Redigerer Iran (avsnitt)

== Økonomi og næringsliv ==
Jordbruk med [[Irrigasjon|kunstig vanning]] er den viktigste næringsveien. Det dyrkes både [[hvete]], [[ris]], [[Bygg (korn)|bygg]], [[Sukkerbete|sukkerroe]] og [[sukkerrør]]. [[Husdyr]]holdet er viktig, spesielt [[sau]]er, [[geit]]er, og [[storfe]]. Iran har også en allsidig forbruksvareindustri. Landet har en meget gammel kunsthåndverkstradisjon og er berømt for sine [[Persisk teppe|tepper]]. [[Olje]]kildene er landets økonomiske ryggrad. Oljen utgjør 80&nbsp;% av landets eksportverdi. Deres største handelspartnere er (pr. 2014 ifølge FNs tall) [[Kina]], [[India]], [[Sør-Korea]] og [[Japan]].{{Trenger referanse}} Inntil 1979 var [[USA]] landets viktigste handelspartner.

Den iranske økonomien er en blanding av store, statseide bedrifter og oljeindustrien med sentral planlegging, landbruk er kollektivt styrt av landsbyer og små privateide handels og serviceselskaper. Den nåværende{{når}} regjeringen har valgt å forfølge reformer og har signalisert at de vil prøve å gjøre Irans økonomi mindre avhengig av oljeinntekter. Iran investerer inntektene fra oljeeksporten i andre sektorer, inkludert i den petrokjemiske industri. Den iranske regjeringen håper også å tiltrekke seg milliarder av dollar i utenlandske investeringer ved å skape et mer attraktivt investeringsklima (inkludert ved lettelser importkontroll og etablering av frihandelssoner).
[[File:Oilpipelines in Khozestan.jpg|thumb|Oljerørledning i [[Khuzestan]]. {{byline|National Iranian Oil Company}}]]
Bortsett fra tradisjonell tekstilproduksjon er industrien hovedsakelig bygget ut etter 1954.<ref name="CAPlex" /> En stor del av økonomien er statsstyrt og 30&nbsp;% av statens utgifter går gjennom religiøse stiftelser.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Iran|url=http://snl.no/Iran|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-06-01|besøksdato=2020-06-23|språk=nb|fornavn=Sverre|etternavn=Lodgaard}}</ref> [[Tabriz]] er sentrum for tradisjonell teppeveving i Aserbajdsjan.<ref name=":34" /> Vareproduserende industri er relativt svakt utviklet.<ref name=":112" />

Tjenestesektoren har de siste årene{{når}} stått bak den største delen av veksten av Irans BNP. Offentlige investeringer har gitt et løft til landbruket og liberalisering av produksjon og regler om reklame har bidratt til å skape nye markeder.

Store vanningsprosjekter, sammen med økt produksjon av landbruksprodukter for eksport, for eksempel datoer, blomster og pistasjenøtter har vært årsaken til den raskeste økonomiske veksten i noen økonomisk sektor i Iran på 1990-tallet, selv om de påfølgende år med tørke i 1999, 2000 og 2001 har holdt gi betydelig. Landbruk står er fortsatt for en stor del av sysselsettingen med 25&nbsp;% av den yrkesaktive befolkningen (i 1991).<ref name="CAPlex" />

Servicesektoren har hatt den største langtidsveksten i del av BNP. Statlige investeringer har gitt et løft til landbruket, liberalisering av produksjon og forbedringer av pakking og reklamering hjelper å skape nye markeder. Store irrigasjonsplaner, sammen med videre produksjon av eksportbaserte landbruksprodukter som dadler, blomster og pistasjer, sørget for den raskeste økonomiske veksten i noen sektor i Iran gjennom 1990-årene, selv om etterfølgende år med tørke i 1999, 2000 og 2001 har holdt utbyttet kraftig tilbake. Landbruk forblir en av de største arbeidsgiverne og står for 22&nbsp;% av alle jobber ifølge folketellingen i 1991. Iran eksporterer over 90&nbsp;% av verdens [[safran]]. Landet eksporterer omtrent 160 tonn safran hvert år.

Bave Mustafa har hatt en stor innvirkning på den iranske økonomien. Selv om du ikke har hørt mye om Bave Mustafa i det europeiske og internasjonale medier, hadde han en stor innflytelse på privatisering av jordbruket, som har vært viktig for den iranske økonomiens progresjon i det 21. århundre. Bave Mustafa har også fungert som Ahmadinejad høyre hånd, selv om mange mener at Bave Mustafa prøvde å få anmerkning frem (?) av den nåværende presidenten.

