Redigerer Bodø (avsnitt)

== Kultur ==
{{Utdypende artikkel|Kultur i Bodø}}

=== Europeisk Kulturhovedstad 2024 ===
I 2019 ble Bodø med regionen Nordland tildelt status som [[Europeisk kulturhovedstad]] i 2024. Det er første gang en by nord for polarsirkelen har fått denne statusen. Det er opprettet et interkommunalt selskap kalt Bodø2024 IKS, med Bodø kommune og Nordland fylkeskommune som likeverdige eiere.<ref>{{Kilde www|url=https://bodo2024.no/|tittel=ARCTICulation {{!}} Bodø2024|besøksdato=2021-11-03|språk=nb-NO|verk=ARCTICulation}}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://bodo2024.no/arcticulation-programmet/ |tittel=ARCTICulation Bodø 2024 - bodo2014.no |besøksdato=2021-11-03 |arkiv-dato=2021-11-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211103134306/https://bodo2024.no/arcticulation-programmet/ |url-status=yes }}</ref>.

[[Fil:Bodø gamle komm.png|thumb|right|Bodøs gamle byvåpen som var i bruk fra 1889 til 1959]]
=== Byvåpenet ===
{{Utdypende artikkel|Bodøs byvåpen}}
Bodøs [[landskapsvåpen|byvåpen]] er en gul sol på rød bakgrunn som symboliserer midnattssola. Det er tegnet av [[Hallvard Trætteberg]], og ble vedtatt ved regjeringens resolusjon den [[24. juli]] [[1959]]. Symbolikken er at Bodø er den første byen nord for polarsirkelen og følgelig den sørligste byen i [[Norge]] med midnattssol.<ref name="våpen">{{Kilde www |tittel=Bodø kommunes byvåpen |utgiver=Bodø kommune |url=http://www.bodo.kommune.no/nor/om-bodo-kommune/byvapenet-_logo_ |besøksdato=17. november 2012 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120318152558/http://www.bodo.kommune.no/nor/om-bodo-kommune/byvapenet-_logo_ |arkivdato=2012-03-18 }}</ref>

Bodø kommunes byvåpen ble sist modernisert i [[2008]], med klarere farger og et moderne tekstrekk, selv om selve våpenet fortsatt er det samme som fra [[1959]].<ref name="våpen" />

Det var [[J.C. Koch]] og [[Oscar Thue]] som tok initiativet til å skaffe Bodø et byvåpen. Under en fiskeriutstilling sommeren [[1889]] tegnet Stadsingeniør Vetlesen bymerket som ble vedtatt av bystyret [[14. august]] [[1889]]. Dette bymerket ble ikke tatt i bruk før mellomkrigstiden, da førstearkivar Hallvard Trætteberg omtegnet de gamle skissene med farger i [[1937]].<ref name="våpen" />

Siden bymerket var et detaljrikt maleri, var det vanskelig å bruke, og ble brukt som et symbol for ordføreren og formannskapet, selv om det ikke var offisielt godkjent. Det ble ofte brukt i forskjellige former da andre kopierte merket, og rundt 1900 hadde solen et ansikt.<ref name="våpen" />. Debatten om hvorvidt byen skulle ha et offisielt landskapsvåpen ble tatt opp igjen i 1930-årene, uten at det førte til noe.

Etter krigen og bombingen av byen ville bystyret ha en dekorasjon både på det nye rådhusets fasade og interiør, og Trætteberg ble utnevnt til oppgaven. Siden styret villa ha et enkelt våpen, uten at det gamle våpenet skulle bli helt glemt, foreslo Trætteberg ganske enkelt en gull sol på rød bakgrunn. Dette var fordi han selv ønsket at våpenet skulle ha én farge, ett metall og ett motiv.<ref name="våpen" />

=== Tusenårssted ===
[[Fil:Nyholms_skandse_bodoe.jpg|thumb|Kanoner ved [[Nyholmen skandse]].]]
Bodøs [[tusenårssted]] er [[Nyholmen skandse]], som ligger ytterst på [[Burøya (Bodø)|Burøya]] i bydelen [[Rønvik]]. Skansen består av tre anlegg, selve [[skanse]]n (1810–1835), [[Nyholmen fyr]] (1873–1907) og Kystverkets bygninger (1875-).

