Redigerer Trygve Gulbranssen (avsnitt)

=== Myten om kritikerslakt ===
[[Fil:Nordea inngangsparti.jpg|mini|Trygve Gulbranssen har siden sin død fått veien som går forbi gården [[Hobøl gård|Hobøl]] oppkalt etter seg og 15. juni 1985 ble en byste laget av [[Arne Durban]] avduket av kulturminister [[Lars Roar Langslet]]. Bysten befinner seg foran Nordea-banken i [[Mysen]] og ligger om lag 150 meter fra [[Mysen stasjon]]. {{Byline|Espen Andreas Volden}}]]
Ettertidens omtale av Gulbranssen og hans bokverk har vært preget av myter.<ref>[[#refHoel1994|''Hoel, 1994'']], s. 9 «[...] har det vært et vell av mytedannelser omkring verk og forfatter, helt siden bøkene kom ut første gang.»</ref> Det har blitt skrevet og sagt at bøkene var elsket av publikum og slaktet av kritikerne, hvert fall de vettige. At bøkene var store publikumssuksesser bærer opplagstallene vitne om, men at bøkene hovedsakelig ble negativt mottatt stemmer ikke.

I ''Norges litteraturhistorie'' skriver [[Philip Houm]] at kritikerne slaktet Gulbranssens bøker, og dette har siden preget omtalen av forfatterskapet.<ref>[[#refHoelnett|''Hoel, foredrag om Gulbranssen og trilogien'']] «Likevel skriver Philip Houm i sin litteraturhistorie Norges litteratur om kritikkens slakt av trilogien. [...] Fra mitt ståsted er det åpenbart at litteraturhistorikere etter Houm har basert sin fremstilling på hva han har skrevet, og at vi av den grunn neppe kan overvurdere Houms betydning for det senere litteraturhistorikere kom til å skrive om forfatteren, [...]»</ref>
Houms feilaktige beskrivelse av kritikken av forfatterskapet baserer seg i hovedsak på de meget hatske skriverier som verserte i den svenske litteraturstriden.<ref>[[#refHoelnett|''Hoel, foredrag om Gulbranssen og trilogien'']]«I en artikkel i Dagbladet i 1954 nevner Philip Houm den harde behandlingen Gulbranssen fikk av enkelte i svensk presse, og den urettferdige måten forfatteren ble brukt på i den svenske litteraturdebatten. Likevel, eller kanskje på grunn av dette, velger han å formulere seg nedlatende til Gulbranssens forfatterskap som sådan, og legger dermed det litteraturhistoriske grunnlaget for mytebyggerne når han hevder at trilogien ble slaktet av kritikerne i Norge, men at «slaktingen foregikk grundigst på den andre siden av Kjølen». En nærmere undersøkelse av kildene viser at ingen deler av påstanden er riktig. 

Kanskje har Houm festet seg ved Stolpes voldsomme utfall som var rettet mot den svenske litteraturnemnden, og som førte til nedrakkingen av Gulbranssen. Ikke nok med at han her skrev om Gulbranssen etter harelabb-prinsippet: han lot innholdet av sin avisartikkel vandre bortimot uendret inn i sin litteraturhistorie Norges litteratur fra 1955.»</ref>
Der ble Gulbranssen bøker omfavnet av en kristen litteraturnemnd som hadde som formål å motvirke det de så på som moralsk bedervende moderne litteratur om [[sex]] og [[egoisme]]. Forsvarere av de nye litterære strømningene angrep litteraturnemnden sterkt, og siden litteraturnemnden hadde trykket Gulbranssen til sitt bryst, ble det viktig å også rakke ned på ham. 
Til tross for den store striden var det første og fremst tre personer som slaktet Gulbranssen; [[Paul Gjesdahl]] i Norge,[[ Sven Stolpe]] i Sverige og [[Tom Kristensen (1893-1974)|Tom Kristensen]] i Danmark.<ref>[[#refHoelnett|''Hoel, foredrag om Gulbranssen og trilogien'']]«Til grunn for en slik gryende mytedannelse lå det tre uttalelser fra nordiske kritikere som til dels bygget på hverandres fremstillinger.»</ref>