Redigerer Møre og Romsdal (avsnitt)

====Invasjonen====
Da Norge ble [[Angrepet på Norge i 1940|invadert av Tyskland]] i april 1940 ble Oslo, Bergen og Trondheim raskt besatt. Ingen byer eller havner i Møre og Romsdal ble besatt (til tross for at det ikke var noen befestninger og stående styrker) og fylket forble fritt område mens kamper pågikk i Trøndelag og på Østlandet. [[Nikolaus von Falkenhorst|Falkenhorst]] forklarte etter krigen at mangel på skip var grunnen til Åndalsnes og Møre-byene ikke ble besatt umiddelbart (i likhet med Bodø og Namsos). Falkenhorst anså dette som viktige havnebyer, men de ble ikke prioritert ved invasjonen på grunn av for få skip til å transportere soldater og materiell.<ref name="MoldeIV" /><ref name="Larsen212" /> Dagen før invasjonen kunngjorde britiske myndigheter at Stad og Hustadvika (ved Bud) var minelagt. Mineleggingen på Mørekysten viste seg å være en bløff eller avledningsmanøver.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Ole F. | utgivelsesår = 1995 | tittel = I skjærgården og på havet: Marinens krig 8. april 1940-8. mai 1945 | isbn = 8299354501 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Marinens krigsveteranforening | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031104020 | side = }} </ref>

Infanteriregiment nummer 11 mobiliserte uhindret på [[Setnesmoen]] ved Åndalsnes, og soldater fra fylket deltok i [[slaget ved Dombås]] og i kamper nedover i Gudbrandsdalen.<ref name="Larsen212">Larsen (1977) s. 212</ref> [[KNM «Sleipner» (1936)]] kom til Molde 11. april og opererte på Romsdalsfjorden før den gikk til Shetland 26. april. Britiske krigsskip kom til Molde 13. april og 15. april ble havnen bombet av tyske fly første gang (målet for bombingen var særlig torpedobåten Trygg). Frivillig evakuering av byen hadde begynt 11. april og da bombingen tiltok ble det tvungen evakuering av barn, syke og gamle. Den britiske marine satt opp en marinekommando i Molde 18. april og det norske sjøforsvarets overkommando kom til byen 21. april.<ref name="MoldeIV" /> [[Britisk]]e styrker ble landsatt på Åndalsnes fra [[18. april]] og sendt østover med tog. Tyske fly begynte bombing av Åndalsnes og [[Veblungsnes]] 20. april. Jernbanevogner med [[Gulltransporten|Norges Banks gullbeholdning]] kom på denne tiden til Åndalsnes. [[Martin Linge]] ble såret ved Åndalsnes og ble evakuert til Storbritannia der han senere medvirket til oppbygging av [[Kompani Linge|en norsk styrke under britisk kommando]]. Britene forlot Åndalsnes [[2. mai]] og tyske styrker inntok Åndalsnes straks.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = 462}}</ref><ref>http://www.andalsnes-avis.no/frapapir/article207701.ece {{Wayback|url=http://www.andalsnes-avis.no/frapapir/article207701.ece |date=20170826194720 }} (avisartikkel basert på boka ''1940'' av Rolf Larsen)</ref> Deler av gullbeholdningen ble lastet på britisk skip på Åndalsnes, mens resten av gull- og kontantbeholdningen ble 25. april sendt videre til Molde. Den norske regjeringen, den militære overkommandoen, kongen og kronprinsen reiste gjennom Romsdalen via Åndalsnes og videre til Molde 23. april.<ref>{{Kilde www |url=http://www.rbnett.no/krigsvaaren/article207667.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-02-02 |arkiv-dato=2015-02-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150219184508/http://www.rbnett.no/krigsvaaren/article207667.ece |url-status=yes }}</ref> Da deler av sentraladministrasjonen også var på plass var Molde i realiteten landets hovedstad. En hektisk aktivitet kom igang for å sikre kommunikasjonslinjer for den sivile og militære ledelsen.<ref name="MoldeIV" />

Da [[Ålesund]] kystradiostasjon ble brukt i kommunikasjon med Storbritannia, ble den og [[Vigra]] kringkaster bombet av tyske fly.<ref name="Ruge" /> Britene sendte noen få fly til Norge, blant annet en skvadron [[Gloster Gladiator]] som opererte fra [[Lesjaskogsvatnet]]. På [[Setnesmoen]] ved Åndalsnes ble det i løpet av et par dager fra 21. april opparbeidet en provisorisk flyplass med hjelp fra lokale sivilister.<ref name="Haavardsholm">Haavardsholm, Espen: ''Martin Linge – min morfar''. Familieroman med fotografier. Oktober forlag, 2007.</ref> Til slutt var det bare fem brukbare Gloster-fly igjen på Lesjaskog og disse opererte 26. april fra Setnesmoen leir ved [[Veblungsnes]].<ref name="Molmen1996">Øystein Mølmen: ''Krigen 1940-45''. Lesjaskog, 1996.</ref>

Etter den britiske landgangen på Åndalsnes ble vei og jernbane mellom Åndalsnes og Lillehammer bombet intensivt for å hindre de britiske styrkene å nå hovedfronten på Østlandet. Opptil 60-70 bombefly deltok i de daglige toktene. De tyske flyene opererte uten særlig fare for antiluftskyts og ble bare truffet av sporadiske geværkuler. Britiske [[Blackburn Skua]] fra et hangerskip bidro med sikring av luftrommet over Åndalsnes 24. april, og 25. april var flystripen på Lesjaskogsvatnet klar. Tyske fly rekognoserte over og bombet [[Sunndalsøra]] av frykt for at en britisk landgang der ville true Trondheim.<ref name="Molmen1996" />

