Redigerer Holocaust i Ungarn (avsnitt)

==Etterspill==
[[Fil:Endre lászló.jpg|miniatyr|[[László Endre]] var statssekretær i innenriksdepartementet med ansvar for deportasjonene. Han ble [[hengning|hengt]] 29. mars 1946 med den ungarsk-østerrikske pålemetoden.<ref>{{Kilde www|url=https://collections.ushmm.org/search/catalog/irn1000595|tittel=Execution - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum|besøksdato=2019-09-08|forfattere=|dato=|verk=collections.ushmm.org|forlag=|sitat=Laszlo Baky and Laszlo Endre executed. Crowds, the gallows are set up for hanging, prisoners brought into yard, faces covered.}}</ref>]]
Mange overlevende i konsentrasjonsleirene i Østerrike og Tyskland (dit de hadde blitt forflyttet i krigens sluttfase) lot være å returnere til Ungarn fordi de hadde mistet eiendom og familie. De utvandret til land i vesten eller til [[Palestinamandatet|Palestina]]. Andre returnerte og håpet på et bedre styresett i Ungarn. Fra 1946 til 1948 ble rundt {{formatnum:150000}} [[Donauschwabere|etnisk tyske ungarere]] (ungarsk: ''sváb'' eller ''svábok'') deportert til Tyskland.{{sfn|Vagi|2013|p=xvi-xvii}} Overlevende som reiste hjem måtte forholde seg til kommunismen som hadde tatt over styringen og fortsatt antisemittisme både i Ungarn og i Romania. De overlevende hadde store problemer med å få tilbake boliger og andre eiendeler.<ref name="Horvath" />

Det var i 2010 omkring 100.000 jødiske innbyggere i Ungarn, hovedsakelig Budapest, av i alt 1,3 millioner jøder i Europa. Den jødiske befolkningen i Ungarn falt med over 30 % fra 1970 til 2020 hovedsakelig på grunn av utvandring. Jødiske liv i Budapest fikk et oppsving etter at kommunistene mistet makten i 1990.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2020/oct/25/europes-jewish-population-has-dropped-60-in-last-50-years|tittel=Europe's Jewish population has dropped 60% in last 50 years|besøksdato=2022-11-03|dato=2020-10-25|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Is There a Religious Revival among Hungarian Jews Today?|publikasjon=Journal of Contemporary Religion|doi=10.1080/13537900120040681|url=https://doi.org/10.1080/13537900120040681|dato=2001-05-01|fornavn=Leonard|etternavn=Mars|serie=2|bind=16|sider=227–238|issn=1353-7903|besøksdato=2022-11-03}}</ref>

Juda Samet, som overlevde holocaust i Ungarn, overlevde i oktober 2018 angrepet på synagogen i [[Pittsburgh]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/nation/2018/10/29/pittsburgh-holocaust-survivor-was-four-minutes-late-synagogue-escaping-death-second-time/|tittel=In Pittsburgh, a Holocaust survivor was four minutes late to synagogue, escaping death a second time|besøksdato=2018-11-05|språk=en|verk=Washington Post}}</ref>

Etter krigen (og helt opp til 2003) har over 600 ungarere fått hedersbevisningen [[rettskaffen blant nasjonene]] (en heder gitt av den israelske organisasjonen [[Yad Vashem]]) for sitt bidrag til å redde jøder fra holocaust.<ref name="Braham2004" />

===Rettsoppgjør===
====Ungarn====
Rettsoppgjøret mot hovedmennene for jødeutryddelsen i Ungarn begynte 29. oktober 1945. [[László Bárdossy]], statsminister 1941-1942, ble dømt til døden og henrettet ved skyting 10. januar 1946. [[Béla Imrédy]] ble dømt blant annet for antijødiske tiltak i årene 1938–1939 og tjeneste for Sztojays regjering, han ble henrettet i februar 1946.{{sfn|Braham|2000|page=256-257}} [[László Ferenczy]] ble stilt for retten og ble hengt 31. mars 1946.<ref name="yadvashem.org"/> Gábor Vajna, innenriksminister 1944–1945, ble dømt og hengt 12. mars 1946, sammen med Szálasi.<ref>Klajn, L. (2007). ''The Past in Present Times: The Yugoslav Saga.'' University Press of America.</ref>

[[Ferenc Szálasi]] rømte først til Østerrike og ble arrestert av amerikanske styrker i Tyskland. Szálasi ble dømt av en folkedomstol i Budapest og henrettet 12. mars 1946.<ref>Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019).'' Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. ABC-CLIO, s. 278.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://collections.ushmm.org/search/catalog/irn1000596|tittel=Execution of War Criminals - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum|besøksdato=2019-09-26|forfattere=|dato=|verk=collections.ushmm.org|forlag=|sitat=Kommentar: Filmopptak av henrettelsen av Szalasi. Han ble hengt med pålemetoden.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Thirty-two frightening snapshots of a hanging. And no one knew who the victims were – until now.|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/news/retropolis/wp/2018/02/09/thirty-two-frightening-snapshots-of-a-hanging-and-no-one-knew-who-they-were-until-now/|etternavn=|fornavn=|dato=9. februar 2019|side=|sitat=A large timber was sunk vertically into the ground. A rope was attached to a hook at the top. A set of steps was placed at the bottom. The condemned man mounted the steps and put his back to the post. His arms and legs were tied. An executioner climbed a ladder behind the post, put the noose around the man’s neck and tightened the rope. Then the steps were removed.}}</ref> Szálasi ble dømt for forbrytelsen mot jødene, særlig i Budapest, og politisk-militært virke som nesten la landet i ruiner. Et viktig punkt i tiltalen var at han samarbeidet med SS i å hindre regenten (Horthy) i å trekke landet ut av krigen.{{sfn|Braham|2000|page=257}}

