Redigerer Holocaust i Ungarn (avsnitt)

===Rettsoppgjør===
====Ungarn====
Rettsoppgjøret mot hovedmennene for jødeutryddelsen i Ungarn begynte 29. oktober 1945. [[László Bárdossy]], statsminister 1941-1942, ble dømt til døden og henrettet ved skyting 10. januar 1946. [[Béla Imrédy]] ble dømt blant annet for antijødiske tiltak i årene 1938–1939 og tjeneste for Sztojays regjering, han ble henrettet i februar 1946.{{sfn|Braham|2000|page=256-257}} [[László Ferenczy]] ble stilt for retten og ble hengt 31. mars 1946.<ref name="yadvashem.org"/> Gábor Vajna, innenriksminister 1944–1945, ble dømt og hengt 12. mars 1946, sammen med Szálasi.<ref>Klajn, L. (2007). ''The Past in Present Times: The Yugoslav Saga.'' University Press of America.</ref>

[[Ferenc Szálasi]] rømte først til Østerrike og ble arrestert av amerikanske styrker i Tyskland. Szálasi ble dømt av en folkedomstol i Budapest og henrettet 12. mars 1946.<ref>Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019).'' Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. ABC-CLIO, s. 278.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://collections.ushmm.org/search/catalog/irn1000596|tittel=Execution of War Criminals - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum|besøksdato=2019-09-26|forfattere=|dato=|verk=collections.ushmm.org|forlag=|sitat=Kommentar: Filmopptak av henrettelsen av Szalasi. Han ble hengt med pålemetoden.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Thirty-two frightening snapshots of a hanging. And no one knew who the victims were – until now.|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/news/retropolis/wp/2018/02/09/thirty-two-frightening-snapshots-of-a-hanging-and-no-one-knew-who-they-were-until-now/|etternavn=|fornavn=|dato=9. februar 2019|side=|sitat=A large timber was sunk vertically into the ground. A rope was attached to a hook at the top. A set of steps was placed at the bottom. The condemned man mounted the steps and put his back to the post. His arms and legs were tied. An executioner climbed a ladder behind the post, put the noose around the man’s neck and tightened the rope. Then the steps were removed.}}</ref> Szálasi ble dømt for forbrytelsen mot jødene, særlig i Budapest, og politisk-militært virke som nesten la landet i ruiner. Et viktig punkt i tiltalen var at han samarbeidet med SS i å hindre regenten (Horthy) i å trekke landet ut av krigen.{{sfn|Braham|2000|page=257}}

Sztójay ble dømt til døden av en folkedomstol og henrettet 22. august 1946.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sulyok, Vince  | utgivelsesår = 1994 | tittel = Ungarns historie og kultur | isbn = 8256009101 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon: Solum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041305011 | side = }}</ref> [[László Baky]] og [[László Endre]] ble hengt 29. mars 1946, etter å ha blitt dømt av en folkedomstol 2. januar. Mens de ventet på fullbyrdelse av dødsdommen, uttalte Endre at han fikk instrukser direkte fra Eichmann. Tibor Ferenc, rettens formann, uttalte at de utførte instruksene fra Eichmann entusiastisk. Tibor Ferenc vitnet senere under saken mot Eichmann i Jerusalem.<ref name="Klajn">Klajn, L. (2007). ''The Past in Present Times: The Yugoslav Saga.'' University Press of America, s. 54.</ref> Andor Jaross ble henrettet ved skyting 14. april 1946. Baky, Jaross og Endre ble dømt for aksjonen mot jødene, samt for samarbeid med SS om å undergrave Ungarns interesser.{{sfn|Braham|2000|p=257}}

[[Otto Winkelmann]] vitnet blant annet i saken mot Szálasi og Béla Imrédy, men ble ikke selv tiltalt.

