Redigerer Ferje (avsnitt)

==== Hurtigbåter ====
{{Utdypende|Hurtigbåt}}
[[Fil:HB «Fosenfoil» går ut fra Brattørbassenget (1971) (34860731266).jpg|miniatyr|[[HB «Fosenfoil»]] i Brattørbassenget, Trondheim, den tredje hydrofoilen bygd av Westermoen Hydrofil A/S i 1963]]
Hurtigbåt er et fartøy med lettbygget skrog, som har passasjer- eller lasteskipssertifikat og oppnår en hastighet på over 20 knop. I utlandet er typebetegnelsene på engelsk ''fast ferry'' eller ''high speed ferry'' for samtlige hurtiggående ferjefartøyer uansett størrelse.

Hydrofoilen hadde et gjennombrudd i 1950-årene som et effektivt transportmiddel for rutetrafikk, siden den første hydrofoilruten på [[Maggioresjøen|Lago Maggiore]] i [[Italia]] i 1952. Et generelt ønske om raskere sjøtransport enn de gamle og trege rutebåtene hadde oppstått i [[Europa]] og i andre land. Dette førte til innføringen av forskjellige båttyper som [[hydrofoil]], [[luftputebåt]] og [[katamaran]].

Den første hurtigbåtruten i Norge ble åpnet den 15. juni 1960 med [[Hydrofoil|hydrofoilen]] HF «[[HF «Vingtor» (1960)|Vingtor]]». Hydrofoilen hadde en kort varighet i Norge, det ble bare anskaffet ti hydrofoilbåter på 1960-årene.<ref>Bjørn Foss, s. 21</ref> Det var ikke nok med høy hastighet og høy kapasitet for god brukervennlighet var også vitalt. [[Luftputefartøy]] ble også tatt i bruk, men med lite hell og med mange tekniske problemer. Det var ikke bare mellom de større befolkningssentre man skulle ha hurtigbåter, de måtte også kunne trafikkere mindre ruter uten omfattende infrastruktur endring.

Et annet prosjekt under ledelse av [[Toralf Westermoen]] fant sted i [[Mandal]], da den første [[Katamaran|katamaranferjen]] ble levert den 1. juni 1971 under navnet «Fjordglytt» fra [[Westermoen Hydrofoil|Westermoen Hydrofoil A/S]].<ref name=":1" /> Ferjer med katamaranskrog hadde eksistert så tidlig som i 1800-tallet som «dampkatamaraner», men var helt nytt i Norge. ''[[Westamaran|Westamaranen]]'' har asymmetrisk skrog som gav gode egenskaper til sjøs i høy hastighet på opptil 28 knop (W 95) med stort indre volum for passasjerer og fraktgods. Westamaraner var gjennombruddet for hurtigbåter som i det tjueførste århundret dominerer passasjerbåttrafikken i Norge, en viktig del av distriktspolitikken er å ha raske ruter med lite tidsforbruk.

I 1980-årene hadde Norge blitt en av de største hurtigbåtnasjoner i verden, og har holdt denne stillingen uten avbrudd. Så mye som en seksdel av den globale hurtigbåtflåten på 600 båter var i Norge. (1989) Bare [[Japan]] hadde flere hurtigbåter, 160 i alt. Men katamaranen hadde fått en dominerende rolle i den norske hurtigbåttrafikken ettersom transportsystemet stimulerte til nytenkning, utviklingspotensialitet og stor ekspertise. At mange norskbygde hurtigbåter ble eksportert til andre land, var vanlig. Fjellstrand hadde i 2006 levert 98 hurtigbåter fordelt på seks typer fra ''FlyingCat 30'' til ''FerryCat 120'' siden 1985, de fleste til utenlandet. Andre som Båtservice og Brødrene Aa fulgt etter, og dermed sørget for at Norge forbli i ledelsen sammen med Australia blant sjøfartsnasjonene innenfor hurtigbåtindustrien.<ref>Jane`s High-Speed Marine Transportation 2007-2008, s.152-154</ref> I andre land som Singapore var norskedesignerte hurtigbåter bygd, Damen Shipyards hadde i 2007 levert minst sytti katamaraner basert på Fjellstrand-design.<ref>Jane`s High-Speed Marine Transportation 2007-2008, s.164-167</ref>

Westamaranene ble avløst av hurtiggående katamaraner med symmetrisk skrog med høy hastighet, i slutten på 1980-årene.<ref>Bjørn Foss, s. 24</ref> Siden er symmetriske katamaranskrog blitt populært for de norske hurtigbåtrederiene som i årene mot 2021 begynte å fatte interesse for alternative driftsmetoder som batteridrift og hydrogendrift.<gallery mode="packed" heights="150px">
Fil:Flåm solundir23BG.jpg|[[MS «Solundir» (1989)|MS «Solundir»]] i [[Flåm]]
Fil:Vingtor Flaam 23.jpg|[[MS «Vingtor» (2012)|MS «Vingtor»]] i Flåm
</gallery>