Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

=== Statfjord ===
{{utdypende|Statfjordfeltet}}
Det største feltet på norsk sokkel er Statfjord, som ligger delvis i norsk, delvis i britisk sektor. 
Ekofisk har større reserver, men utvinningsratene er størst på Statfjord.  Feltet ble funnet i britisk sektor i 1974 av Shell og Esso, som hadde felles rettigheter.
Selskapene mente at det var sannsynlig at feltet, som de kalte Brent, strakte seg over på norsk side.

Norske myndigheter avviste først ønsket fra de to selskapene om også å få rettigheter i de to tilgrensende blokkene i norsk
sektor.  Ett år etter funnet var det boret ytterligere en brønn, som bekreftet at feltet var delt mellom de to landene.  Dette førte til at norske myndigheter 2. mars 1973 kunngjorde at Esso og Shell 
hadde søkt på de aktuelle «Brent-blokkene» 33/9 og 33/12, og andre selskap ble også oppfordret til å søke.  Søknadsfristen var svært kort, 1. april.

Hele 19 søknader kom inn, og Statoil var nå etablert og trengte ikke å søke.  Etter lengre overveininger ble 10. august [[Mobil]] utpekt som operatør, med Statoil, Esso, Shell og Conoco som partnere.  
Den første brønnen på norsk side ble boret i mars 1974 og viste at her hadde en et stort oljefelt.  Videre arbeid avklarte at dette var et felt uavhengig av Brent-feltet, men at det nye feltet,
Statfjord, strakte seg over på britisk side.

Operatøren Mobil sendte i 1976 et brev til Industridepartementet med opplysninger om at kostnadene til å bygge ut Statfjord ville bli høyere enn først antatt. Industriminister Bjartmar Gjerde
var ikke kjent med dette brevet da Stortinget i juni 1976 godkjente utbyggingsplanene for Statfjord.  Da brevet ble kjent, fikk Gjerde som formelt ansvarlig sterk kritikk for ikke å ha informert 
Stortinget tilstrekkelig. Opposisjonen i Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet la fram forslag som krevde at departementet måtte legge særlig vekt på å informere Stortinget om økte
statsutgifter.  Statsminister [[Odvar Nordli]] truet 23. november med å gå av dersom forslaget ble vedtatt, og forslaget ble forkastet med 79 mot 76 stemmer.  Tumultene ble senere omtalt
som «brevsaken».<ref name=HELLE4>[[#HELLE|E. Helle: ''Norges olje...'']] s.107</ref>

Etter konsesjonsavtalen kunne Statoil overta som operatør etter 10 års produksjon, og selskapet benyttet denne muligheten i 1987.