Sztójay ble dømt til døden av en folkedomstol og henrettet 22. august 1946.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sulyok, Vince  | utgivelsesår = 1994 | tittel = Ungarns historie og kultur | isbn = 8256009101 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon: Solum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041305011 | side = }}</ref> [[László Baky]] og [[László Endre]] ble hengt 29. mars 1946, etter å ha blitt dømt av en folkedomstol 2. januar. Mens de ventet på fullbyrdelse av dødsdommen, uttalte Endre at han fikk instrukser direkte fra Eichmann. Tibor Ferenc, rettens formann, uttalte at de utførte instruksene fra Eichmann entusiastisk. Tibor Ferenc vitnet senere under saken mot Eichmann i Jerusalem.<ref name="Klajn">Klajn, L. (2007). ''The Past in Present Times: The Yugoslav Saga.'' University Press of America, s. 54.</ref> Andor Jaross ble henrettet ved skyting 14. april 1946. Baky, Jaross og Endre ble dømt for aksjonen mot jødene, samt for samarbeid med SS om å undergrave Ungarns interesser.{{sfn|Braham|2000|p=257}}

[[Otto Winkelmann]] vitnet blant annet i saken mot Szálasi og Béla Imrédy, men ble ikke selv tiltalt.

====Romania====
I Romania ble det på samme måte som i Ungarn gjennomført rettssaker i folkedomstoler. I [[Cluj-Napoca|Cluj]] (som var okkupert av Ungarn under krigen) ble det avholdt to masserettssaker. I den første var 63 personer tiltalt for overgrep mot rumenere og jøder under den ungarske innmarsjen i september 1940. Utryddelsen av jødene i det nordlige Transilvania var tema for den andre saken med 185 tiltalte fra statsadministrasjonen, militæret og politi/gendarmeri samt representanter for lokale myndigheter. I alt ble 25 personer dømt til døden (ingen dødsdommer ble fullbyrdet) og et større antall til livstid i fengsel. Mange ble dømt [[in absentia]], inkludert oberst Tibor Paksy-Kiss, noen av disse ble senere stilt for retten i Ungarn. Mange personer i fengsel ble sluppet fri etter at Romania ble et kommunistregime etter sovjetisk mønster i 1948, inkludert en del fascister dømt til livstid for medvirkning til holocaust.{{sfn|Braham|2000|p=259}}

====Andre land====
[[Fil:Ferenc Feketehalmy-Czeydner.jpg|thumb|upright=1.3|General Ferenc Feketehalmy-Czeydner ble hengt 5. november 1946 i Žabalj i det nåværende [[Serbia]].]]
[[Fil:Siegfried Seidl.jpg|thumb|Siegfried Seidl var østerriksk SS-offiser. Foruten holocaust i Ungarn tjenestegjorde han blant annet i Theresienstadt og [[Bergen-Belsen]]. Han ble i 1947 dømt og henrettet i Østerrike.]]
I henhold til våpenhvileavtalen utleverte Ungarn flere ledende offiserer til Jugoslavia siktet for massakrer på serbere og jøder i [[Bačka]]. Generalene Ferenc Szombathelyi og Ferenc Feketehalmy-Czeydner ble dømt av ungarsk domstol før de ble utlevert til Jugoslavia hvor de ble dømt og hengt. Generalmajor József Grassy og kaptein Márton Zöldi ble i Ungarn dømt til døden (blant annet for aktiv medvirkning til holocaust i 1944) og utlevert til Jugoslavia hvor de ble dømt og hengt.{{sfn|Braham|2000|page=259}}

SS-Hauptsturmführer Siegfried Seidl var blant annet kommandant for Theresienstadt. I Ungarn medvirket han som rådgiver ved internering og deportering av jøder flere steder. Han ble arrestert, dømt og henrettet i Østerrike i 1946. SS-Hauptsturmführer Franz Novak unngikk rettsforfølgelse i 15 år. I 1972 ble Novak i Wien dømt til syv års fengsel etter en serie rettssaker som begynte i 1964.{{sfn|Braham|2000|page=262}} SS-Hauptsturmführer [[Dieter Wisliceny]] ble utlevert til Tsjekkoslovakia, dømt til døden for massemord og hengt i [[Bratislava]] 4. mai 1948. Før Ungarn hadde han medvirket ved deportasjoner fra Slovakia og Hellas.<ref>Wistrich, R. S. (2013). ''Who's who in Nazi Germany.'' Routledge.</ref>{{sfn|Braham|2000|page=263}} Wisliceny medvirket som vitne i Nürnberg og vitnemålet ble senere en vesentlig del i saken mot Eichmann i 1961.<ref>Cesarani, D. (2013). After ''Eichmann: Collective Memory and Holocaust Since 1961''. Routledge.</ref><ref>Carruthers, B. (2014). ''The Gestapo on Trial: Evidence from Nuremberg''. Pen and Sword/Casemate, s. 6.</ref>

