Redigerer Konsekvenser av global oppvarming (avsnitt)

== Global oppvarming og status etter klimapanelets femte hovedrapport ==
Dagens ekvivalente CO<sub>2</sub>-nivå er over 500 [[Andeler per million|ppm]] (2021), og med et nivå på 450 ppm mente [[FNs klimapanel]] i 2014 at det bare er {{nowrap|66 %}} sjanse for å ikke å overstige 2&nbsp;°C oppvarming. Konsentrasjonen av CO<sub>2</sub> og andre klimagasser vil fortsette å øke på grunn av tilbakekoblingsmekanismer. Selv om alle landene som signerte Parisavtalen skulle greie å [[Ratifisering|ratifisere]] sine forpliktelser, forventes det en global oppvarming på 2,6–3,1&nbsp;°C innen 2100. Bare om verdens land greier å inngå og oppfylle ytterligere forpliktende avtaler kan en oppnå lavere temperaturøkning. Uten slike forpliktelser, vil den forventede økningen av jordens temperatur være katastrofal for biologisk mangfold og for verdens mennesker, dette i henhold til den vitenskapelig artikkel ''Underestimating the Challenges of Avoiding a Ghastly Future''.<ref name=Corey>{{Kilde artikkel | forfattere =  Bradshaw, Corey J. A. m.fl. | tittel = Underestimating the Challenges of Avoiding a Ghastly Future | publikasjon = Frontiers in Conservation Science | år = 13. januar 2021  | bind = 1 | hefte = | sider = 9 | doi = 10.3389/fcosc.2020.615419 | url = https://www.frontiersin.org/article/10.3389/fcosc.2020.615419 | format= pdf | ISSN = 2673-611X}}</ref>

=== Global oppvarming og andre miljøproblemer ===
{{Hoved|Menneskelig innvirkning på naturmiljøet}}

Klimaendringene er bare ett av mange [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|problemer for jordens miljø]]. Mellom disse kan det være synergier. Virkninger fra klimaendringer kan avhenge av nivået av andre forurensninger. For eksempel vil skog svekket av [[sur nedbør]] sannsynligvis være mer utsatt for endringer i nedbør forårsaket av klimaendringer.<ref>{{Kilde bok | forfatter= McCarthy, J. J., Canziani, O. F., Leary, N. A., Dokken, D. J., White, K. S. | tittel= Climate Change 2001: Impacts, Adaptation and Vulnerability – Contribution of Working Group II to the IPCC Third Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change | artikkel= | utgivelsesår= 2001 | forlag= IPCC | isbn= 0-521-80768-9 | url= http://www.ipcc.ch/ipccreports/tar/wg2/index.php?idp=0 | side = }}</ref> Et annet eksempel er biologisk mangfold som påvirkes av mange faktorer i tillegg til klimaendringer, som tap og fragmentering av leveområder og overbeskatning av arter. Til sammen skaper dette stort press på naturen.<ref name=ME2015>{{Kilde www | forfatter= | url= | tittel= Miljøstatus i Europa 2015 | besøksdato= | utgiver= Miljødirektoratet | arkiv_url= http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/ | dato = 3. mars 2015 }}</ref>

Frem mot 2050 vil verdens befolkning øke fra sju til ni milliarder mennesker. Kraftig vekst i behovet for mat, samt økt energi- og materialforbruk vil gi større konkurranse om begrensede naturressurser. Disse og andre globale megatrender vil i økende grad påvirke miljøet, samt den sosiale og økonomiske utviklingen, også i Europa. Dette i henhold til rapporten ''Miljøstatus i Europa 2015'' fra [[det europeiske miljøbyrået]] (EEA). Overforbruk og press på [[Ressurs|naturressursene]] står i fare for å varig svekke naturens evne til å yte verdifulle [[økosystemtjenester]]. Rapporten understreker behovet for å integrere [[Klimapolitikk|klima]]- og miljøpolitikken i all annen politikk. Mange miljøutfordringer er nært knyttet til produksjon og forbruk, som betyr mye for arbeidsplasser og økonomi. Innsparing ved økt effektivitet på ett område fører ofte til økt forbruk på et annet område. Det krever en helhetlig politikk på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer for å sørge for at tiltak som gir gevinst ett sted ikke fører til økt belastning et annet sted.<ref name=ME2015/>