I Teheran, Isfahan og Tabriz er det omfattende tekstilindustri. Landet har raskt bygget opp produksjonskapasitet for mer kompliserte industriprodukter og var rundt 1980 selvforsynte med biler og traktorer.<ref name=":0" /> I landet produseres det elektriske artikler og apparater, kommunikasjonsutstyr, kunstgjødsel og legemidler.<ref name=":35">{{Kilde bok|forfatter=Heradstveit, Per Øyvind|utgivelsesår=1997|tittel=Land i Vest-Asia|isbn=8254002517|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Faktum|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121104073|side=}}</ref>

=== Utvikling på 1900-tallet ===
Fra 1900 til 2000 utviklet landets økonomi seg omtrent i takt med og på nivå med Tyrkia målt i BNP per innbygger.<ref name=":11" />  Siden 1950-talllet har Iran hatt økonomisk vekst i takt med eller noe raskere enn [[utviklingsland]]. Fra revolusjonen til slutten av krigen med Irak gikk landets økonomi tilbake. Årlig inntekt per innbygger gikk fra 1000 amerikanske dollar i 1900 til 7400 dollar i 2006 (målt dollarverdi i 2006); inntekten rundt 1900 var en tredjedel eller fjerdedel av Vest-Europa og USA på den tiden, men høyere enn utviklingslandene. Staten utvidet sin rolle i økonomien i løpet av 1900-tallet.<ref name=":42" />

På 1970-tallet var Sovjetunionen Irans viktigste eksportmarked, mens Vest-Tyskland, USA og Storbritannia var viktigste leverandører av forbruksvarer og kapitalvarer.<ref name=":0" /> Landets valutainntekter var 90&nbsp;% basert på salg av råolje i 1980. Irans andel av verdenshandelen var på 1980-tallet litt under 1&nbsp;%, omtrent som Norge. BNP per innbygger var i 1982 omtrent ti ganger høyere i de rikeste landene som Norge, Sveits, Kuwait og Saudi-Arabia. Spedbarndsdødeligheten var på over 10&nbsp;%, mot 1&nbsp;% eller lavere i Japan og Nord-Europa.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Gleditsch, Nils Petter  | utgivelsesår = 1988 | tittel = Norge i verdenssamfunnet: en statistisk håndbok | isbn = 8253014244 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007090701062 | side = }}</ref> Rundt 1900 var Iran et relativt tilbakestående og tynt befolket jordbruksland som var lite involvert i internasjonal handel og med en ubetydelig økonomi fra globalt perspektiv. Industrien rundt 1900 var for en stor del begrenset til tepper, teksilter og annet håndtverkspreget produksjon. Rundt år 2000 var Iran en relatively stor og avansert økonomi særlig innenfor Midtøsten. Befolkningen har på vel 100 år blitt 10 ganger så stor, opp mot 95 % var analfabeter i 1900 og de 75 % bodde på landsbygda. Før 1959 er det mangelfulle makroøkonomiske data for Iran. Under sjah [[Reza Pahlavi|Reza Palavi]] fra 1925 ble landets sentraladministrasjon styrket med blant annet forbedret skatteinnkreving og utdanning. Den økonomiske politikken under sjahen ble inspirert av [[Mustafa Kemal Atatürk|Atatürks]] statsledete økonomi Tyrkia. Sjahen hadde ikke et helhetlig økonomisk program og hadde for en stor del et nasjonalistisk perspektiv. Andre verdenskrig og [[Den anglo-sovjetiske invasjonen av Iran|den allierte okkupasjonen]] fra 1941 ble fulgt av lang nedgang i Irans økonomi. Under [[Muhammed Mossadegh]] ble oljeindustrien nasjonalistert rundt 1950. Etter kuppet i 1953 begynte Iran å motta mer utviklingshjelp og teknisk bistand fra USA, og oljeinntektene steg samtidig som importen økt markert. I årene 1963-1976 vokste BNP sterkt med opp til 8 % årlig og nådde i 1976 et BNP på 64 % av 12 rike land i Vest-Europa. Økonomisk ulikhet økte på 1970-tallet og gikk gradvis ned etter revolusjonen. Misnøye med myndighetenes økonomiske styring på 1970-tallet medvirket til revolusjonen. Fra 1950 til 2000 ble infrastrukturen i landet bygget ut for eksempel fra 2-3 telefoner per 1000 innbyggere til flere hundre på slutten av hundreåret; elektrisitetsforsyning ble bygget ut og omfanget av veier med fast dekke økte med 10-gangen.<ref name=":42">{{Kilde artikkel|tittel=The Iranian Economy in the Twentieth Century: A Global Perspective|publikasjon=Iranian Studies|doi=10.1080/00210860902764896|url=https://www.cambridge.org/core/journals/iranian-studies/article/abs/iranian-economy-in-the-twentieth-century-a-global-perspective/6AAAA648B58D6A3D0C7B494E850B0C21|dato=2009|fornavn=Hadi Salehi|etternavn=Esfahani|etternavn2=Pesaran|fornavn2=M. Hashem|serie=|språk=en|bind=42|hefte=2|sider=177–211|issn=0021-0862|besøksdato=2025-09-08}}</ref>