====Romania====
I Romania ble det på samme måte som i Ungarn gjennomført rettssaker i folkedomstoler. I [[Cluj-Napoca|Cluj]] (som var okkupert av Ungarn under krigen) ble det avholdt to masserettssaker. I den første var 63 personer tiltalt for overgrep mot rumenere og jøder under den ungarske innmarsjen i september 1940. Utryddelsen av jødene i det nordlige Transilvania var tema for den andre saken med 185 tiltalte fra statsadministrasjonen, militæret og politi/gendarmeri samt representanter for lokale myndigheter. I alt ble 25 personer dømt til døden (ingen dødsdommer ble fullbyrdet) og et større antall til livstid i fengsel. Mange ble dømt [[in absentia]], inkludert oberst Tibor Paksy-Kiss, noen av disse ble senere stilt for retten i Ungarn. Mange personer i fengsel ble sluppet fri etter at Romania ble et kommunistregime etter sovjetisk mønster i 1948, inkludert en del fascister dømt til livstid for medvirkning til holocaust.{{sfn|Braham|2000|p=259}}

====Andre land====
[[Fil:Ferenc Feketehalmy-Czeydner.jpg|thumb|upright=1.3|General Ferenc Feketehalmy-Czeydner ble hengt 5. november 1946 i Žabalj i det nåværende [[Serbia]].]]
[[Fil:Siegfried Seidl.jpg|thumb|Siegfried Seidl var østerriksk SS-offiser. Foruten holocaust i Ungarn tjenestegjorde han blant annet i Theresienstadt og [[Bergen-Belsen]]. Han ble i 1947 dømt og henrettet i Østerrike.]]
I henhold til våpenhvileavtalen utleverte Ungarn flere ledende offiserer til Jugoslavia siktet for massakrer på serbere og jøder i [[Bačka]]. Generalene Ferenc Szombathelyi og Ferenc Feketehalmy-Czeydner ble dømt av ungarsk domstol før de ble utlevert til Jugoslavia hvor de ble dømt og hengt. Generalmajor József Grassy og kaptein Márton Zöldi ble i Ungarn dømt til døden (blant annet for aktiv medvirkning til holocaust i 1944) og utlevert til Jugoslavia hvor de ble dømt og hengt.{{sfn|Braham|2000|page=259}}

SS-Hauptsturmführer Siegfried Seidl var blant annet kommandant for Theresienstadt. I Ungarn medvirket han som rådgiver ved internering og deportering av jøder flere steder. Han ble arrestert, dømt og henrettet i Østerrike i 1946. SS-Hauptsturmführer Franz Novak unngikk rettsforfølgelse i 15 år. I 1972 ble Novak i Wien dømt til syv års fengsel etter en serie rettssaker som begynte i 1964.{{sfn|Braham|2000|page=262}} SS-Hauptsturmführer [[Dieter Wisliceny]] ble utlevert til Tsjekkoslovakia, dømt til døden for massemord og hengt i [[Bratislava]] 4. mai 1948. Før Ungarn hadde han medvirket ved deportasjoner fra Slovakia og Hellas.<ref>Wistrich, R. S. (2013). ''Who's who in Nazi Germany.'' Routledge.</ref>{{sfn|Braham|2000|page=263}} Wisliceny medvirket som vitne i Nürnberg og vitnemålet ble senere en vesentlig del i saken mot Eichmann i 1961.<ref>Cesarani, D. (2013). After ''Eichmann: Collective Memory and Holocaust Since 1961''. Routledge.</ref><ref>Carruthers, B. (2014). ''The Gestapo on Trial: Evidence from Nuremberg''. Pen and Sword/Casemate, s. 6.</ref>

Eichmann ble dømt til døden og hengt i Israel i 1962 etter å ha holdt seg skjult i blant annet Argentina siden krigen. Dette var en av de mest profilerte sakene med spesiell vekt på holocaust i tiltalen og holocaust i Ungarn var viktig i bevisførselen mot Eichmann. Eichmann fremstilte seg selv som en lydig byråkrat som bare fulgte ordre.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Adolf Eichmann|url=http://snl.no/Adolf_Eichmann|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-01-09|besøksdato=2019-09-29|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Adolf-Eichmann|tittel=Adolf Eichmann {{!}} Role in the Holocaust, Trial, & Death|besøksdato=2019-09-29|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=The Eichmann Trial|etternavn=Lipstadt|fornavn=Deporah E.|utgiver=Random House - Bertelsman|år=2011|isbn=9780805242911|utgivelsessted=New York|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