Tap av biologisk mangfold skjer i stort tempo, og med det svekkes jordenes evne til å opprettholde komplekse livsformer. Til tross for ødeleggelse av naturmiljøet som er livsgrunnlaget for sivilisasjon, har verdens land og folk problemer med å gripe og forstå omfanget. Det er mange løsninger på problemene, men iverksetting av store nok mottiltak harmonerer dårlig med de store konsekvensene av tap av natur og eksistensielle trusler. En årsak til dette, i henhold til artikkelen ''Underestimating the Challenges of Avoiding a Ghastly Future'', er den store forsinkelsen mellom miljøskader og sosioøkonomiske konsekvenser av naturforringelse. I tillegg kommer utfordringen med å få oversikt over problemene og kjennskap til løsninger, samt at sosiale og politiske prosesser for å iverksette løsninger skjer i små skritt.<ref name=Corey />

=== Mulighetene for å oppnå målet på {{nowrap|1,5 °C}} temperaturøkning ===
[[Fil:København cykelby 20130420 1026F (8668173850).jpg|mini|Sykling og andre transport-<br> former som krever lite energibruk er et av mange tiltak som anbefales av [[FNs klimapanel]] for å redusere global oppvarming til {{nowrap|1,5 °C}}.<ref name=N/> Her fra  [[Nørrebrogade (København)|Nørrebrogade]] i [[København]], en by med svært omfattende tilrettelegging for sykling. {{byline|Johan Wessman/News Øresund}}]]

I oktober 2018 ferdigstilte FNs Klimapanel en spesialrapport om konsekvenser av gjennomsnittlig global oppvarming på {{nowrap|1,5 °C}} (''SR15'') over førindustriell temperatur. Studien ble utarbeidet på bakgrunn av Parisavtalen fra 2015, der verdens ledere kom til enighet om å forsøke å begrense den globale oppvarmingen til godt under {{nowrap|2 °C}}. Dette er det første studiet som fokuserer på forskjellen mellom en oppvarming på 1,5 og {{nowrap|2 °C}}. Tidligere hadde studiene først og fremst sett på konsekvenser av mye høyere temperaturstigninger.<ref name=RK>{{Kilde www | forfatter= Ravilious, Kate | url= | tittel= The IPCC Special Report on Global Warming of 1.5 °C: the why, the what and the how | besøksdato= 29. november 2018 | utgiver= Physics World  | arkiv_url= | dato = 8. oktober 2018 }}</ref>

Konsekvensene av en temperaturøkning på {{nowrap|1,5 °C}} er større enn dagens økning på {{nowrap|1 °C}} over førindustrielle verdier, og {{nowrap|1,5 °C}} vil føre til mindre risiko enn en økning på {{nowrap|2 °C}}. Risikoene avhenger av maksimalverdien av oppvarmingen, hurtigheten, geografisk område, utviklingsnivå og sårbarhet for samfunn og valgene som gjøres vedrørende tilpasning og begrensning. Forskjellene på 1,5 og {{nowrap|2 °C}} er relatert til gjennomsnittlige temperatur som vil oppstå over land og i hav (høy konfidens), nedbørintensitet i noen regioner og tørke i andre (middels konfidens). I 2100 vil havnivåøkningen være {{nowrap|0,1 m}} lavere ved en temperaturøkning på {{nowrap|1,5 °C}} enn den vil bli ved {{nowrap|2 °C}} (middels konfidens). Uansett vil havnivået fortsette å stige i lang tid etter 2100 (høy konfidens), men en langsommere økning vil forenkle mulighetene for tilpasning, både for menneskeskapte og økologiske systemer på øyer, i lavtliggende kystområder og i deltaer (høy konfidens). Forskjellen får også betydning for lavere havtemperatur og havforsuring, samt at omfanget av oksygenfattig vann blir mindre. Betydningen for biodiversitet og økosystemer på land, i vassdrag, i havet, for fiskebestander og korallrev er også mindre ved en økning på {{nowrap|1,5 °C}}, enn den vil bli ved {{nowrap|2 °C}} (høy konfidens).<ref name=1.5HSR>{{Kilde www | forfatter=  | url= http://www.ipcc.ch/pdf/special-reports/sr15/sr15_headline_statements.pdf | tittel= Global Warming of 1.5°C – Headline Statements from the Summary for Policymakers | besøksdato= 29. november 2018 | utgiver= Intergovernmental Panel on Climate Change | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20181202202727/https://www.ipcc.ch/pdf/special-reports/sr15/sr15_headline_statements.pdf | dato= 23. november 2018 | arkivdato= 2018-12-02 | url-status = død }}</ref>

