Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

==== Balkan: Bulgarias kapitulasjon og Serbias frigjørelse ====

{{Utdypende|Makedoniafronten}}
[[Fil:A Szent István csatahajó pusztulása.ogv|miniatyr|Film som viser senkingen av det østerriksk-ungarske slagskipet [[SMS «Szent István»]], det ble rammet av en torpedo fra en italiensk torpedobåt og sank 10. juni 1918]]
I midten av september 1918 startet ententemaktene en offensiv med den multinasjonale hæren, kalt ''Orienthæren'', fra dens base i Thessaloniki i Nord-Hellas. Sentralmaktene hadde gode forsvarsstillinger, men spesielt de bulgarske styrkene var demoralisert grunnet mangel på forsyninger. De tyske styrkene behandlet Bulgaria mer som et okkupert land enn som en alliert.<ref>Strachan 2014, s. 75-79</ref> Denne offensiven, i ettertid kjent som [[Vardaroffensiven]], drev så Bulgaria til å inngå våpenstillstand. Ententestyrkene frigjorde deretter Serbia, og var kommet helt til grensen til [[Kongedømmet Ungarn]] i november 1918, da krigen sluttet.<ref name="Strachan 2013, s. 321-323"/>

===== Midtøsten, Damaskus' fall, våpenhvile undertegnet =====
Under [[slaget om Megiddo]] mot slutten av september 1918 kjempet ententestyrker bestående av britiske, indiske, australske og newzealandske soldater mot en osmansk armé ledet av den tyske generalen Liman von Sanders. Ententemaktene seiret med relativt små tap, og det åpnet for erobringen av [[Damaskus]] kort etter. Kampene i Midtøsten ble avsluttet ved [[Våpenhvilen i Moudros|en våpenhvileavtale i Moudros]] 30. oktober 1918, noe som medførte at Konstantinopel ble okkupert av britiske og franske styrker, og [[Det osmanske rike]] ble delt.<ref>Strachan 2014, s. 90-91</ref> Mellom 2,5 og 5 millioner militære og sivile døde i løpet av krigen i de områdene som Det osmanske rike omfattet.<ref>Aksakal, s. 459, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref>

Våpenhvileavtalen ble avløst av en fredsavtale som ble undertegnet 10. august 1920, den såkalte [[freden i Sèvres]]. Denne fredsavtalen endret grensene i området i stor grad og [[Det osmanske riket]] ble oppløst. Denne fredsavtalen ble imidlertid aldri ratifisert på grunn av [[Den tyrkiske frigjøringskrigen|den etterfølgende tyrkiske frigjøringskrigen]].

===== Italia, offensiv, våpenhvile tidlig i november =====

De  østerriksk-ungarske styrkene hadde etter Russlands kapitulasjon overført styrker fra østfronten til fronten i Italia, og forsøkte en dobbelt offensiv i juni 1918. De ble raskt stoppet av italienske styrker, støttet av britiske og franske styrker. Igjen med støtte fra britiske og franske styrker, gikk Italia til en større motoffensiv i oktober 1918. Det avgjørende var [[slaget ved Vittorio Veneto]]. De østerriksk-ungarske styrkene holdt først stand. Etter noen dager brøt imidlertid ententestyrkene gjennom, da motstanderne deserterte og bega seg hjemover. Etter seieren ved Vittorio Veneto, tok Italia frem til våpenstillstanden 4. november, tilbake alle de områdene Østerrike-Ungarn hadde okkupert tidligere i krigen.<ref>Keegan 1998, s. 415–416</ref><ref>Strachan 2013, s. 323-324</ref>