I Israel ble Rudolf Kastner offentlig kritisert for å ha samarbeidet med nazistene. Den israelske staten gikk på vegne av Kastner til sak for ærekrenkelser og domstolen konkluderte med at Kastner hadde «solgt sin sjel til djevelen». Kastner fikk oppreisning av Israels høyesterett, ett år etter at en ekstremist hadde myrdet han.{{sfn|Braham|2004|p=191}}

=====Imre Finta=====
Imre Finta ble stilt for retten i Canada (dit han hadde utvandret og blitt statsborger i 1950-årene) i 1987. Han var tiltalt for tyveri, ulovlig internering, kidnapping og drap i forbindelse med deportering av 8617 jøder fra [[Szeged]] der han var kommandant for gendarmeriet. Interneringen av jødene på et industriområde og deporteringen skjedde under Fintas kommando i 1944. Fintas virke i Ungarn ble gjort offentlig kjent av Canadian Holocaust Remembrance Association og fjernsynskanalen CTV (som viste en dokumentar om Fintas virke under krigen), hvorpå Finta i 1983 saksøkte dem for ærekrenkelser. CTV la frem omfattende dokumentasjon fra øyenvitner i Ungarn og fra overlevende i Østerrike og Israel, hvorpå Finta trakk tilbake søksmålet. I straffesaken ble Finta frikjent i to lavere domstoler og av Canadas høyesterett. Dette var første gangen noen ble tiltalt etter Canadas nye krigsforbryterlover innført i 1987 og Finta ble et symbol på Canadas rettslige håndtering av antatte krigsforbrytere. Høyesterett uttalte i dommen at det var grunnlovsstridig å bruke Canadas strafferett mot Finta. Finta ble opprinnelig dømt in absentia av en ungarsk domstol i 1948. I Canada ble han frikjent fordi han fulgte ordre. Finta døde i 2003 uten å bli straffet for sin medvirkning.<ref>Landsman, S. (2013). ''Crimes of the Holocaust: the law confronts hard cases.'' University of Pennsylvania Press.</ref><ref>Schabas, W. A., & Bernaz, N. (Eds.). (2010). ''Routledge handbook of international criminal law.'' Routledge.</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=The Law of Armed Conflict: International Humanitarian Law in War.|etternavn=Solis|fornavn=Gary D.|utgiver=Cambridge University Press|år=2010|isbn=|utgivelsessted=Cambridge|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Nazi war criminals in Canada|avis=CBC|url=https://www.cbc.ca/news/canada/nazi-war-criminals-in-canada-1.1026670|etternavn=|fornavn=|dato=12. mai 2011|side=|sitat=The first person to be tried — unsuccessfully — in Canada as a war criminal was Imre Finta, who served as a Hungarian police officer during the Second World War.}}</ref><ref>Horvitz, L. A., & Catherwood, C. (2014). ''Encyclopedia of war crimes and genocide''. Infobase Publishing.</ref><ref>Matas, D. (1994). The Case of Imre Finta. ''University of New Brunswick Law Journal '', 43, 281.</ref> [[Randolph L. Braham]] vitnet i saken mot Finta.<ref name="WP"/><ref>Ira Robinson (2015). ''A History of Antisemitism in Canada''. Wilfrid Laurier University Press. s. 139. ISBN 978-1-77112-167-5.</ref>