Eichmann ble dømt til døden og hengt i Israel i 1962 etter å ha holdt seg skjult i blant annet Argentina siden krigen. Dette var en av de mest profilerte sakene med spesiell vekt på holocaust i tiltalen og holocaust i Ungarn var viktig i bevisførselen mot Eichmann. Eichmann fremstilte seg selv som en lydig byråkrat som bare fulgte ordre.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Adolf Eichmann|url=http://snl.no/Adolf_Eichmann|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-01-09|besøksdato=2019-09-29|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Adolf-Eichmann|tittel=Adolf Eichmann {{!}} Role in the Holocaust, Trial, & Death|besøksdato=2019-09-29|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=The Eichmann Trial|etternavn=Lipstadt|fornavn=Deporah E.|utgiver=Random House - Bertelsman|år=2011|isbn=9780805242911|utgivelsessted=New York|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

I Israel ble Rudolf Kastner offentlig kritisert for å ha samarbeidet med nazistene. Den israelske staten gikk på vegne av Kastner til sak for ærekrenkelser og domstolen konkluderte med at Kastner hadde «solgt sin sjel til djevelen». Kastner fikk oppreisning av Israels høyesterett, ett år etter at en ekstremist hadde myrdet han.{{sfn|Braham|2004|p=191}}

=====Imre Finta=====
Imre Finta ble stilt for retten i Canada (dit han hadde utvandret og blitt statsborger i 1950-årene) i 1987. Han var tiltalt for tyveri, ulovlig internering, kidnapping og drap i forbindelse med deportering av 8617 jøder fra [[Szeged]] der han var kommandant for gendarmeriet. Interneringen av jødene på et industriområde og deporteringen skjedde under Fintas kommando i 1944. Fintas virke i Ungarn ble gjort offentlig kjent av Canadian Holocaust Remembrance Association og fjernsynskanalen CTV (som viste en dokumentar om Fintas virke under krigen), hvorpå Finta i 1983 saksøkte dem for ærekrenkelser. CTV la frem omfattende dokumentasjon fra øyenvitner i Ungarn og fra overlevende i Østerrike og Israel, hvorpå Finta trakk tilbake søksmålet. I straffesaken ble Finta frikjent i to lavere domstoler og av Canadas høyesterett. Dette var første gangen noen ble tiltalt etter Canadas nye krigsforbryterlover innført i 1987 og Finta ble et symbol på Canadas rettslige håndtering av antatte krigsforbrytere. Høyesterett uttalte i dommen at det var grunnlovsstridig å bruke Canadas strafferett mot Finta. Finta ble opprinnelig dømt in absentia av en ungarsk domstol i 1948. I Canada ble han frikjent fordi han fulgte ordre. Finta døde i 2003 uten å bli straffet for sin medvirkning.<ref>Landsman, S. (2013). ''Crimes of the Holocaust: the law confronts hard cases.'' University of Pennsylvania Press.</ref><ref>Schabas, W. A., & Bernaz, N. (Eds.). (2010). ''Routledge handbook of international criminal law.'' Routledge.</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=The Law of Armed Conflict: International Humanitarian Law in War.|etternavn=Solis|fornavn=Gary D.|utgiver=Cambridge University Press|år=2010|isbn=|utgivelsessted=Cambridge|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Nazi war criminals in Canada|avis=CBC|url=https://www.cbc.ca/news/canada/nazi-war-criminals-in-canada-1.1026670|etternavn=|fornavn=|dato=12. mai 2011|side=|sitat=The first person to be tried — unsuccessfully — in Canada as a war criminal was Imre Finta, who served as a Hungarian police officer during the Second World War.}}</ref><ref>Horvitz, L. A., & Catherwood, C. (2014). ''Encyclopedia of war crimes and genocide''. Infobase Publishing.</ref><ref>Matas, D. (1994). The Case of Imre Finta. ''University of New Brunswick Law Journal '', 43, 281.</ref> [[Randolph L. Braham]] vitnet i saken mot Finta.<ref name="WP"/><ref>Ira Robinson (2015). ''A History of Antisemitism in Canada''. Wilfrid Laurier University Press. s. 139. ISBN 978-1-77112-167-5.</ref>

====De allierte====
[[Edmund Veesenmayer]] ble i [[Ministerieprosessen]] i Nürnberg dømt til 20 års fengsel og slapp ut i 1951.<ref name="Bartrop, P. R. 2019"/> Dette var den viktigste saken ført for allierte domstoler i Tyskland på bakgrunn av holocaust i Ungarn. Det var ellers et tema under hovedprosessen i Nürnberg mot Kaltenbrunner og Ribbentrop, og i saken USA førte mot [[Oswald Pohl]], [[Krupp]] og [[IG Farben]]. Den britiske okkupasjonsmakten tok opp Ungarn i forbindelse med saken mot [[Josef Kramer]] og 44 andre saker relatert til Auschwitz og andre leirer. Saker ført av Frankrike og Sovjetunionen berørte i liten grad Ungarn. Friedrich Jeckeln, HSSPF for ''Ostland'' og leder for [[Kamenets-Podolsk]]-massakren, ble dømt og hengt i [[Riga]] 3. februar 1946.{{sfn|Braham|2000|p=260}}

