Redigerer Litteraturens historie (avsnitt)

===Nyrealismen=== 
([[1900]]&ndash;[[1940]])
:''Se også [[Nyrealismen]]''

Nyrealismen er navnet på retningen som dominerte norsk litteratur i perioden [[1900]]&ndash;[[1940]].

Mellom [[1905]] og [[1910]] ble en hel generasjon av diktere borte. [[Amalie Skram]] døde i 1905, året etter stod [[Henrik Ibsen]] og [[Alexander Kielland]] for tur, i 1908 fulgte [[Jonas Lie (1833)|Jonas Lie]] og den siste av «de fire store» som døde var [[Bjørnstjerne Bjørnson]], som døde i 1910. Etter Bjørnsons død ble [[Knut Hamsun]] en sosial og folkelig dikter og begynte å se litt bedre på de konfliktene som oppstod i sammenstøtet mellom gammelt og nytt, mellom [[nyromantikk]] og nyrealisme. Ved siden av Hamsun er en ny generasjon klar til å ta over. Rundt 1905 debuterte en rekke forfattere som gikk i samme retning. De søkte etter individets røtter i samfunnet og historien. Samfunnet endres igjen og forfattere leter etter positive svar på de krisene som endringene førte med seg. De er opptatt av etiske spørsmål og forsøker å etablere et nytt og meningsfullt samfunn etter nyromantikkens fall i 1890 – årene. Litteraturen på denne tiden (1900 – 1940) blir derfor kalt for nyrealisme eller ''etisk realisme''.