Redigerer Energi i Norge (avsnitt)

===Tiltak for å nå internasjonale målsettinger===
====Grønne sertifikater====
[[Fil:Tua kraftverk.JPG|mini|[[Tua kraftverk]] er et [[småkraftverk]] i Nord-Trøndelag med installert effekt 1,8 MW og en årsproduksjon på 4,9 GWh. [[Grønne sertifikater]] muliggjør utbygging av mange slike små vannkraftverk. {{Byline|PeltonMan}}]]

Den 1. januar 2012 ble det som en del av innføringen av fornybardirektivet i EØS-avtalen inngått en avtale mellom Sverige og Norge om et felles elsertifikatmarked. Avtalen innebærer at det innen 2020 skal bygges ut tilsammen 26,4 TWh med fornybar kraftproduksjon i de to landene. Dette sees på som et viktig tiltak for å nå målet om andelen av fornybare energikilder i Norge. Målet skal nås med såkalte [[grønne sertifikater]] som pålegger strømleverandører å kjøpe elsertifikater. Disse utstedes av NVE og blir gitt til selskaper som har konsesjon på å bygge ut fornybare energikilder. Slik skapes det etterspørsel for fornybar elektrisk kraft. Det er spesielt utbygging av småkraftverk som er aktuelt for disse sertifikatene.

For tiden (2016) er det mange prosjekter for vannkraft, vindkraft og omfattende utbygging av kraftnettet. Dette har ført til lokale konflikter, der den mest kjente er mobiliseringen mot de såkalte [[Kraftledningen i Hardanger|monstermastene]] i Hardanger. I 2014 var det over 800 søknader om småkraftverk til behandling hos NVE, og flere av disse ble av naturvernorganisasjoner påpekt å ligge i spesielt sårbare og verneverdige [[vassdrag]].<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Klimatiltak-truer-vassdragene-7433595.html | tittel=Klimatiltak truer vassdragene | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Aftenposten]] | arkivdato=14. januar 2014 }}</ref>

====Programmer for energieffektivisering====
[[Enova]] SF er et foretak som skal drive frem miljøvennlig omlegging av energibruk, i tillegg til å bidra til utvikling av energi- og klimateknologi. Selskapet gir finansiell støtte til prosjekter som reduserer energibruken eller omlegging til fornybare energikilder, samt til ny produksjon av [[fornybar energi]]. Det er også et eget selskap for forskning og utvikling av løsninger for CO<sub>2</sub>-håndtering som heter [[Gassnova]]. Et annet større initiativ er NVEs program for effektiv energibruk innenfor deler av kraftintensiv industri [[PFE]]. I tillegg har det gjennom mange år vært initiativer rettet mot den enkelte husholdning om [[effektiv energibruk]].<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.nve.no/energibruk-og-effektivisering/energibruk-i-norge/program-for-energieffektivisering-i-energiintensiv-industri/ | tittel=Program for energieffektivisering i energiintensiv industri | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[NVE]] | arkivdato=2016-11-16 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161116232835/https://www.nve.no/energibruk-og-effektivisering/energibruk-i-norge/program-for-energieffektivisering-i-energiintensiv-industri/ | url-status=død }}</ref>

====Forskning på alternative energikilder====
Vindkraft, bioenergi og vannkraft er eksempler på fornybare energikilder som er mer eller mindre etablerte teknologier. Derimot er [[bølgekraft]], [[havstrømkraft]], [[havvarmekraft]], [[saltkraft]] og [[tidevannskraft]] energikilder der det er stort potensial, men der konsepter for utnyttelse er lite utviklet. Det foregår kontinuerlig forskning og utvikling på disse og andre fornybare energikilder rundt om i verden, også i Norge.

====Smarte energimålere====
[[Fil:Kamstrup Electricity meter 382.jpg|mini|Eksempel på kWh-meter av den såkalte ''[[Smart Grid#Avanserte måle- og styringssystemer (AMS)|smart meter-typen]]''. {{Byline|Gert Skriver. Kamstrup, Danmark}}]]