====Horthy====
Horthy og hans familie ble holdt i husarrest i Bayern til de ble befridd av amerikanske styrker i april 1945. Horthy selv ble ansett som krigsfange hos de allierte, og sluppet fri i desember 1945. Han vitnet i saken mot Veesenmayer i 1948. Horthy ble ikke tiltalt, og slo seg ned i Portugal. Den Jugoslavske statslederen [[Josip Broz Tito]] argumenterte for å tiltale Horthy for det uprovoserte angrepet på Jugoslavia i 1941, og for massakrene ved Novisad i 1942. I fangenskap skrev Horthy brev til Churchill, kong George, president [[Harry Truman]] og utenriksminister [[Ernest Bevin]] der han argumenterte for at han ikke hadde noe personlig ansvar for samarbeidet med Hitler og for overgrepene begått av regjeringen i Ungarn.<ref name="GyulaiObituary">{{Kilde avis|tittel=Countess Ilona Edelsheim Gyulai|url=https://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/10036650/Countess-Ilona-Edelsheim-Gyulai.html|dato=2013-05-03|besøksdato=2019-09-29|issn=0307-1235|språk=en-GB|avis=The Telegraph|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=After their eventual liberation by American troops in May 1945, Ilona and her son remained in Germany. Admiral Horthy, considered a prisoner of war by the Americans, was not released from a Nuremberg jail until Christmas 1945. In 1948 she and her father-in-law were driven back to Nuremberg, where Horthy testified at the trial of Edmund Veesenmayer, the wartime German plenipotentiary to Budapest.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Miklos-Nagybanyai-Horthy|tittel=Miklós Horthy {{!}} Hungarian statesman|besøksdato=2019-09-29|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>Sakmyster, T. (1996). Miklos Horthy aud the Allies, 1945-1946: Two Documents. ''Hungarian Studies Review'', 23(1):67-79</ref><ref>Kempner, R. M. (1950). The Nuremberg trials as sources of recent German political and historical materials. ''American Political Science Review'', 44(2), 447-459.</ref>

Ungarske nasjonalister har hevdet at Horthy var helt uvitende om skjebnen til de deporterte og at han stanset deportasjonene straks han leste den såkalte Auschwitz-rapporten (av [[Rudolf Vrba]] og Alfred Wetzler som hadde rømt fra Auschwitz i april 1944). Horthys beslutning om å stanse deportasjonene var vesentlig for å redde jødene i Budapest. Veesenmeyer vitnet i saken mot [[László Endre]] og bemerket der at dersom Horthy hadde makt til å stanse deportasjonene i juli så kunne Horthy ha hindret deportasjonene i utgangspunktet. Horthy hadde forpliktet seg til å forsyne Tyskland med flere hundre tusen jødiske arbeidere og han gikk med på at barn, syke og gamle måtte sendes sammen med de arbeidsføre. Ifølge Braham tyder alt dokumentasjon på at Horthy og resten av den toppledelsen i Ungarn var fullt klar over den egentlige hensikten med deportasjonene.{{Sfn|Braham|2004|p=179}}

===Ungarsk politikk===
====Kommunisttiden====
Det kommunistiske regimet som kom til makten etter krigen undertrykte informasjon om jødiske ungareres spesielle skjebne. I stedet ble de jødiske dødsofre slått sammen med landets øvrige tap under krigen. I Ungarn som i andre land under sovjetisk sterk innflytelse var ikke holocaust et tema i offentligheten. I det forenklede verdensbildet fantes det bare fascister (nazister) og anti-fascister, og ansvaret for krigen og lidelsen som fulgte ble plassert hos Tyskland noe som samtidig legitimerte kommunistenes maktovertakelse. I dette bildet var alle ofre anti-fascister. Antisemittismen ble i etterkrigstiden til dels utnyttet av kommunistpartiet som iscenesatte angrep på jødene i landet og politiske motstandere ble beskyldt for å være borgerlige, sionister eller kosmopolitter. Kommunistpartiet ble i stor grad tømt for jøder for å gjøre partiet mer attraktivt for majoritetsbefolkningen. Etter [[Oppstanden i Ungarn|oppstanden i 1956]] ble antisemittismen holdt i sjakk av regimet. Under [[Janos Kadar]] ble forskning på holocaust i Ungarn undertrykket. Det var særlig Brahams innsats som bragte massakrene frem i lyset blant annet med hovedverket ''The Politics of Genocide: The Holocaust in Hungary'' (1981).<ref name="WP">{{Kilde avis|tittel=Randolph L. Braham, leading historian of the Holocaust in Hungary, dies at 95|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/local/obituaries/randolph-l-braham-leading-historian-of-the-holocaust-in-hungary-dies-at-95/2018/11/27/1695d9aa-f257-11e8-aeea-b85fd44449f5_story.html|etternavn=|fornavn=|dato=27. november 2018|side=|sitat=Dr. Braham, who described Holocaust scholarship as his “destiny” and fought against moves to whitewash Hungarian collusion with Nazi authorities, was 95 when he died Nov. 25 at his home in Queens.}}</ref><ref name="Poel" /><ref name="Shafir2002">Shafir, Michael (2002): ''Between Denial and “Comparative Trivialization”: Holocaust Negationism in Post-Communist East Central Europe.'' Jerusalem: Vidal Sassoon International Center for the Study of Antisemitism, ACTA, No. 19, 2002, 84 pp.</ref>

