Redigerer Langtidseffekter av alkohol (avsnitt)

==Immunsystem, bakterieinfeksjoner, virusinfeksjoner og kreft==
===Bakterieinfeksjon===
Det er en beskyttende effekt av alkoholbruk mot aktiv infeksjon med ''H pylori''<ref>{{cite journal |author=Brenner H, Rothenbacher D, Bode G, Adler G |title=Relation of smoking and alcohol and coffee consumption to active ''Helicobacter pylori'' infection: cross sectional study |journal=BMJ |volume=315 |issue=7121 |pages=1489–92 |date=6. desember 1997|pmid=9420488 |pmc=2127930 |url=http://bmj.bmjjournals.com/cgi/content/full/315/7121/1489 }}</ref>  Overdreven alkoholbruk er en kjent risikofaktor for lungebetennelse.

===Forkjølelse===
En studie på forkjølelse fant at «større antall av alkoholholdige drikker (opp til tre eller fire per dag) var assosiert med redusert risiko for å utvikle forkjølelse fordi drikking var assosiert med redusert sykdom forårsaket av infeksjon. Fordelene ved å drikke ble bare funnet blant ikkerøykere.  Selv om alkohol ikke påvirket risikoen for klinisk sykdom for røykere, var alkoholinntak moderat assosiert med redusert risiko for røykere.»<ref>{{cite journal |author=Cohen S, Tyrrell DA, Russell MA, Jarvis MJ, Smith AP |title=Smoking, alcohol consumption, and susceptibility to the common cold |journal=Am J Public Health |volume=83 |issue=9 |pages=1277–83 |year=1993 |month=September |pmid=8363004 |pmc=1694990 |url=http://www.ajph.org/cgi/reprint/83/9/1277 |doi=10.2105/AJPH.83.9.1277}}</ref>

En annen studie konkluderte med: «Mye tyder på at vininntak, særlig rødvin, kan ha en beskyttende effekt mot forkjølelse. Øl, brennevin, og totalt alkoholinntak synes ikke å påvirke forekomsten av forkjølelse.»<ref>{{cite journal |author=Takkouche B, Regueira-Méndez C, García-Closas R, Figueiras A, Gestal-Otero JJ, Hernán MA |title=Intake of wine, beer, and spirits and the risk of clinical common cold |journal=Am J Epidemiol. |volume=155 |issue=9 |pages=853–8 |year=2002 |month=May |pmid=11978590 |url=http://aje.oxfordjournals.org/cgi/content/full/155/9/853 |doi=10.1093/aje/155.9.853}}</ref>

===Kreftsykdommer===
Det [[International Agency for Research on Cancer|internasjonale byrået for kreftforsking]] (Centre International de Recherche sur le Cancer) innen [[Verdens helseorganisasjon]] har klassifisert alkohol som et gruppe 1-karsinogen. Evalueringen sier: «Det er tilstrekkelig dokumentasjon for at alkoholholdige drikkevarer er kreftfremkallende for mennesker... Alkoholholdige drikker er kreftfremkallende for mennesker (Gruppe 1).»<ref>[291] ^ IARC Monographs on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans: Volume 44 ''[http://monographs.iarc.fr/ENG/Monographs/vol44/volume44.pdf Alcohol Drinking: Summary of Data Reported and Evaluation] {{Wayback|url=http://monographs.iarc.fr/ENG/Monographs/vol44/volume44.pdf |date=20110611041340 }}''</ref>

Det amerikanske[[Helse- og omsorgsdepartementet (USA)|Department of Health &amp; Human Services 'National]] [[Toksikologi|Toxicology]] Program har oppført alkohol som et ''kjent [[Kreftfremkallende stoffer|karsinogen]]''  i 2000.<ref>[292] ^ National Toxicology Program [http://ntp.niehs.nih.gov/ntp/roc/eleventh/profiles/s007alco.pdf  Alcoholic Beverage Consumption: Known to be a human carcinogen] {{Wayback|url=http://ntp.niehs.nih.gov/ntp/roc/eleventh/profiles/s007alco.pdf |date=20100605122604 }} First listed in the ''Ninth Report on Carcinogens''  (2000) (PDF)</ref>

En studie fastslo at «3,6 % av alle krefttilfeller i verden er knyttet til alkoholdrikking, som resulterer i 3,5 % av alle kreftdødsfall».<ref>[293] ^ [http://www.oncolink.com/resources/article.cfm?c=3&amp;s=8&amp;ss=23&amp;id=13383&amp;month=08&amp;year=2006 Burden of alcohol-related cancer substantial] {{Wayback|url=http://www.oncolink.com/resources/article.cfm?c=3&s=8&ss=23&id=13383&month=08&year=2006 |date=20080504161019 |df=iso }}</ref>

The World Cancer Research Funds panelrapport ''Food, Nutrition, Physical Activity and the Prevention of Cancer: a Global Perspective''  finner dokumentasjonen «overbevisende» for at alkoholholdige drikker øker risikoen for de følgende krefttyper: munn, svelg og strupehode, spiserør, colorectum (menn ), bryst (pre-og postmenopause).<ref name="WCRF">[294] ^ WCRF [http://www.dietandcancerreport.org/downloads/Second_Expert_Report.pdf Food, Nutrition, Physical Activity and the Prevention of Cancer: a Global Perspective] {{Wayback|url=http://www.dietandcancerreport.org/downloads/Second_Expert_Report.pdf |date=20090325235446 }}</ref>

Høye konsentrasjoner av [[acetaldehyd]] som produserers når kroppen bryter ned etanol, kan skade DNA i friske celler. The National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism har vist at acetaldehyd reagerer med polyaminer som er naturlig forekommende forbindelser viktige for cellevekst - og lager en spesielt farlig form for mutagen DNA-base som kalles en Cr-PDG addukt.<ref>[295] ^ ''New Scientist''  artikkelen [http://www.newscientist.com/channel/health/mg18725125.600.html «Alcohol's link to cancer explained»]</ref> Selv moderat alkoholforbruk er assosiert med økt risiko for visse former for kreft.<ref name="Andréasson-"/>