Klimarelaterte risikoer relatert til helse, levebrød, matsikkerhet, vannforsyning, menneskers sikkerhet og økonomisk vekst er forventet å øke med en temperaturøkning fra dagens {{nowrap|1 °C}} til {{nowrap|1,5 °C}}, men vil ytterligere øke ved {{nowrap|2 °C}}. Omfanget av nødvendige tilpasninger vil bli mindre ved en oppvarming på {{nowrap|1,5 °C}}, enn ved {{nowrap|2 °C}} (høy konfidens). Selv ved en økning på {{nowrap|1,5 °C}} er det begrensede muligheter for tilpasning for noen menneskeskapte systemer og natur, slik at en likevel vil få tap og ødeleggelser (middels konfidens).<ref name=1.5HSR/>

Om det skal oppnås en stabilisering av temperaturen på {{nowrap|1,5 °C}}, uten at temperaturen midlertidig overstiger denne verdien, eller bare overstiger den litt, trenges en reduksjon av CO<sub>2</sub>-utslipp på {{nowrap|45 %}} innen 2030, relativt til utslippene i 2010. I 2050 må CO<sub>2</sub>-utslippene være redusert til null. Også for en temperaturøkning på under {{nowrap|2 °C}} kreves store reduksjoner, men da kreves det total stopp av CO<sub>2</sub>-utslipp innen 2070. For å oppnå dette kreves storstilte endringer innenfor energibruk, arealbruk, byplanlegging og infrastruktur, transportløsninger, utforming av bygninger og industri (høy konfidens). I tillegg til dette kreves det også at CO<sub>2</sub>-innholdet i atmosfæren reduseres innen 2100.<ref name=1.5HSR/> På individuelt nivå foreslås endringer av livsstil; blant annet ved å spise mindre kjøtt, sykle mer og fly mindre.<ref name=N>{{Kilde www | forfatter= Tollefson, Jeff  | url= https://www.nature.com/articles/d41586-018-06876-2 | tittel= IPCC says limiting global warming to 1.5 °C will require drastic action | besøksdato= 30. november 2018 | utgiver= Nature | arkiv_url= | dato = 8. oktober 2018 }}</ref>

Med dagens trender vil den globale temperaturøkningen bli på {{nowrap|3 °C}} innen 2100, mens en temperaturøkning på {{nowrap|1,5 °C}} vil passeres mellom 2030 og 2052. Mange vitenskapsfolk mener at selv et mål for global oppvarming på {{nowrap|2 °C}} vil være umulig å nå, blant annet fordi en del av den teknologien som trengs i flere av klimapanelets scenarier for utslippsreduksjon bare finnes som forsøksinstallasjoner. Uansett har klimapanelet sett på hva som må gjøres av stater, industri og enkeltpersoner for å nå et mål på {{nowrap|1,5 °C}} oppvarming.<ref name=N/>