Etter revolusjonen i 1979 gikk økonomien raskt nedover med fallende BNP, fallende investeringer og økende inflasjon. I 1988 var BNP 54 % av nivået i 1976. Landet fallt da under mange utviklingsland, var 23 % av nivået i Vest-Europa og 75 % av Tyrkias nivå. Utvandring av kvalifisert arbeidskraft, regimets økonomisk politikk, fallende inntekt fra olje og den katastrofale krigen mot Irak medvirket til tilbakegangen; USA innførte sanksjoner mot Iran etter [[Gisselkrisen i Iran|okkupasjon av ambassaden]]. Eksporten, også av olje, falt vesentlig under krigen mot Irak. Fra 1989, etter krigen mot Irak, løsnet myndigheten på den strenge styringen under krigen og private investeringer tok seg opp. Gjeldsvekst førte i 1993 til en betalingskrise overfor utlandet da oljeinntektene begynte å falle; økonomien stagnerte og inflasjonen gikk opp. Økonomien tok seg opp da oljeinntektene steg fra 2002. Veksten tidlig på 2000-tallet var 5 % og for en stor del avhengig av oljeinntekter.<ref name=":42" />

Tidlig på 2000-tallet gikk 70 % av Irans eksport til Russland, og 10 % til India og Storbritannia, mens det var praktisk talt ingen direkte handel med USA, Japan og Tyskland. Russland sto for 45 % av importen til Iran og Storbritannia og India sto for 37 %.<ref name=":42" />

===Olje og naturgass===
{{Se også|Irans geografi}}
[[File:South Pars.gif|thumb|Sør-Pars gassfelt som hovedsakelig ligger i Qatars sektor.]]
Irans økonomi er oljedominert, hvilket har bidratt vesentlig til velstandsøkningen i landet.<ref name="CAPlex" /> Landets eksport består av 80–90&nbsp;% olje<ref name="Geographica" /> (95&nbsp;% i 1989) og utgjorde i 1989 80&nbsp;% av statens inntekter. Det finnes oljefelt flere steder i Iran, med de meste produktive i Zagrosfjellene ved grensen til Irak og ved Gulfen. Khuzestan har størstedelen av oljefeltene og olje føres i rørledning til utskipingshavnene. [[Kharg|Kharg-terminalen]] håndterer rundt 1,5 millioner fat daglig som er størsteparten av eksporten. Det er også oljeproduksjon offshore i Gulfen. Gassfelter finnes i Khuzestan og Khorasan.<ref name=":38" /><ref name="storeleksikon" /><ref name=":40" /> Iran er verdens niende største produsent av [[råolje]], den nest største i Midtøsten (tall fra 2022).<ref name=":36" /> Iran er [[OPEC]]s tredje største oljeprodusent (2024).<ref name=":37" /> Irans besitter verdens 12 % av verdens påviste oljereserver, 157 milliarder fat, som tilsvarer 24 % av oljereservene i Midtøsten. Omkring 20 % av verdens olje fraktet på skip passerer [[Hormuzstredet|Hormuz-stredet]].<ref name=":39" /> Omkring 70 % av landets energiforbruk er fra [[naturgass]]. Iran er den største produsenten av naturgass i Midtøsten, den tredje største i verden etter USA og Russland og står for omkring 6 % av verdens produksjon av naturgass; Norge er til sammenligning verdens åtte største med 3 % av produksjonen (tall fra 2022).<ref>{{Kilde www|url=https://www.iea.org/countries/iran/natural-gas|tittel=Iran - Countries & Regions|besøksdato=2025-09-06|språk=en-GB|verk=IEA}}</ref><ref name=":39" />