====Etter 1989====
[[Fil:Holocaust Memorial Center, Memorial Wall of Victims 003.jpg|thumb|Navn på noen av de døde. Holocaustmuseet (ungarsk: ''Holokauszt Emlékközpont'') i Páva-syngagogen, åpnet 2004.]]
Etter kommunistregimets fall i 1989 har holocaust vært et beklemmende tema for skiftende regjeringer. Den ungarske staten har fokusert på å yte erstatninger til ofre for kommunistregimet.<ref name="Braham1999" /> Dersom Holocaust blir fremhevet som noe unikt, blir det opplevd som en trussel mot statusen som offer for kommunismen så vel som lidelsene alle slags ungarere gjennomgikk under krigen. Ved å fremheve Ungarn som offer er det også lettere å distansere seg fra medansvar for folkemordet. Det har vært en tendens til at jødene forbindes med kommunismen og på samme måten som i mellomkrigstiden får jødene skylden for å ha innført kommunisme og slike destabilisert landet. Ifølge Randolph Braham har regjeringene etter 1989 vært konsekvente i sine anstrengelser for å renvaske Horthy-epoken.<ref name="Poel">{{Kilde artikkel|tittel=Memory crisis: The Shoah within a collective European memory|publikasjon=Journal of European Studies|doi=10.1177/0047244119859180|url=https://doi.org/10.1177/0047244119859180|dato=2019-08-12|forfattere=|fornavn=Stefan van der|etternavn=Poel|via=|språk=en|bind=|hefte=|sider=0047244119859180|issn=0047-2441|besøksdato=2019-10-05|sitat=This lack of Western appreciation and recognition for all that happened in Central Europe, especially during and shortly after the Second World War, has caused resentment and an unfortunate kind of victimhood rivalry. To many Central and Eastern Europeans, history is too often written from a Western perspective. They seek recognition for ‘their’ history and resist the hegemonic ‘core European’ narrative, which does not include their experiences, their mentalities or their memories.}}</ref> Ungarn var på den tapende siden i to verdenskriger og særlig på den politiske høyresiden er det en tendens til å se Ungarn og ungarere som offer i begge kriger. Til forskjell fra de åpne samfunnene i vest hadde Ungarn under kommunistene liten mulighet til å bearbeide historien.<ref name="Kovacs2016" />  [[Viktor Orbán]]s generasjon av politikere (født rundt 1960) vokste opp i en tid der de ikke lærte noe om holocaust. Mange ungarere har hatt en tendens til å idealisere tiden før kommunistregimet.<ref name="Shafir2002" />

Statsminister [[József Antall]] mente at man burde fokusere på de ungarerne som reddet jøder, i stedet for på jødenes lidelser. Antalls regjering var representert med ministre da Horthys levninger i 1993 ble flyttet fra Portugal til Horthys fødeby.<ref name="Shafir2002" />{{rp|27}} Statsminister [[Gyula Horn]] stadfestet i 1994 at offentlige tjenestemenn hadde samarbeidet med nazistene. Etter dette har de etterfølgende regjeringene erkjent nasjonalt ansvar for holocaust i Ungarn, særlig i forbindelse med [[holocaustdagen]] og tilfeller av antisemittisme i landet.<ref name="Kovacs2016" /> President [[János Áder]] uttalte at Auschwitz er Ungarns største gravplass og at Ungarn bisto Tyskland i deportasjonene og unnlot å beskytte sine borgere.<ref name="Economist2014">{{Kilde avis|tittel=Remembering the Yellow Star houses|url=https://www.economist.com/eastern-approaches/2014/06/19/remembering-the-yellow-star-houses|avis=The Economist|dato=2014-06-19|besøksdato=2019-10-08|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Hungarian officials rejects claims of whitewash. No government has done more to recognise Hungarian culpability in the Holocaust, says Ferenc Kumin, a spokesman. When Janos Ader, the president, spoke at the March of the Living event at Auschwitz, he described the camp as “Hungary’s biggest cemetery”, said that the Hungarian state had assisted the Germans in the deportations and had “failed to protect its own citizens".}}</ref>

Etter besøk i Auschwitz i 1998 satte statsminister [[Viktor Orbán]] i gang omarbeiding av Ungarn-paviljongen. De foreslåtte endringene ville fremstille tyskerne som eneansvarlige for holocaust i Ungarn og hadde ifølge Braham som mål å rehabilitere Horthy-epoken.<ref name="Braham1999" /> De foreslåtte endringene skulle fokusere på de positive sidene ved jødisk liv i Ungarn. Planene ble lagt bort etter protester.<ref name="Shafir2002" />

