Redigerer Renessanse og reformasjon i Europa (avsnitt)

==== Ekteskap ====
[[Fil:Van Eyck - Arnolfini Portrait.jpg|miniatyr|Dette bildet, [[Arnolfinis bryllup]] av [[Jan van Eyck]] (1434) representerer flere stadier av livet. Maleriet er antatt å omhandle kontraktsinngåelsen under ekteskapet mellom paret. Hun er allerede gravid, og dermed er hun også snart mor til et barn som noe over fire år senere starter sin opplæring. Det er også antatt at dette er et minnebilde, og at kvinnen allerede var død da maleriet ble utført.]]
Ekteskap var en viktig avgjørelse som avgjorde resten av livet til en person, både sosialt, profesjonelt og på flere andre måter. Ekteskap var i noen tilfeller påkrevet for visse yrker blant menn, og for kvinner kunne det bety at hun fikk ansvar over både barn og tjenestefolk. Det var derfor vanlig at disse avgjørelsene ble tatt av foreldrene på vegne av bruden og brudgommen. Arrangert ekteskap var desto mer aktuelt jo høyere opp på rangstigen man kom. De fattigste, på den annen side, ble ofte advart mot ekteskap, noen steder nektet. Dette kunne variere etter omstendighetene, om for eksempel en kvinne hadde blitt voldtatt kunne hun forlangte ekteskap for å bevare æren. For de midt på samfunnsstigen, altså flesteparten, var ekteskapet i hovedsak arrangert av foreldrene. Som oftest var sosiale og økonomiske vilkår regnet som viktigere enn romantisk kjærlighet. Det sistnevnte kunne ofte oppfattes som ødeleggende, heller en hjelp til å skape en god ektemake. Den ideelle kvinnen skulle være kysk, lydig, sparsommelig, from og i hovedsak stille, mens den ideelle mannen var ansvarlig, fast og ærbar. <ref>Side 67-69, Wiesner-Hanks</ref>

Ettersom døden var nærværende, var arv et viktig anliggende. Kontrakter mellom blivende ektefeller var svært vanlig, spesielt om en av partene eller begge hadde tidligere ekteskap bak seg. En av grunnene til dette var at kvinner som giftet seg fikk sin del av arven som medgift. Det var som oftest mannen som kontrollerte, men ikke eide, sin kones medgift, men her varierte lovene i de forskjellige regionene. Ellers var ekteskapstradisjonene markant forskjellige rundt om i Europa. I nordvest var det vanlig å vente helt til midten av 20-årene med å gifte seg, for deretter raskt å bli en selvstendig familie. Aldersforskjellen mellom parene var også beskjeden, der mannen typisk bare var et par år eldre enn bruden. I Irland og resten av Europa var det mer vanlig å gifte seg som tenåringer og å bli i storfamilien, eller at mannen var godt oppe i 30-årene mens kvinnen var betydelig yngre.<ref>Side 70-72, Wiesner-Hanks</ref>

Det var vanlig å bli enke eller enkemann før en ble gammel, noe som ga størst endring for kvinners liv. For kvinnene forsvant den økonomiske sikkerheten ved bortfall av mannens inntekt. Samtidig kunne kvinner arve fra sine ektemenn og investere dem klokt dersom paret var i det minste moderat rike. Enker ble familieoverhodet, dermed kunne de bestemme barnas fremtidige ektefeller og ta andre avgjørelser. Det var også vanligere for menn enn for kvinner å gifte seg på nytt.<ref>Side 72-73, Wiesner-Hanks</ref>