Redigerer
Norge under andre verdenskrig
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Norske styrker i alliert tjeneste == Omkring 80 000 nordmenn flyktet til eller ble strandet i utlandet under andre verdenskrig. Siden den norske regjeringen fortsatte å fungere i eksil hos en alliert stat, Storbritannia, kom en andel av disse til å delta i norske militære enheter satt opp på fremmed jord – de såkalte «utestyrkene». Under [[Allied Forces Act]] kunne eksilregjeringen innføre tvungen verneplikt blant nordmenn på britisk område. Dette ble iverksatt 1. januar 1941. De norske styrkenes forhold ble etter hvert detaljregulert gjennom [[militæravtalen av 28. mai 1941]] mellom Den kgl. norske regjering og His Majesty's Government in the United Kingdom. Ved krigens slutt bestod de norske utestyrkene av 28 000 menn og kvinner. === Marinen === [[Fil:Norwegian sailor WW2.jpg|thumb|En norsk menig. Den norske marinen kjempet på alliert side da Norge var okkupert.]] Regjeringen bestemte at marinen skulle sendes utenlands mens hæren skulle bli værende i Norge og overgi seg.<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Henry_Diesen|tittel=Henry Diesen – Norsk biografisk leksikon|besøksdato=2016-07-27}}</ref> I juni 1940 fulgte 13 marinefartøyer, 5 fly fra [[Marinens flygevåpen]] og omkring 500 personell med kongen og regjeringen til Storbritannia. I løpet av krigsårene opererte Marinen 118 skip, hvorav 58 var i tjeneste i mai 1945. Marinen var i aktiv krigstjeneste på alliert side allerede fra sommeren 1940. Ved krigens slutt hadde marinen en mannskapsstyrke på omkring 7 500. Marinen tapte 27 fartøyer og hadde omkring 650 falne i tiden i eksil. === Flyvåpnene === Flyvåpnenes treningsleir, FTL eller «[[Little Norway]]», ble offisielt åpnet ved [[Toronto]] i [[Canada]] den 10. november 1940. [[Luftforsvaret]] som norsk forsvarsgren ble ikke opprettet før 10. november 1944. Før den tid var flyvåpenet delt i [[Marinens flygevåpen]] og [[Hærens flyvåpen]], samorganisert under [[Flyvåpnenes Felleskommando]] (FFK) fra mars 1941. FFK opererte under andre verdenskrig 4 skvadroner: * [[330 skvadron|330 (N) Squadron]] (operativ fra 1941) * [[331 skvadron|331 (N) Squadron]] (operativ fra 1941) * [[332 skvadron|332 (N) Squadron]] (operativ fra 1942) * [[333 skvadron|333 (N) Squadron]] (operativ fra 1943) En del av flyvåpnenes personell ble i kortere eller lengre perioder avgitt til britiske avdelinger. Omkring 60 nordmenn tjenestegjorde i [[RAF Bomber Command]], flere av disse var ved [[76 Squadron RAF|76 Sqn]]. Et antall tjenestegjorde også i britiske jagerskvadroner og [[161 Squadron RAF|Special Duty Squadron]]s. Norske flyvere i britiske avdelinger ble tilkjent 38 ødelagte, fire sannsynligvis ødelagte og 17 skadde fiendtlige fly. De norske jagerfly-skvadronene (331 og 332) samt norske flyvere avgitt til RAF ble til sammen tilkjent 247 ødelagte, 42 sannsynligvis ødelagte og 142 skadde fiendtlige fly og flyvende bomber ([[V1|V-1]]). Luftforsvaret hadde ved krigens slutt en mannskapsstyrke på 2 700. Det hadde 228 falne. === Hæren === Hæren ble den lavest prioriterte av utestyrkenes forsvarsgrener. Mannskapsstyrken kom aldri opp i mer enn 4 000. Etter den siste store omorganiseringen i 1942 bestod Hæren av: [[Fil:Norwegian troops greenock.JPG|mini|Norske soldater ombord på en transportbåt ved [[Greenock]] i Skottland.]] * [[Den norske brigaden i Skottland]] * [[Kompani Linge]]: En britisk [[Special Operations Executive|SOE]]-operasjon, men fra slutten av 1942 en del av den norske hæren * [[No. 5 Troop 10 Interallied Commando]]: Troppen utgikk i 1942 fra brigaden i Skottland, og stod i [[10. interallierte kommando|10 Interallied Commando]] under britisk kommando * Det norske kompani Island: Drev blant annet opplæring av britiske og amerikanske styrker i vinterkrig og skibruk.