Redigerer Saga Petroleum (avsnitt)

== Norsk Hydro tar over ==

Hydro kjøpte i 1989 en andel på 13 % av aksjene i Saga, men disse ble solgt igjen senere samme år, da Saga-aksjen var historisk høy.<ref name=HYDRO2>[[#HYDRO|O. J. Sagafos: ''Hydro 1905-2005'']] s.369ff</ref> Saga ønsket å blokkere for Hydros kjøp av aksjer, men børsstyret vedtok at Saga ikke hadde rett til å nekte Hydro å kjøpe aksjer.  

Da problemene for Saga tårnet seg opp vinteren 1998/1999 var det kontakt mellom de to direktørene [[Diderik Schnitler]] og [[Egil Myklebust]],
for å sondere mulighet for samarbeid mellom Saga og Hydro. Det var liten vilje til å bistå fra politisk side, som mente at vanskene Saga hadde måtte løses rent markedsøkonomisk.  

Saga gikk til harde nedskjæringer, og i april 1999 fikk ansatte i selskapet på et allmøte beskjed om at nesten en fjerdedel ville miste jobben: 400 ansatte måtte gå.
De ansatte fikk også vite at selskapet måtte selge andeler for 1-2 milliarder kroner, for å klare bundne investeringer i løpet av året.<ref name=AP990408/>
Letebudsjettet var blitt halvert, og internasjonal virksomhet ville bli kraftig redusert. Få dager etterpå tilbød selskapet sluttpakker til 220 fast ansatte, og 130 konsulenter måtte forlate 
selskapet.<ref name=AP990409>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=220 må slutte i Saga |utgiver=Aftenposten 9. april 1999 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-12 }}</ref> 

Nå kom også Elf på banen og la inn bud på Saga.
 
Hydro tilbød 10. mai Saga-aksjonærene tre Hydro-aksjer for hver Saga-aksje. Budet verdsatte Saga til cirka 17 milliarder kroner, mens børsverdien lå på cirka 13 milliarder.Umiddelbart steg Saga-aksjene på Oslo Børs med 30 %. Regjeringen Bondevik, med olje- og energiminister [[Anne Enger|Anne Enger Lahnstein]], signaliserte at de ønsket seg en norsk løsning på budruden. Statoil satt nå med 20 % av aksjene i Saga, og i slutten av mai forhandlet Hydro og Statoil seg fram til en avtale om å dele Saga mellom seg: Hydro skulle få overta Statoils aksjer i Saga, mens
Statoil skulle få kontante penger og også overta deler av Saga-porteføljen.<ref name=AP990706>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=EU godkjent Hydros oppkjøp av Saga |utgiver=Aftenposten 6. juli 1999 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-12 }}</ref>        

Elf på sin side la 28. mai inn et tilbud på 115 kroner per aksje, et tilbud som lå cirka 8 % høyere enn budet fra Hydro. Dette budet ble litt senere hevet til 125 kroner per aksje, noe som verdsatte
Saga til 18,7 milliarder kroner. Statoil og Hydro la da sammen inn et siste bud på 135 kroner per aksje, og Elf trakk seg fra budruden.<ref name=AP990706/> 19. juni sa de største aksjonærene i Saga ja til tilbudet fra Hydro og Statoil.<ref name=AP990619>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Samstemmig ja fra storaksjonærene |utgiver=Aftenposten 19. juni 1999 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-12 }}</ref> Hydro kontrollerte da over 90 % av aksjene og var dermed i stand til å tvangsinnløse det resterende aksjonærene. Formelt måtte også EU godkjenne overtakelsen, en godkjenning som kom i juli.<ref name=AP990706/>  

Ved overtagelsen fikk Statoil 25 % av feltandelene til Saga og operatøransvaret på Snorre, Tordis og Vigdis. Hydro overtok som operatør på Varg. 

Både ledelse og ansatte i Saga ønsket seg nok Elf som ny eier, ut ifra en tro på at dette ville medføre minst endringer for Saga-organisasjonen.<ref name=HYDRO2/> 

Sagas eierandeler og operatøransvar ble offisielt overført til Norsk Hydro og Statoil 10. januar 2001.<ref name=NPDFAKTA/>