 og 1899, da ballonger fra Paris nådde blant annet Västervik i Sverige 1350&nbsp;km unna.<ref>[https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k9763575j/f139.image]</ref><ref>[https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k41275578.r=Vestervick?rk=21459;2 ''The New York Herald'' 8. oktober 1899 side 5: '''']</ref>

<gallery widths="160">
File:B21496626 0005 0645 Les merveilles de la science Inventions scientifiques dupuis 1870 Supplément au aerostats. Chute, en Norvège, du ballon de Rolier et Bezier La Ville d'Orléans 1870-11-25 Illustration.jpg|Den franske postballongen festet seg i ei furu under Lifjell, og ballongskipperne Rolier og Bézier endte i dyp snø. Gassballongen og kurven fór videre med to postsekker og ble funnet i [[Krødsherad]]. {{byline|type=Illustrasjon|Trestikk etter en tegning av Morten Müller gjengitt i ''Les Merveilles de la science''<ref name="Les merveilles"/>}}

File:Le Monde illustre 1873-02-08 p96 L'abri de la premiere nuit des aeronautes Cabane norvegiene du mont Lid Lifjell cabin hytte Voyage de M. Rolier La Ville d'Orleans Balloon flight Paris-Norway 1870-11-25 Gallica Public domain cropped co.jpg|Løa der franskmennene overnattet første kvelden. 19 timer etter ankomsten møtte de folk og fikk mer hjelp.{{byline|type=Illustrasjon|Trestikk etter en tegning av Morten Müller gjengitt i ''Le Monde illustré'' 1873-02-08}}

File:Le Monde illustre 1873-02-08 p96 Le lac de Silgjord Mont Lid Seljordsvatnet Lifjell Voyage de M. Rolier La Ville d'Orleans Balloon flight Paris-Norway 1870-11-25 Gallica Public domain cropped contrasts 2.jpg|[[Seljordsvatn]] (''le lac de Silgjord''){{byline|type=Illustrasjon|Trestikk etter en tegning av Morten Müller gjengitt i ''Le Monde illustré'' 1873-02-08}}

File:Le Monde illustre 1873-02-22 p128 De Paris a Christiania Voyage de M Rolier aeronaute du ballon la Ville d´Orleans L'eglise en bois de Hitterdall en Thelemarken Heddal stavkirke Balloon flight 1870 Norway Müller Morin Gallica Public.jpg|Folk hyller franskmennene i slede forbi [[Heddal stavkirke]] (''L'eglise en bois de Hitterdall, en Thelemarken''){{byline|type=Illustrasjon|Trestikk etter en tegning av Morten Müller gjengitt i ''Le Monde illustré'' 1873-02-22}}

File:Le Monde illustré 1873-05-03 p288 De Paris a Christiania Voyage de M. Rolier aeronaute deu ballon la Ville de'Orléans Ovation sur le pont de Kongsberg Norway Balloon flight 1870-11 Morin Müller Gallica.bnf.fr Public domain croppe.jpg|Ballongfarernes «triumfferd» i slede over Numedalslågen i [[Kongsberg]], med [[Kongsberg kirke|kirken bak]] {{byline|type=Illustrasjon|Trestikk etter en tegning av Morten Müller gjengitt i ''Le Monde illustré'' 1873-05-03}}
</gallery>