<ref name="Bergkompaniet" /> * En garnison på Svalbard * En garnison på Jan Mayen * En garnison på [[Sør-Georgia|Sør Georgia]] * En kystartillerigruppe: Bemannet fra 1942 to kystartillerifort ved [[Cromarty Firth]] i Skottland, konvertert til luftvernartilleri i 1945 * [[Liaisonoffiser]]er: 50 liaisonsoffiserer var troppsførere i britiske avdelinger det var antatt at skottlandsbrigaden ville operere sammen med ved en invasjon av Norge. Disse kom i kamp på kontinentet sammen med sine avdelinger. * Et hospital Hæren hadde 165 falne, 49 tilfangetatte og 12 savnede. === Politistyrkene === [[Rikspolitiet|Rikspoliti]]- og [[Reservepolitiet|Reservepoliti]]-styrkene som ble satt opp i Sverige fra 1943 gikk på grunn av Sveriges forhold til Tyskland under betegnelsen «politistyrker» og var formelt sett ikke en del av den norske hæren. I realiteten utgjorde disse ved krigens slutt åtte bataljoner, feltmessig oppsatt, øvet og væpnet lett infanteri som stod klar for innsetting ved en eventuell alliert invasjon av Norge. Fra våren 1945 ble politistyrkene også tilført tungt artilleri. Politistyrkene hadde ved krigens slutt en mannskapsstyrke på 13 000. De hadde omkring 25 falne under operasjoner i [[Finnmark]] 1944–45. === Canada === Marinen og flyvåpnene hadde større øvingsavdelinger i Canada, [[Camp Norway]] ved [[Halifax (Nova Scotia)|Halifax]] og [[Little Norway]] ved [[Toronto]]. === Handelsflåten === {{Utdypende artikkel|Nortraship}} Allerede i november 1939 var det blitt inngått en [[Tonnasjeavtalen (andre verdenskrig)|tonnasjeavtale]] med Storbritannia der store deler av handelsflåten seilte for britene på faste satser. Etter Norges inntreden i krigen i 1940 ble den norske handelsflåten organisert i Norwegian Shipping and Trade Mission ([[Nortraship]]), og handelsflåten ble det viktigste norske bidraget til den allierte krigføringen. Ved krigens utbrudd var det omkring 1 000 skip i den del av flåten som ble stilt til de alliertes rådighet. Skipene ble bemannet av 30 000 sjømenn; av disse omkom rundt 3 000 i løpet av krigsårene. Inntektene fra handelsflåten gjorde også at den norske Londonregjeringen hadde en uavhengig økonomisk basis og kunne bygge opp reserver for gjenoppbyggingen etter frigjøringen. Den norske handelsflåten var avhengig av utenlandske mannskaper da rekruttering fra det okkuperte Norge var begrenset. Det var flest engelskmenn og canadiere. På skip i Østen var ofte hele mannskapet, unntatt offiserene, rekruttert fra Kina, og disse kineserne var uten navn i rederienes mannskapslister. Ved et tilfelle omkom 37 av 38 kinesere da [[DS «Woolgar»]] ble bombet ved Indonesia.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/_-handelsflaten-var-avhengig-av-utlendinger-under-krigen-1.15662921|tittel=– Handelsflåten var avhengig av utlendinger under krigen|besøksdato=2021-09-25|dato=2021-09-24|fornavn=Kjartan|etternavn=Rørslett|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med omstridte påstander
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon