Redigerer Norsk Jernverk (avsnitt)

=== Håpet om en mønsterby ===
Et forhold som planleggerne var opptatt av var de sosiale forholdene. En refererte til hvordan utbygging av de store jernverkene i England hadde tatt lite hensyn til hvordan det skulle bli for menneskene der. Derfor ville en sørge for god planlegging i Mo i Rana med «vakre og lyse boligstrøk med hager og plantninger, pene og praktiske forretningsgater, romlige parker og lekeplasser, gode forbindelser og transportmidler til terrenget ved sjøen og på fjellet.»
{{sfn|Brochmann|1947|p=38–39}}

I Arbeiderpartiets visjoner og idégrunnlag var det et sosialt aspekt med staten som eier av et stort industriforetak. Arbeiderbevegelsen hadde store forhåpninger om at Jernverket skulle bli en mønsterbedrift og at Mo i Rana skulle bli en sosial mønsterby uten markante klasseskiller. Da Jernverket ble besluttet lagt til Mo i Rana så lokale arbeiderpartifolk frem til etablering av verdens første industriby uten forskjell på arbeidere og ingeniører.{{sfn|Maurseth|Andersen|Børresen|2003|p=147–148}}

Noen mønsterbedrift i en mønsterby ble Jernverket aldri. Det ble reist store blokker i Mo i Rana for arbeidere, mens funksjonærer og ingeniører bodde typisk i rekkehus. Direktørene bodde i Jernverkets eneboliger. Historikeren [[Tore Linné Eriksen]] har i boken ''Rapport fra Rana'' pekt på at boligplanleggingen i 1950-årenes Mo i Rana gikk ut på å bygge for ulikhet mellom Jernverkets ansatte. Denne planleggingen gikk både Arbeiderpartiregjeringen, lokale arbeiderpartipolitikere og bedriften selv inn for.{{sfn|Maurseth|Andersen|Børresen|2003|p=151–154}}