I 2002 åpnet regjeringen museet «[[Terrorens hus]]» (ungarsk: ''Terror Háza'') på [[Andrássy út|Andrássy-bulevarden]] i Budapest som et minnesmerke over ofrene for pilkorsvegelsens regime og kommunistregimet. Bygget var tidligere hovedkvarter for den fascistiske pilkorsbevegelsen og etter krigen var det hovedkvarter for det hemmelige politiet [[ÁVH]]. Museet fokuserer på nazismen og kommunismen som ulykker som utlendinger bragte til Ungarn. Museet behandler holocaust som et marginalt fenomen.<ref name="Poel" />
[[Fil:Monument to the victims of the German occupation (2).jpg|thumb|Monumentet på Szabadság tér reist i 2014. Ungarn er symbolisert ved [[erkeengelen Gabriel]] og Tyskland ved en ørn merket med året 1944.<ref name="Poel" />]]
I 2014, 70 år etter deportasjonene, sørget Orbán for å sette opp et monument på Frihetsplassen (ungarsk: ''Szabadság tér'') sentralt i Budapest over «ofre for den tyske invasjonen i 1944». Kritikerne sier at Orban med dette monumentet forsøker å fremstille Ungarn som uskyldig og dermed tilsløre myndighetenes medvirkning til holocaust. Braham leverte i 2014 i protest tilbake [[Republikken Ungarns fortjenstorden]] som han hadde blitt tildelt i 2011.<ref name="Poel" /><ref name="CNN" /> Regjeringen argumenterte med at Ungarn mistet sin suverenitet i mars 1944, slik forordet til grunnloven av 2011 fremholder. Krisztián Ungváry og et titalls andre ledende historikere kritiserte den historiske fremstillingen og ba om regjeringen om ikke å sette opp monumentet.<ref name="Kovacs2016" />

Regjeringen arrangerte i 2014 en rekke markeringer og konferanser i anledning 70 år siden deportasjonene. Jødiske foreninger boikottet markeringen. Orbáns regjering avviste kritikken i 2014 og mente at ingen regjering hadde gjort mer for å vise frem ungarsk ansvar for og medvirkning til holocaust.<ref>{{Kilde avis|tittel=Remembering the Yellow Star houses|url=https://www.economist.com/eastern-approaches/2014/06/19/remembering-the-yellow-star-houses|avis=The Economist|dato=2014-06-19|besøksdato=2019-10-04|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Hungarian officials rejects claims of whitewash. No government has done more to recognise Hungarian culpability in the Holocaust, says Ferenc Kumin, a spokesman. When Janos Ader, the president, spoke at the March of the Living event at Auschwitz, he described the camp as “Hungary’s biggest cemetery”, said that the Hungarian state had assisted the Germans in the deportations and had “failed to protect its own citizens". Tibor Navracsics, the foreign minister, inaugurated a new memorial to Raoul Wallenberg on June 17th in downtown Budapest.}}</ref>

Et nytt holocaust-museum «Skjebnehuset» (ungarsk: ''Sorsok Háza'') i Budapest blir kritisert for å nedtone myndighetenes rolle i holocaust og var forsinket minst tre år på grunn av kontroverser om fremstilling av holocaust i Ungarn. Budapest hadde fra før et minnesmerke og museum (ungarsk: ''Holokauszt Emlékközpont'') i Páva-gaten etablert i 2004. «Skjebnehuset» oppfattes som et alternativ til Holocaustmuseet i Páva-gaten som har blitt kritisert av Orbán og Fidesz for fremstillingen av holocaust i Ungarn og av Horthy-epoken. Maria Schmidt, Orbáns mangeårige rådgiver og direktør for Terrorhuset, var utpekt som direktør for «Skjebnehuset» og hun uttalte at det skulle fokusere på barnas skjebne i forbindelse med deportasjonene og ikke de historiske omstendighetene.<ref name="Poel" /><ref name="CNN">{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/interactive/2018/11/world/holocaust-museum-hungary-cnnphotos/|tittel=House of Fates: Hungary’s controversial Holocaust museum|besøksdato=2019-08-15|forfattere=|dato=|språk=en-US|verk=www.cnn.com|forlag=|sitat=But the project has all but ground to a halt amid concerns from leading Holocaust scholars that the House of Fates will downplay Hungary's role in the deportation and persecution of Jews. Then there’s the German Occupation Memorial erected in 2014, which features the Archangel Gabriel being attacked by an eagle — something critics have said falsely depicts Hungary as the passive victim of Nazi occupation.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ft.com/content/c7032cb2-aca5-11e9-8030-530adfa879c2|tittel=Hungary’s Viktor Orban and the rewriting of history|besøksdato=2019-08-15|forfattere=|dato=25. juli 2019|språk=en-GB|verk=Financial Times|forlag=|sitat=}}</ref> Navnet «Skjebnehuset» ble kritisert fordi det antyder at skjebnen og ikke mennesker som sto bak. Kritikerne stilte spørsmål ved behovet for et nytt museum. Museets fokus på barna ble kritisert fordi det ikke var noen forskjell i behandling av barn og voksne. Kritikken ble forsterket av at Schmidt hadde en revisjonistisk posisjon der holocaust ble ansett som underordnet eller marginalt aspekt ved krigen og der Horthy ble forsøkt rehabilitert. Terrorhuset blander sammen nazistenes og kommunistenes overgrep og er uklart om ungarske myndigheters egen rolle i Holocaust.<ref name="Kovacs2016" /><ref name="Shafir2002" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.theatlantic.com/ideas/archive/2019/05/bernard-henri-levy-interviews-viktor-orban/589102/|tittel=How an Anti-totalitarian Militant Discovered Ultranationalism|besøksdato=2020-08-25|dato=2019-05-13|fornavn=Bernard-Henri|etternavn=Lévy|språk=en-US|verk=The Atlantic}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/interactive/2018/11/world/holocaust-museum-hungary-cnnphotos/|tittel=House of Fates: Hungary’s controversial Holocaust museum|besøksdato=2020-08-25|språk=en-US|verk=www.cnn.com}}</ref>

