Redigerer Oldtidens Egypt (avsnitt)

=== Matematikk ===
* ''Se hovedartikkel, [[Matematikkens historie]]''

[[Fil:Senenmut-Grab.JPG|right|thumb|300px|[[Astronomi]]sk takkledning i [[Senemut]]s grav, [[18. egyptiske dynasti|18. dynasti]]<ref>Full versjon ved [http://www.metmuseum.org/Collections/search-the-collections/100000870#fullscreen Met Museum]</ref>]]
De eldste kjente eksemplene på [[Matematikk|matematiske]] beregninger er datert til den førdynastiske kulturen ved [[Naqada]], og viser et fullstendig utviklet [[tallsystem]].<ref>Imhausen et al. (2007), s. 13. Sitat: «Understanding of Egyptian mathematics is incomplete due to paucity of available material and lack of exhaustive study of the texts that have been uncovered.»</ref> Betydningen av matematikk for lærde egyptere er antydet i et fiktivt brev fra det nye rike hvor forfatteren foreslår en lærd tevling mellom seg selv og en annen skriver angående hverdagslig regnestykker som beregning av land, arbeid, og korn.<ref>Imhausen et al. (2007), s. 11</ref> Tekster som [[Rhind-papyrusen]], datert til rundt 1650 f.Kr.,<ref>Holme, Audun (2001): ''Matematikkens historie: Fra Babylon til mordet på Hypatia''. Fagbokforlaget, Bergen. ISBN 82-7674-678-0, s. 66</ref> og [[Moskva-papyrusen]], datert til ca. 1850 f.Kr., viser at oldtidens egyptere kunne utføre fire grunnleggende matematiske operasjoner, [[addisjon]], [[subtraksjon]], [[multiplikasjon]] og [[Divisjon (matematikk)|divisjon]], regne med [[brøk]], beregne innholdet av bokser og pyramider, og beregne overflaten av rektangler, triangler og sirkler. De forsto de grunnleggende sammenhengene av algebra (bokstavregning) og geometri, og kunne løse enkle sett av [[simultanlikning]]er.<ref>Clarke (1990), s. 222</ref>

Matematisk framstilling var [[desimalsystem]]et og var basert på hieroglyfiske tegn for hver enhet av ti opp til en million. Hver av disse kunne bli skrevet så mange ganger som nødvendig for å legge til det ønskelige tall: for å skrive tallet 80 eller 800, ble symbolet for 10 eller 100 skrevet henholdsvis 8 ganger.<ref>Clarke (1990), s. 217</ref> Ettersom egypternes metoder for beregning ikke kunne håndtere de fleste brøker med en teller høyere enn 1, måtte de skrive brøker som summen av flere brøker. Eksempelvis, de løste brøken to-femtedeler i summen av en-tredjedel + en-femtedel. Faste verditabeller lettet dette.<ref>Clarke (1990), s. 218</ref> Rhind-papyrusen gir oss også informasjon om egypternes bruk av stambrøker. En stambrøk er en [[brøk]] som har tallet 1 i teller (over brøkstreken). En del vanlige brøker ble imidlertid skrevet med et særskilt [[ideogram]] — ekvivalenten (likeverdig) til det moderne to-tredjedeler, ⅔, ble vist med følgende tegn:<ref>Gardiner (1957), s. 197</ref>

::<hiero>D22</hiero>

Oldtidens egyptiske matematikere hadde et grep på prinsippene som lå i [[Pythagoras’ læresetning]], hvilket er at «i en [[rettvinklet trekant]] er summen av kvadratene på [[katet]]ene lik kvadratet på [[hypotenus]]en». De viste eksempelvis at en trekant hadde en rett vinkel midt imot hypotenusen når dens sider var i forholdet 3–4–5.<ref name="Strouhal241">Strouhal (1989), s. 241</ref> De kunne beregne arealet av en [[sirkel]] ved å [[subtraksjon|trekke fra]] en-niendedel fra dens diameter:

:Areal ≈ [({{Frac|8|9}})''D'']<sup>2</sup> = ({{Frac|256|81}})''r''<sup>&nbsp;2</sup> ≈ 3.16''r''<sup>&nbsp;2</sup>,

en fornuftsmessig tilnærmingen av formellen '''[[Pi|π]]'''''r''<sup>&nbsp;2</sup>.<ref name="Strouhal241" /><ref>Imhausen ''et al.'' (2007), s. 31</ref>

[[Det gylne snitt]] synes å ha blitt reflektert i mange egyptiske konstruksjoner, inkludert i [[pyramide]]ne, men dets bruk kan ha vært en ubevisst konsekvens av oldtidens egyptiske praksis med kombinere bruken av reip med knuter sammen med en intuitiv følelse av [[proporsjon]] og [[harmoni]].<ref>Kemp (1989), s. 138</ref>