====De allierte====
[[Edmund Veesenmayer]] ble i [[Ministerieprosessen]] i Nürnberg dømt til 20 års fengsel og slapp ut i 1951.<ref name="Bartrop, P. R. 2019"/> Dette var den viktigste saken ført for allierte domstoler i Tyskland på bakgrunn av holocaust i Ungarn. Det var ellers et tema under hovedprosessen i Nürnberg mot Kaltenbrunner og Ribbentrop, og i saken USA førte mot [[Oswald Pohl]], [[Krupp]] og [[IG Farben]]. Den britiske okkupasjonsmakten tok opp Ungarn i forbindelse med saken mot [[Josef Kramer]] og 44 andre saker relatert til Auschwitz og andre leirer. Saker ført av Frankrike og Sovjetunionen berørte i liten grad Ungarn. Friedrich Jeckeln, HSSPF for ''Ostland'' og leder for [[Kamenets-Podolsk]]-massakren, ble dømt og hengt i [[Riga]] 3. februar 1946.{{sfn|Braham|2000|p=260}}

====Horthy====
Horthy og hans familie ble holdt i husarrest i Bayern til de ble befridd av amerikanske styrker i april 1945. Horthy selv ble ansett som krigsfange hos de allierte, og sluppet fri i desember 1945. Han vitnet i saken mot Veesenmayer i 1948. Horthy ble ikke tiltalt, og slo seg ned i Portugal. Den Jugoslavske statslederen [[Josip Broz Tito]] argumenterte for å tiltale Horthy for det uprovoserte angrepet på Jugoslavia i 1941, og for massakrene ved Novisad i 1942. I fangenskap skrev Horthy brev til Churchill, kong George, president [[Harry Truman]] og utenriksminister [[Ernest Bevin]] der han argumenterte for at han ikke hadde noe personlig ansvar for samarbeidet med Hitler og for overgrepene begått av regjeringen i Ungarn.<ref name="GyulaiObituary">{{Kilde avis|tittel=Countess Ilona Edelsheim Gyulai|url=https://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/10036650/Countess-Ilona-Edelsheim-Gyulai.html|dato=2013-05-03|besøksdato=2019-09-29|issn=0307-1235|språk=en-GB|avis=The Telegraph|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=After their eventual liberation by American troops in May 1945, Ilona and her son remained in Germany. Admiral Horthy, considered a prisoner of war by the Americans, was not released from a Nuremberg jail until Christmas 1945. In 1948 she and her father-in-law were driven back to Nuremberg, where Horthy testified at the trial of Edmund Veesenmayer, the wartime German plenipotentiary to Budapest.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Miklos-Nagybanyai-Horthy|tittel=Miklós Horthy {{!}} Hungarian statesman|besøksdato=2019-09-29|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>Sakmyster, T. (1996). Miklos Horthy aud the Allies, 1945-1946: Two Documents. ''Hungarian Studies Review'', 23(1):67-79</ref><ref>Kempner, R. M. (1950). The Nuremberg trials as sources of recent German political and historical materials. ''American Political Science Review'', 44(2), 447-459.</ref>

Ungarske nasjonalister har hevdet at Horthy var helt uvitende om skjebnen til de deporterte og at han stanset deportasjonene straks han leste den såkalte Auschwitz-rapporten (av [[Rudolf Vrba]] og Alfred Wetzler som hadde rømt fra Auschwitz i april 1944). Horthys beslutning om å stanse deportasjonene var vesentlig for å redde jødene i Budapest. Veesenmeyer vitnet i saken mot [[László Endre]] og bemerket der at dersom Horthy hadde makt til å stanse deportasjonene i juli så kunne Horthy ha hindret deportasjonene i utgangspunktet. Horthy hadde forpliktet seg til å forsyne Tyskland med flere hundre tusen jødiske arbeidere og han gikk med på at barn, syke og gamle måtte sendes sammen med de arbeidsføre. Ifølge Braham tyder alt dokumentasjon på at Horthy og resten av den toppledelsen i Ungarn var fullt klar over den egentlige hensikten med deportasjonene.{{Sfn|Braham|2004|p=179}}