Minneåret 2014, «Skjebnehuset» og monumentet over tysk okkupasjon var et forsøk fra regjeringen på å skape en felles historie om holocaust i Ungarn og forbedre landets omdømme. I stedet endte det med en opphisset offentlig debatt om hvordan historien skulle minnes og fortolkes.<ref name="Kovacs2016">{{Kilde artikkel|tittel=Hungary and the Distortion of Holocaust History: The Hungarian Holocaust Memorial Year 2014|publikasjon=Politics in Central Europe|url=https://doi.org/10.1515/pce-2015-0010|dato=17. november 2016|forfattere=Kovács, H. og U.K. Mindler-Steiner|via=|bind=11|hefte=2|sider=49-72|sitat=By introducing the Holocaust Memorial Year 2014, erecting the Monument on the German Occupation and initiating a Memorial to Child Victims of the Holocaust (the House of Fates), the Hungarian government tried to establish a common narrative about the Holocaust in Hungary. For various reasons, however, this attempt failed.}}</ref>

[[Ágnes Heller]] og [[György Konrád]], som overlevde holocaust, har vært blant Orbáns tydeligste kritikere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Renowned Hungarian philosopher Agnes Heller dies at 90 {{!}} DW {{!}} 20.07.2019|publikasjon=Deutsche Welle|url=https://www.dw.com/en/renowned-hungarian-philosopher-agnes-heller-dies-at-90/a-49674744|dato=20. juli 2019|forfattere=|fornavn=|etternavn=|via=|språk=en-GB|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2019-08-15|sitat=Agnes Heller, a dissident under Hungary's communist regime, was a fierce critic of current Prime Minister Viktor Orban and his nationalist politics. The Holocaust survivor lost most of her family in concentration camps.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Gyorgy Konrad, Hungarian dissident writer who urged individuals to ‘live in truth’ as an antidote to communism – obituary|url=https://www.telegraph.co.uk/obituaries/2019/09/16/gyorgy-konradhungarian-dissident-writer-urged-individuals-live/|avis=The Telegraph|dato=2019-09-16|besøksdato=2019-10-04|issn=0307-1235|språk=en-GB|fornavn=Telegraph|etternavn=Obituaries}}</ref> Braham uttalte at han var sjokkert over hvitvaskingen av Horthy-perioden i Ungarn.<ref>{{Kilde avis|tittel=Holocaust survivor and historian returns award to Hungary in protest|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/world/2014/jan/26/holocaust-historian-braham-hungary-award-protest|etternavn=|fornavn=|dato=26. januar 2014|side=|sitat=Braham said he was "stunned" by the "history-cleansing campaign of the past few years calculated to whitewash the historical record of the Horthy era".}}</ref><ref name="ToI">{{Kilde avis|tittel=Renowned Holocaust scholar Randolph Louis Braham dies at 95|avis=Times of Israel|url=https://www.timesofisrael.com/renowned-holocaust-scholar-randolph-louis-braham-dies-at-95/|etternavn=|fornavn=|dato=28. november 2018|side=|sitat=}}</ref>

Orbán har blitt kritisert for sin rosende omtale av Horthy som eksepsjonell statsmann.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hungary’s Orban hopes a rabbi can save his country’s controversial new Holocaust museum|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/world/europe/hungarys-orban-has-asked-a-rabbi-to-take-over-a-stalled-holocaust-museum-many-jews-still-fear-a-whitewash/2019/08/25/9f9d0e1a-b78e-11e9-8e83-4e6687e99814_story.html|etternavn=|fornavn=|dato=26. august 2019|side=|sitat=Jewish groups in Hungary and beyond objected when Orban described Horthy as an “exceptional” statesman.}}</ref>