Smarte energimålere, også kalt avanserte [[Smart Grid#Avanserte måle- og styringssystemer (AMS)|Avanserte Måle- og Styringssystemer]] (AMS), er innført i Norge. Dette betyr at alle strømkunder, også husstander, får en enhet som registrerer forbruket på timebasis og automatisk sender målingen til nettselskapet. Dette gir raskere og riktigere innhenting av måleverdier, som igjen gir bedre grunnlag for fakturering. I tilknytning til strømmåleren gis informasjon om strømforbruk og kraftpriser i [[sanntid]]. På denne måten forventes det at sluttbrukerne vil få et bevisst forhold til energiforbruket ved at de selv kan styre energibruket til perioder med lavere kraftpriser.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.nve.no/elmarkedstilsynet-marked-og-monopol/sluttbrukermarkedet/smarte-strommalere-ams/ | tittel=Smarte strømmålere (AMS) | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[NVE]] | arkivdato= 26. januar 2016 }}</ref> Dette kan blant annet åpne muligheten for automatisk utkobling i perioder med høy kraftpris, som varmtvannstanken i en husholdning midt på dagen når kraftprisen er høy, og det vanligvis ikke er noe bruk av varmtvann.<ref>{{Kilde www | forfatter=Amundsen, Geir | url=http://www.aftenposten.no/digital/Fem-ting-du-bor-vite-om-smarte-strommalere-489651_1.snd | tittel=Fem ting du bør vite om smarte strømmålere | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Aftenposten]] | arkivdato=19. februar 2015 }}</ref>

====Elektrifisering av sokkelen====
Oljeinstallasjonene på norsk sokkel har et stort elektrisitetsbehov for drift av blant annet pumper og kompressorer, og til dette brukes ofte små gassturbiner og dieselmotorer. Oljedirektoratet utførte i 2008 en studie om elektrifisering av sokkelen med sjøkabler fra land og ut til installasjonene. Med elektrifisering fra land vil vannkraft isteden brukes for å dekke energibehovet, og Norges samlede utslipp av klimagasser vil reduseres. I 2006 stod petroleumsvirksomheten for 25 % av de totale norske utslippene av klimagasser. Rapporten påpeker at teknisk gjennomførbarhet og kostnader er vanskelig å vurdere. Andre usikkerhetsfaktorer er utviklingen i kraftmarkedet når et stort kraftbehov som dette skal dekkes. Det er sett på scenarioer der kraftproduksjonen skjer i gassturbiner med CO<sub>2</sub>-håndtering på land, og andre scenarioer der kraftproduksjonen skjer delvis i Norge og i utlandet. Det siste betyr import av elektrisk kraft der utslipp av klimagasser i andre land vil øke. Kraftproduksjonene på land er uansett forutsatt å skje i land som er inkludert i det internasjonale klimakvotesystemet. Skal kraftbehovet på sokkelen dekkes fra fastlandet, vil dette bety økt kapasitet i kraftnettet, noe som fordrer bygging av nye kraftlinjer.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.npd.no/Global/Norsk/3%20-%20Publikasjoner/Rapporter/PDF/Kraft%20fra%20land%20rapport.pdf | tittel=Rapporter – Kraft fra land til norsk sokkel. | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Oljedirektoratet]] | arkivdato=2016-04-14 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160414013729/http://www.npd.no/Global/Norsk/3%20-%20Publikasjoner/Rapporter/PDF/Kraft%20fra%20land%20rapport.pdf | url-status=død }}</ref>

En mastergrad ved UiO påpeker at innenfor det samme kvotesystemet for CO<sub>2</sub> vil ikke elektrifisering av sokkelen ha noen effekt på de globale utslippene. Isolert sett kan elektrifisering av sokkelen bidra til at Norge når sine nasjonale mål om reduksjon av klimagasser.<ref>{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31276|tittel=Elektrifisering av sokkelen som klimatiltak: Når hensynet til kostnadseffektivitet blir satt til side|besøksdato=14. mai 2016|arkivdato=2011|forfattere=|dato=|sitat=|forfatter=Sandberg, Eli|utgiver=Masteroppgave, [[Universitetet i Oslo]]}}</ref>