Statsrådene, kongen og kronprinsen oppholdt seg noen dager i Molde der det også franske og britiske diplomater. Byen fungerte da som landets hovedstad. Under et bombeangrep mot Molde 28. april søkte kongen og kronprinsen ly i et skogholt ved byen, og det kjente bildet ved «[[Kongebjørka]]» ble tatt.<ref name="Nygaardsvold"/> Forsvaret av Sør-Norge ble oppgitt i slutten av april og britiske styrker ble trukket ut via Åndalsnes og Molde.<ref name="Tamelander">Tamelander, M. og N. Zetterling (2001): ''9. april.'' Oslo: Spartacus.</ref> [[Halvdan Koht]] kommenterte etter krigen at bombingen var folkerettslig akseptabel i og med at den norsk sjøkommandoen og andre militære myndigheter holdt til i byen. De utenlandske diplomatene som holdt til i byen kritiserte den omfattende bombingen som de mente bare delvis var militært begrunnet. Den mest omfattende bombingen skjedde 29. april da spreng- og brannbomber ble droppet over byen og det brant overalt. En brannbombe traff kirketårnet som brant ned og tok kirken med seg (en del av inventaret ble reddet ut). Kongen og regjeringen ble informert om at britiske styrker skulle evakueres fra Romsdalen. Den britiske sendemannen [[Cecil F. J. Dormer]] inviterte kongen, kronprinsen, regjeringen og andre det var plass til ombord i krysseren «Glasgow» og frakte dem til det frie Nord-Norge. Siste statsråd ble holdt på «Knausen» klokken 21:00 den 29. april. Deler av gullbeholdningen ble lastet om bord.<ref name="MoldeIV" /> Kongen, medlemmer av regjeringen og sentraladministrasjonen, og utenlandsk diplomater ble under kraftig bombeangrep sent på kvelden 29. april og natt til 30. april ble evakuert fra [[Molde]] av den britiske krysseren [[HMS «Glasgow» (C21)|«Glasgow»]] med kurs for Tromsø.<ref name="Skodvin1"/> Molde sto i brann mens evakueringen pågikk. Medlemmer av den britiske, franske, polske og danske legasjonen samt britiske soldater ble evakuert samtidig.<ref name="Tamelander"/> Deler av gullbeholdningen og en del tjenestemenn reiste med dampbåten «Driva» under ledelse av [[Einar Gerhardsen]].<ref name="MoldeIV" /> 

Åndalsnes, Molde og Kristiansund ble ødelagt av bombing og brann i slutten av april 1940. Molde ble bombet første gang 15. april og hardt bombet fra 25. april, hele sentrum og noen boligstrøk ble ødelagt. Ingen omkom under bombingen av Kristiansund etter at 12000 innbyggere ble evakuert. Innbyggerne flyttet tilbake og bodde i brakker, kjeller og provisoriske bosteder resten av krigen. Byen var offisielt gjenreist i 1964. Sunndalsøra ble bombet og 60 eiendommer rasert. Kringkasteren på Vigra ble bombet og ødelagt fra 14. april. Ålesund ble bombet fra 21. april uten brannbombene gjorde særlig skade på murbebyggelsen, mens Kristiansund i stor grad var bygget i treverk. Da den britiske marinen forlot Molde med konge og regjering var krigshandlingene over i Møre og Romsdal stort sett over.<ref>Larsen (1977) s. 70ff, s. 213</ref> Fra 15. til 29. april falt rundt 300 sprengbomber over Molde, seks personer omkom og 217 bygninger ble helt ødelagt (over 90 % av Molde sentrum). I Molde ellers ble 34 bolighus totalskadet. Nesten samtlige av øvrige bygninger hadde mindre skader. Byen ble bombet på nytt 30. april og 1. mai og traff særlig Confectionsfabrikken, Solemdals Møbelfabrikk og Brunvolls Motorfabrikk. Mange av de norske soldatene evakuert fra Åndalsnes kom til Molde. De britiske skipene forlot Åndalsnes 2. mai og ble forsøkt bombet av tyske fly.<ref name="MoldeIV" />

Fylkesforsyningsnemnda hadde satt i verk rasjonering av mel og brød i april. Evakueringen fra Kristiansund, Molde og Åndalsnes hadde doblet folketallet i bygdene rundt og forsyningssituasjonen var vanskelig fordi forsyningslinjen over både land og sjø lenge var sperret. Sjøveien til Bergen var sperret til ut på sommeren 1940. Forsyningene av mel ble bedre da krigshandlingene tok slutt, men mangel på transportmidler hemmet tilførsel. I april trykket [[Romsdals fellesbank]] pengesedler, «nødsedler», etter ordre fra fylkesmann [[Trygve Utheim]]. En tysk styrke kom til Molde 14. mai for å besette byen. Molde ble tildelt 53 ferdighus fra Sverige som et bidrag til gjenreisingen, husene ble reist og står i «Svenskebyen». Kristiansund fikk 70 hus, mens Åndalsnes og Sunndalsøra fikk 50 hus til sammen.<ref name="MoldeIV" />