I 2017-2018 drev Orbán en omfattende kampanje mot finansmannen [[George Soros]] som overlevde holocaust i Ungarn;<ref>{{Kilde avis|tittel=Viktor Orban, after soaring to reelection win in Hungary, to target George Soros and NGOs|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/world/europe/viktor-orban-after-soaring-to-reelection-win-in-hungary-to-target-george-soros-and-ngos/2018/04/09/268d314e-3b9d-11e8-955b-7d2e19b79966_story.html|besøksdato=2018-05-12|etternavn=McAuley|fornavn=James|dato=2018-04-09|språk=en-US|issn=0190-8286}}</ref> kampanjen beskrives som [[antisemittisk]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Anti-Semitism in Europe is back, and some blame recent refugees for fuelling it {{!}} CBC News|avis=CBC|url=http://www.cbc.ca/news/world/europe-anti-semitism-don-murray-analysis-1.4644885|besøksdato=2018-05-12|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.smh.com.au/world/middle-east/anti-semitism-rears-its-ugly-head-once-more-20180413-p4z9fq.html|tittel=Anti-Semitism rears its ugly head once more|besøksdato=2018-05-12|dato=2018-04-14|fornavn=Julie|etternavn=Szego|språk=en|verk=The Sydney Morning Herald}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Opinion {{!}} How Democracy Became the Enemy|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2018/04/06/opinion/sunday/orban-hungary-kaczynski-poland.html|besøksdato=2018-05-12|dato=2018-04-06|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref>

I 2019 ble det rapportert om økende antisemittisme i landet. Det bor over {{formatnum:100000}} jøder i Ungarn, de aller fleste i Budapest.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/zGVw6O|tittel=Antisemittisme rammer ungarske jøder: – Mange prøver å skjule sin identitet|besøksdato=2019-10-04|forfattere=|dato=13. juli 2019|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=Daniel Bodnar leder stiftelsen Aksjon og beskyttelse for ungarske jøder, TEV, sier til VG at antisemittiske holdninger er like bekymringsfull i Budapest og i Ungarn, som de man ser i andre europeiske hovedsteder.}}</ref> Budapest har et de største jødiske samfunn i Europa.<ref name="Kovacs2016" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Jewish life in Budapest is enjoying a renaissance|avis=Financial Times|url=https://www.ft.com/content/abc770c6-77cf-11e9-be7d-6d846537acab|etternavn=|fornavn=|dato=20. mai 2019|side=|sitat=Schools, community centres, social and welfare organisations and synagogues catering for all levels of observance are flourishing. Estimates of the numbers vary. Depending on definitions there may be between 100,000 and 200,000 Hungarian Jews, or people with Jewish ancestry, the vast majority living in Budapest — one of the largest communities in Europe.}}</ref> Blant annet driver det høyreradikale partiet [[Jobbik]] med antijødiske aktivitet offentlig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/rwkzl|tittel=Antijødiske demonstrasjoner i Ungarn|besøksdato=2019-10-04|forfattere=|dato=5. mai 2013|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=Ledende figurer i det antisemittiske Jobbik-partiet, som er Ungarns tredje største, la ikke bånd på seg da de skjelte ut jøder og anklaget israelere for å ville kolonisere Ungarn ved å kjøpe opp eiendom.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Christian churches back Jews facing anti-Semitism in Hungary|url=https://www.reuters.com/article/us-hungary-jews-interfaith-idUSBRE94D08C20130514|avis=Reuters|dato=2013-05-14|besøksdato=2020-02-27|språk=en|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=The Hungarian Reformed Church has begun proceedings that might end up defrocking Hegedus and depriving him of his high-profile base at the Homeland Church on the upscale Freedom Square, near the central bank and the United States embassy.}}</ref>

I 2020 ble det kjent at den ungarske regjeringen vil ta bort jødiske forfattere fra den obligatoriske litteraturlisten for skolebarn i landet. Forfattere som [[Imre Kertész]] erstattes av nasjonalistiske forfattere som idealiserer Ungarn før første verdenskrigen. Noen av forfatterne som tas inn på listen er antisemittiske og støttet de ungarske nasjonalsosialistene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.svt.se/kultur/ungern-tar-bort-judiska-forfattare-fran-litteraturkanon|tittel=Ungern ersätter judiska författare med antisemiter i skollitteraturen|besøksdato=2020-02-27|forfattere=|dato=2020-02-26|språk=sv|verk=SVT Nyheter|forlag=|sitat=Ungerska skolelever ska istället läsa mellankrigsförfattare som Albert Wass och József Nyírő. Två nazistsympatisörer som stöttade pilkorsrörelsen och dess massmord på judar i Ungern. Den ungerska regeringen försvarar valet med att man fokuserar på hur författarna idealiserar det gamla Ungern.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.information.dk/kultur/leder/2020/02/ungarn-fjerner-joediske-forfattere-litteraturkanon-totalitaer-kulturpolitik|tittel=Leder: Ungarn fjerner jødiske forfattere fra deres litteraturkanon. Det er totalitær kulturpolitik|besøksdato=2020-02-27|forfattere=|dato=2020-02-27|fornavn=Peter Nielsen|etternavn=Email|språk=da|verk=Information|forlag=|sitat=Ungarn har ændret sin nationale litteraturkanon. Den jødiske forfatter Imre Kertész og andre af landets store forfattere er blevet erstattet med nationalistiske og antisemitiske forfattere, som idealiserer det gamle Ungarn. Her ses præsten Loránt Hegedüs og hans kone under en aktion mod den ungarske litteraturkanon foran en statue af Miklós Horthy i 2013. De mente ikke, at en litteraturkanon skulle introducere deres børn til jødiske forfattere.}}</ref>