==== Utslipp og strømpriser ====
Etter at strømprisene har skutt i været i løpet av de siste månedene (2022) har også temaet om elektrifisering av sokkelen blitt stadig mer omdiskutert. Dette skyldes nettopp det at kostnadene er blitt mye høyere. Naturvernforbundet peker på at det nå er flere grunner til å la være å elektrifisere sokkelen fordi de sier at utslippene fra gass og olje som hentes opp fra norsk sokkel og som selges til andre steder i verden er høyere enn selve produksjonen. De hevder også at dette handler om prioritering og at det er viktigere å sørge for strøm til boliger, biler og til grønn industri. Naturvernforbundet skriver også at produksjonen krever mye strøm som igjen vil bety  større utbygging og påvirkning på naturen.<ref>{{Kilde www|url=https://naturvernforbundet.no/energi/fossil_energi/olje/hva-betyr-egentlig-elektrifisering-av-sokkelen-article43289-118.html|tittel=Hva betyr egentlig elektrifisering av sokkelen?|besøksdato=2022-09-04|dato=2022-08-10|fornavn=Publisert 10 08 2022 av Rikke|etternavn=Agerup|språk=no|verk=naturvernforbundet.no|arkiv-dato=2022-09-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220903141151/https://naturvernforbundet.no/energi/fossil_energi/olje/hva-betyr-egentlig-elektrifisering-av-sokkelen-article43289-118.html|url-status=yes}}</ref>

Det er flere aktører som uttaler seg om elektrifisering av sokkelen og på hjemmesiden til Teknisk Ukeblad skrives det også at elektrifiseringen vil være strømkrevende og at det kan bidra til å øke strømprisene. Det pekes på at vindkraft kan være en vesentlig strømkilde og at det vil kreve utbygging av vindmøller for å få dette til. Artikkelen peker på at det er usikkerhet knyttet til hvorvidt elektrifisering av sokkelen vil påvirke klimaet globalt sett.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/atte-sporsmal-og-svar-om-elektri-fi-sering-av-sokkelen/516558|tittel=Åtte spørsmål og svar om elektrifisering av sokkelen|besøksdato=2022-09-04|dato=2022-01-17|fornavn=Geir|etternavn=Molnes|fornavn2=Faktisk no17 jan 2022-11:59|etternavn2=FacebookTwitterLinkedin|verk=Tu.no}}</ref>

==== Hurdalsplattformen ====
I Hurdalsplattformen, regjeringsplattformen som ble etablert av regjeringen Støre (utgått fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet) fra oktober 2021, er elektrifisering av sokkelen nevnt som et tema hvor energi fra havvind og andre fornybar energi skal kunne benyttes for å realisere elektrifiseringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hurdalsplattformen/id2877252/|tittel=Hurdalsplattformen| besøksdato=2022-09-08| dato=2021-10-14| utgiver=Statsministerens kontor| språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Også Stortingsmelding nr 36 «Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser» fra 2020 til 2021<ref>{{Kilde www|url=|tittel=Meld.St. 36 (2020-2021)|besøksdato=2022-09-24}}</ref> og som peker på at elektrifisering legger grunnlag for å fase ut fossil energi. Denne Stortingsmeldingen ble utgitt av regjeringen som ble ledet av Erna Solberg fra 2013 til 2021.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Regjeringen Solberg|url=http://snl.no/Regjeringen_Solberg|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-10-14|besøksdato=2022-09-24|språk=nb|fornavn=Olav|etternavn=Garvik}}</ref>

==== Elektrifisering av sokkelen uten kraftkabler ====
Ifølge artikkelen «Vi kan elektrifisere sokkelen uten strømkabler» på nettstedet [[Gemini (nettsted)|Gemini.no]] av forskere på NTNU og Sintef,<ref>{{Kilde www|url=https://gemini.no/2022/04/vi-kan-elektrifisere-sokkelen-uten-stromkabler/|tittel=Vi kan elektrifisere sokkelen uten strømkabler|besøksdato=2022-09-11|dato=2022-04-08|fornavn=Av Christina Benjaminsen-Publisert 08 04 2022 This article is also available in|etternavn=English|språk=nb-NO|verk=Gemini.no}}</ref> kan man elektrifisere sokkelen ved hjelp av brenselceller ute på plattformene. Brenselsceller forklares som minikraftverk som kan omdanne hydrogen og oksygen til elektrisk strøm. Teknologien er allerede i bruk innen bilindustrien, blant annet for trailere og hydrogenbiler. Kort fortalt gjør teknologien det mulig å omdanne hydrogen og oksygen fra luft til elektrisk strøm.<ref>{{Kilde www|url=https://gemini.no/2022/04/vi-kan-elektrifisere-sokkelen-uten-stromkabler/|tittel=Vi kan elektrifisere sokkelen uten strømkabler|besøksdato=2022-09-24|dato=2022-04-08|fornavn=Christina|etternavn=Benjaminsen|språk=nb-NO|verk=Gemini.no}}</ref>