Redigerer Europas historie 1789–1914 (avsnitt)

=====Krigen mot Danmark (1864)=====

{{Utdypende|Andre slesvigske krig}}
Fredsavtalene rundt [[Schleswig-Holstein|Slesvig og Holstein]] var svært kompliserte, og Lord Palmerston uttalte en gang at «Bare tre personer har noensinne forstått Schleswig-Holstein-affæren – prinsgemalen, som er død, en tysk professor, som er gal – og jeg, som har glemt alt».<ref>Side 252, Evans</ref> Da [[Frederik VII av Danmark|Frederik VII]] døde i 1863 uten en arving, gikk Slesvig og Holstein til [[Christian IX av Danmark|Christian IX]]. Enda Christian IX var anerkjent av stormaktene som arving til Slesvig og Holstein, fulgte de to hertugdømmene [[den saliske lov]], som ikke tillot at kongemakten kunne gå gjennom kvinner, da Christian IX var nevø av Frederik VIIs kone. Dette medførte at det var to kandidater til områdene, en dansk og en tysk. Det danske parlament innførte en ny grunnlov som begrenset markant rettighetene til den tyskspråkelige landadelen. Bismarck forlangte at dette ble trukket tilbake, danskene nektet og Bismarck overbeviste Østerrike om å støtte de tyskspråklige områdene i Den tyske føderasjonens navn.<ref>Side 252–253, Evans</ref> Bismarck var opptatt av at dette ikke skulle være en tysk krig, men en prøyssisk, så det ble bare Preussen og Østerrike. De lyktes i å bekjempe Danmark, og ved [[freden i Wien]] den 30. oktober 1864 kapitulerte Danmark.<ref>Side 253, Evans</ref>