Redigerer Norges geografi (avsnitt)

===Planteliv===
{{se også|Norges skoger}}
Plantelivet er relativt fattig på grunn av nordlig beliggenhet, det finnes for eksempel omtrent 2000 arter av blomsterplanter. Det er store forskjeller i planteveksten mellom lavlandet og høyfjellet, og fra Sørlandet til Finnmark. Forskjeller i klima (temperatur og nedbør) fra kysten til innlandet, samt det geoglogiske underlaget, spiller en stor rolle for planteveksten. Skifer og kalkholdig berg gir frodigere vekst enn harde bergarter. Ved kysten finnes mange arter som er helt fraværende inne i landet, for eksempel [[barlind]], [[kristtorn]], [[bergflette]], [[revebjelle]] og [[purpurlyng]], mens [[klåved]], mogop og [[tysbast]] bare trives i innlandet. I Øst-Finnmark finnes arktiske planter som [[polarflokk]].<ref name=":6" /> 

Tregrensen varierer med klima og terreng, den er vanligvis lavere på nordsiden av fjell enn på sørsiden, og er lavere ved kysten og jo lenger nord man kommer. Langs kysten fra Lindesnes og nordover er det en skogfri stripe ytterst mot havet, mens det ved Skagerrak vokser [[barskog]] helt til havet. Varmekjær [[løvskog]] som [[ask]], [[eik]] og [[alm]] er lite utbredt og finnes i hovedsak sør for Mjøsa til [[Skiensfjorden]] og langs kysten til Trøndelag. [[Furu]] er utbredt over hele landet og vokser nord til [[Kistrand]]. [[Gran]] vokser naturlig hovedsakelig på Østlandet, i Trøndelag og sør i Nordland; på Vestlandet er gran hovedsakelig innført. Gran dekker omtrent dobbelt så stort areal som furu og kan på Østlandet vokse helt opp til 1000 meter over havet. Norges barskoger er den vestligste delen av [[Boreal barskog|den eurasiske taiga]]. [[Skoggrense]]n dannes i Norge hovedsakelig av [[Bjørkeslekten|bjørk]] som vokser høyere enn barskogen og vokser på det høyeste som kratt, på Østlandet til omkring 1100 meter, i [[Rana]] til 650 meter og i Finnmark 300 meter.<ref name=":6" /> 

De norske [[seter|setrene]] har stort sett ligget i fjellbjørkeskogen, skoggrensen har noen steder havnet nedenfor setrene på grunn av stort uttak av brensel til seterdriften. Over den egentlige skoggrensen vokser det til dels kratt av [[vier]]. På snaufjellet vokser det stort sett bare mose og lav.<ref name=":6">[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 18.</ref> Andre nåletrær enn furu og gran finnes, blant annet [[einer]] og [[barlind]], men danner ikke skog av betydning.<ref name="ReferenceC" /> Kystområdene er svært varierte med alt fra blankskurte, golde klipper til frodige kroker der varmekrevende planter lever.<ref name="ReferenceB" />

Saltfjellet regnes som nordlig grense for naturlig granskog, i tillegg finnes det partier med gran i Pasvik. Bjørk er det dominernede treslag i Nord-Norge.{{Sfn|Klunde|1968|s=88}}