Redigerer Jesus Kristus (avsnitt)

== Kunstneriske avbildninger ==
[[Fil:Dura-europos-paralytic.jpg|thumb|upright|Jesus helbreder en lam i en av de tidligste kjente bildene av Jesus fra [[Dura-Europos-synagogen|Dura Europos]] i det 2. århundre<ref>{{cite web|title=Dura-Europos: Excavating Antiquity {{!}} Yale University Art Gallery|url=http://media.artgallery.yale.edu/duraeuropos/dura.html|website=media.artgallery.yale.edu}}</ref>]]
Bilder av Jesus her eksistert i snart 2000 år; og bildene er preget av sin samtid, sin kulturelle kontekst, politiske omstendigheter og teologiske diskusjoner.{{sfn|Houlden|2006|pp=63–99}}<ref name=Erricker44 >{{cite book|title=Teaching Christianity: a world religions approach|url=https://archive.org/details/teachingchristia0000unse|first= Clive|last= Erricker|year= 1987 |isbn= 978-0-7188-2634-5 |page= [https://archive.org/details/teachingchristia0000unse/page/44 44] |publisher=James Clarke & Co}}</ref><ref name="Perkinson30"/>

Noen av de eldste avbildningene av Jesus finnes i [[Dura-Europos-kirken]] i Syria, og er sikkert datert til før 256.<ref>{{cite encyclopedia |editor-last1=Attridge |editor-first2= Gohei |editor-last2= Hata |encyclopedia=Eusebius, Christianity, and Judaism |publisher= Wayne State University Press |year= 1992 |pages=283–84 |url =https://books.google.com/books?id=jVyzbHAJ_hAC&pg=PA283 |first=Joseph |last=Gutmann |title=Early Christian and Jewish Art |isbn=0814323618|editor-first=Harold W.}}</ref> Som med annen tidlig kristen kunst dateres de tidligste avbildningene til slutten av 100- og starten på 200-tallet; bevarte bilder finnes særlig i [[Romas katakomber]].<ref>{{cite book|title=The New Westminster Dictionary of Church History|first= Robert |last=Benedetto|year= 2006| isbn= 978-0-664-22416-5 |pages= 51–53 |publisher=Westminster John Knox Press}}</ref>

I den tidligere kirkehistorien, under [[gnostisisme]]n, var [[Bildeforbud i kristendom|bildeforbud]] et tema.<ref name= phschaff>{{cite book | last= Schaff | first= Phillip| title= History of the Christian Church,8 volumes, 3rd edition | publisher= Hendrickson Publishers | location= Massachusetts | date= 1. juli 2006 |url= https://books.google.com/books?id=NV8sAAAAYAAJ&pg=PA381 | isbn= 9781565631960}}</ref>{{efn|Philip Schaff, i en kommentar til Irenaeus, skrev; «Denne sensuren av bilder som en gnostisk særegenhet, og som en hedensk korrumpering, bør bemerkes». Footnote 300 on Contr. Her. .I.XXV.6. ANF}}<ref name="Elvira36">[[Synod of Elvira]], 'Pictures are not to be placed in churches, so that they do not become objects of worship and adoration', AD 306, Canon 36</ref> Fra 400-tallet og utover ble todimensjonale, malte ikoner populære i østkirken.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Icons}} Ikoner var uønsket under den [[Bysantinsk ikonoklasme|bysantinske ikonoklasmen]], men fra 800-tallet var kunstformen igjen tillatt.{{sfn|Houlden|2006|pp=63–99}}

[[Kristi forklaring|Forklarelsen]] var et sentralt motiv i østkirkens kunst, og enhver østlig-ortodoks munk som hadde opplæring i ikonmaling måtte bevise sin ferdighet ved å male et ikon som avbildet hendelsen.<ref>{{cite book|title=The image of God the Father in Orthodox theology and iconography|first= Steven|last= Bigham|year= 1995 |isbn= 978-1-879038-15-8 |publisher=St Vladimir's Seminary Press |pages= 226–27}}</ref> Ikoner mottar de utvendige tegn på ærbødighet, som kyss og prostrasjon, og de anses som mektige kanaler av guddommelig nåde.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Icons}} Renessansen brakte med seg en rekke kunstnere som fokuserte på avbildninger av Jesus; [[Fra Angelico]] og andre fulgte [[Giotto]] i den systematiske utviklingen av ryddige bilder.{{sfn|Houlden|2006|pp=63–99}}

Før reformasjonen var [[krusifiks]]et vanlig i vestlig kristendom. Krusifikset ble et hovedmotiv på alteret på 1200-tallet, en skikk som har vedvart til vår tid.{{sfn|Cross|Livingstone|2005 |loc=Crucifix}}

En [[julekrybbe]], hvor Jesus fremstilles som spedbarn i en krybbe, omgitt av Maria, Josef, dyr, gjetere, engler og [[de tre vise menn]], er et populært motiv.<ref name="EB16032015"/> [[Frans av Assisi]] gis æren for julekrybbens popularitet.<ref name="EB16032015"/> Motivet var svært populært i Sør-Europa på 1600- og 1700-tallet.<ref name="EB16032015">"Creche." Encyclopædia Britannica Online. Retrieved March 16, 2015.</ref>

Bruken av Jesus-bilder til andaktsformål anbefales både av [[anglikanere]] og katolikker,<ref name=RWilliams83>{{cite book|title=The Dwelling of the Light: Praying with Icons of Christ |last=Williams|first=Rowan|year= 2003 |isbn= 978-0-8028-2778-4|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing| page= 83}}</ref><ref>{{cite web |first=Karol J.|last= Wojtyła |url=http://www.vatican.va/holy_father/john_paul_ii/audiences/1997/documents/hf_jp-ii_aud_29101997_en.html|publisher= Vatican Publishing House |title= General audience 29 October 1997|accessdate=20. april 2013}}</ref><ref>{{cite web| url=http://www.vatican.va/holy_father/benedict_xvi/audiences/2009/documents/hf_ben-xvi_aud_20090506_en.html|publisher= Vatican Publishing House |title= General audience 6 May 2009|accessdate=20. april 2013 |first=Joseph A. |last= Ratzinger}}</ref> og er sentralt i den østlige ortodokse tradisjonen.{{sfn|Doninger|1999|p=231}}<ref>{{cite book|title=The Orthodox Christian World|first= Augustine|last= Casiday|year= 2012 |isbn= 978-0-415-45516-9| page= 447 |publisher=Routledge}}</ref>