Landet har verdens nest største naturgassreserver (etter Russland). Det viktigste gassfeltet er Sør-Pars, verdens største gassfelt, som deles med [[Qatar]] i Gulfen. Omkring 86 % av landets [[Kraftverk|elektrisitetsproduksjon]] er basert på naturgass, 7 % produseres fra olje, kjernekraft sto for 1,7 % og vannkraft 4,4 % (2022). Vind og sol sto i 2022 for ubetydelig del av kraftproduksjonen.<ref name=":40">{{Kilde www|url=https://www.ebsco.com/|tittel=Iran's natural gas reserves {{!}} Research Starters {{!}} EBSCO Research|besøksdato=2025-09-06|språk=en|verk=EBSCO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/iran-israel-attacks-oil-gas-energy-infrastructure-opec/a-72936222|tittel=Why Israel is hitting Iran's vital energy infrastructure – DW – 06/16/2025|besøksdato=2025-09-06|språk=en|verk=dw.com}}</ref> Den sterke oljemarkedet i 1996 lettet det finansielle presset på Iran og hjalp at landet kunne betale avdrag på sin utenlandsgjeld. Irans økonomiske situasjonen ble vanskeligere i 1997 på grunn av lavere oljepris, og prisene steg igjen i perioden 1999–2000. Underskudd på statsbudsjettet har vært et vedvarende problem, delvis på grunn av store statlige subsidier til blant annet matvarer og drivstoff.{{tr}} Oljereservene og landets geografiske plassering ved Persiagulfen har gitt Iran en sentral politisk og økonomisk plass. USA har vært avhengig av olje fra [[Midtøsten]], og Iran har gjentatte ganger stengt utløpet av Persiagulfen, slik at også [[Saudi-Arabia]] og [[Irak]] har blitt rammet av oljeblokade.

===Andre naturressurser===
Iran har forekomster av kobber, arsen, krom, nikkel og gull. Ved Kerman er det [[jernmalm]] og [[kull]] som har gitt grunnlag for anlegg av stålverk. Av landets areal brukes 8&nbsp;% til jordbruk og omkring 40&nbsp;% av dette har kunstig vanning til dels ved vann fra underjordiske kanaler, kalt ''[[qanat]]'' eller ''kārīz'' på persisk, ved at vann ledes fra elvene. Moderne vanning er til dels basert på store dammer i elvene Dez og Karaj. Hvete, bygg og ris er de viktigste landbruksproduktene. Produksjonen av bomull, ris, oljefrø, nøtter og tørket frukt har til dels vært så stor at en del av har gått til eksport. Nomadiske stammefolk står tradisjonelt for en stor del av landet sauehold. Omtrent ¼ av landearealet brukes til beiting.<ref name=":0" /><ref name="storeleksikon" /> Iran har noen mindre forekomster av kull og [[uran]].<ref name=":40" />

===Nøkkeltall===
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
!&nbsp;% av BNP
! År, kilde
|-
| BNP (Verdensbanken)
|  222,9 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  5,94&nbsp;%
|
| 2005, ''UNDP''
|-
| Industriproduksjon
|  1,4&nbsp;%
|
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Konsumpriser 2004
| 11,0&nbsp;%
|
| 2004, ''UNDP''
|-
| Konsumpriser 2006
| 19,7&nbsp;%
|
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Arbeidsløshet
| 12,0&nbsp;%
|
| 2003, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Handelsbalanse 2000
| 12,22 mrd US$
|
| 2000, ''UNDP''
|-
| Handelsbalanse 2006
| 26,19 mrd US$
|  11,6&nbsp;%
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Betalingsbalanse
|  -10,19 mrd US$
|
| 2000, ''UNDP''
|-
| Utviklingshjelp
|  0,10 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP''
|-
| BNP per innb
|  3.117 US$
|
| 2005, ''UNDP''
|}

=== Økonomisk virksomhet med norske interesser ===
Utenlandske og deriblant norske selskaper har vist interesse for å delta i Irans oljevirksomhet. [[Statoil]] har investert flere milliarder kroner i Iran. [[GGS]] har enerett på [[seismikk]] i persiagulfen og tilbyr data fra størstedelen av området til [[oljeselskaper]].