Redigerer Rettsoppgjør etter holocaust (avsnitt)

=====De siste sakene=====
Den tidligere SS-mannen [[Reinhold Hanning]] ble i 2016 dømt til 5 års fengsel for medvirkning til drap på {{formatnum:170000}} mennesker. Han bad om unnskyldning for det som hadde skjedd, men erkjente ikke straffeskyld. Dommen ble anket og Hanning døde før ankesaken var gjennomført.<ref>{{Kilde avis|tittel=Urteil im Auschwitz-Prozess: "Sie haben zugesehen, wie Menschen in Gaskammern ermordet wurden"|avis=Spiegel Online|url=http://www.spiegel.de/panorama/justiz/auschwitz-wachmann-reinhold-hanning-eine-historische-entscheidung-a-1098295.html|besøksdato=2018-09-22|etternavn=Schulz|fornavn=Benjamin|dato=2016-06-17}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Prozess gegen Ex-SS-Wachmann  - "Ich schäme mich dafür"|avis=Deutschlandfunk|url=https://www.deutschlandfunk.de/prozess-gegen-ex-ss-wachmann-ich-schaeme-mich-dafuer.1818.de.html?dram:article_id=352882|besøksdato=2018-09-22|etternavn=|fornavn=|dato=29. april 2016|side=|språk=de-DE|sitat=}}</ref>

I 2016 ble [[Oskar Gröning]] (da 94 år gammel) dømt til fire års fengsel for medvirkning til drap på {{formatnum:300000}} mennesker, de fleste ungarske jøder, i Auschwitz.<ref>{{Kilde avis|tittel=Auschwitz-Prozess: Gröning will bei Selektion von Juden nur ausgeholfen haben|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/wissen/geschichte/2015-04/auschwitz-oskar-groening-lueneburg-verhandlungstag-zwei|besøksdato=2017-06-17|dato=2015-04-22|språk=de-DE|issn=0044-2070}}</ref>.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bundesgerichtshof: Haftstrafe gegen Oskar Gröning ist rechtskräftig|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/gesellschaft/zeitgeschehen/2016-11/bundesgerichtshof-oskar-groening-urteil-ns-massenmord|besøksdato=2017-06-18|dato=2016-11-28|språk=de-DE|issn=0044-2070}}</ref> For retten var det vesentlig at Gröning hadde vært til stede ved sortering av jøder på perrongen i Auschwitz og dermed hadde medvirket til drapene, istedenfor kun å ha vært bokholder (i tysk presse ble han omtalt som «bokholderen fra Auschwitz»).<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/panorama/justiz/kz-auschwitz-prozess-ueberlebender-spricht-ueber-graeueltaten-a-1030278.html|tittel=Nebenkläger im Auschwitz-Prozess: "Ich wusste, das ist das Ende meiner Familie" - SPIEGEL ONLINE|besøksdato=2017-07-05|forfattere=|dato=23.04.2015|fornavn=|etternavn=|verk=SPIEGEL ONLINE|forlag=|sitat=}}</ref> Dommen skapte rettshistorie ved at også medhjelpere til holocaust ble dømt. Tidligere ble [[John Demjanjuk]] dømt, men dommen ble ikke rettskraftig fordi Demjanjuk døde før ankebehandlingen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/panorama/justiz/oskar-groening-bgh-bestaetigt-urteil-gegen-frueheren-ss-mann-wegen-beihilfe-zum-massenmord-a-1123361.html|tittel=Beihilfe zum NS-Massenmord: BGH bestätigt Urteil gegen früheren SS-Mann Gröning - SPIEGEL ONLINE - Panorama|besøksdato=2017-07-05|forfattere=|dato=28.11.2016|fornavn=|etternavn=|verk=SPIEGEL ONLINE|forlag=|sitat=}}</ref>

Den tidligere SS-mannen Bruno Dey (93 år gammel) ble i 2020 av en domstol i Hamburg dømt to års betinget fengsel for medvirkning til 5232 mord i [[Stutthof]]. Dommen avviste Deys påstand om at han ville ha forlatt leiren om det var mulig. Dommen avviste Days påstand om at han ikke visste hva folk døde av leiren og at det foregikk henrettelser. Dey innrømmet at han hadde hørt skrik fra gasskammeret og ba om unnskyldning for det han hadde vært med på. Dey anså seg som uskyldig i tiltalen. Forsvareren la vekt på Deys ubetydelige rolle i leiren. Rettssaken ble gjennomført ved en domstol for ungdomsforbrytere fordi Dey var 17 år da han i 1944 begynte tjeneste i Stutthof. Dey arbeidet som vaktmann blant annet i vakttårnene og medvirket ikke direkte i drapene.Saken mot Dey antas å bli den siste nazi-rettssaken i Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/70JE14|tittel=Vil gå til sak mot tidligere SS-vakt på vegne av norske naziofre|besøksdato=2019-10-26|forfattere=|dato=25. oktober 2019|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Einer der letzten NS-Prozesse: Schreie aus der Gaskammer|url=https://www.welt.de/politik/article198152569/Einer-der-letzten-NS-Prozesse-Schreie-aus-der-Gaskammer.html|dato=2019-08-07|besøksdato=2019-10-26|fornavn=Per|etternavn=Hinrichs|avis=Die Welt|side=|sitat=Er wusste wohl, dass das Gebäude unter ihm die Gaskammer war, in der nicht mehr arbeitsfähige Gefangene mit Zyklon B erstickt wurden. Und er kannte den Block 29/30, den sogenannten Todesblock. Dort wurden die Juden ermordet, indem man ihnen Nahrung, Wasser und medizinische Hilfe verweigerte.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/nazi-holocaust-stutthof-trial/a-54274225|tittel=Former SS Nazi guard convicted in Germany's 'last' Holocaust trial {{!}} DW {{!}} 23.07.2020|besøksdato=2020-07-23|forfattere=|dato=23. juli 2020|fornavn=|etternavn=|språk=en-GB|verk=DW.COM|forlag=|sitat=}}</ref> Til forskjell fra tidligere legger dommen til grunn at vakter som Dey ikke bare ble tvunget inn i systemet, men handlet av fri vilje.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/tidligere-ss-soldat-domt-for-medvirkning-til-drap-pa-5230-personer-1.15098479|tittel=Tidligere SS-soldat dømt for medvirkning til drap på 5230 personer|besøksdato=2020-07-23|forfattere=|dato=2020-07-23|fornavn=Sverre|etternavn=Holm-Nilsen|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=– Dette er en historisk og betydningsfull dag. Før denne dommen falt hadde man ikke konkretisert om fangevokterne var skyldige i medvirkning til massedrap. Tidligere slo de mer fast at man var en forlenget arm, at man ble tvunget inn i dette systemet. Nå slår derimot dommen fast at vedkommende handlet med fri vilje, forteller Lundevall-Unger.}}</ref> Historikeren Stefan Hördler vitnet og fortalte at flere tusen SS-menn etter eget ønske ble overført fra leirtjeneste til fronten, ifølge dommen benyttet ikke Dey denne muligheten og ble i leiren til april 1945. Stutthof var en relativt liten konsentrasjonsleir og ble opprinnelig brukt til internering av polske politikere og intelligentsia. I løpet av 1944 ble den hovedsakelig brukt til internering og drap på jøder overført fra de baltiske landene, fra Auschwitz og fra Ungarn.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2020/jul/23/former-concentration-camp-guard-convicted-over-5232-murders|tittel=Nazi concentration camp guard convicted over 5,232 murders|besøksdato=2020-07-23|dato=2020-07-23|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>