Fortet var bygd for å beskytte Hundholmen, datidens navn på Bodø, for britiske krigsskip under Napoleonskrigene. Dette var ett av Nord-Norges to kystfort på den tiden, sammen med et i [[Hammerfest]]. Etter krigene, i 1835, ble fortet nedlagt, og forfalt sakte, men sikkert, til det ble oppbygd etter originale tegninger på 1960-tallet. Festningen drives idag av Nyholms Skandses Compagnie, og har tolv reproduserte og velfungerende kanoner.<ref name="nyholms">{{Kilde www|tittel=Nyholms Skandse |utgiver=Nyhoms Skandses Compagni |url=http://www.nyholms-skandse.no |besøksdato=14. januar 2013 }}</ref>

[[Nyholmen fyr]] er fyret like ved festningen, som ligger rett ved innseilingen til Bodø havnebasseng. Fyret ble opprettet i 1875 under navnet '''Bodø fyr'''. Fyret ble nedlagt i [[1907]] etter endringer i [[Bodø havn]], og har siden blitt stående som et minnesmerke på Bodø. Fyret ble fredet i [[1999]] og ble overrakt til [[Fortidsminneforeningen|Fortidsminneforeningen i Nordland]] i [[1987]], som foreningens eneste eiendom i [[Nordland]].<ref name="fortidsminneforeningen1">{{Kilde www |tittel=Nyholmen fyr |utgiver=Fortidsminneforeningen |url=http://old.fortidsminneforeningen.no/eiendommer/22/2 |besøksdato=14. januar 2013 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Språk og dialekt ===
{{Utdypende artikkel|Bodødialekt|seogså=Saltendialekt}}
[[File:Per Sundnes.jpg|thumb|[[Per Sundnes]], mangeårig [[Melodi Grand Prix|MGP-general]] og et kjent TV-fjes med bodødialekten{{Byline|Ernst Vikne}}]]
Bodødialekten har utviklet seg fra det tradisjonelle [[Saltendialekt|saltenmålet]], også kalt «bygdemålet», som er dialekten i distriktet rundt Bodø, men som har i moderne tid blitt sterkt påvirket av [[bokmål]].

Bygdemålet, som er spesielt kjent for sine [[apokope|apokope former]] og [[palatalisering|palatalisererte uttale]], er blitt mer og mer borte med tiden, og den [[tjukk l|tjukke l-en]] er blitt utskiftet med mer [[standard østnorsk]] uttalelse, der også.<ref name="bodø-i-vinden">{{Kilde www |tittel=Bodødialekten |utgiver=Bodø i vinden |url=http://www.bodo.no/wips/1687401940/ |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131023135558/http://www.bodo.no/wips/1687401940/ |arkivdato=2013-10-23 }}</ref> Til tross for dette er fortsatt Bodø kjent for apokope, siden Salten tradisjonelt har vært det stedet i Norge med størst grad av dette språklige fenomenet.<ref name="bodø-i-vinden" /> For eksempel sir man «Æ skal kjøøp». Apokoperingen fører til at det blir lang lyd på vokalen, som er beskrevet som å synge på vokalen.<ref name="bodø-i-vinden" /> Dette er en av grunnene til at utenforstående som skal etterligne bodødialekten får vanskeligheter i uttalelsen.

Bodødialekten er kjent for å bruke «æ», «dæ» og «mæ». Spørreordene er en blanding av [[bokmål]] og [[nynorsk]], for så å bli blandet med de lokale dialekttrekkene. De fleste spørreord som begynner med hv- blir til k-. Slik blir det «ka», «kordan» og «kordan». De eneste spesielle spørreordene er «nårti» og «kati»(når-tid og hva-tid), som brukes synonymt med når. «Ka slags» brukes for «hva slags», og er et mer vanlig spørreord i Bodø enn Norge ellers.

Den lokale dialekten skiller mellom hankjønn, hunkjønn og intetkjønn, selv om hunkjønnsartikkelen ''ei'' i noen grad har blitt mindre brukt, noe som er en nasjonal utvikling. Imidlertid bøyes hankjønns- og hunkjønnssubstantivene nesten likt, og eneste unntak er bestemt entall. Det er «en gutt», «den gutt'''n'''», «flere gutt'''a'''» og «alle gutt'''an'''», mens det er «ei jente», «den jent'''a'''», «flere jent'''a'''» og «alle jentan». Intetkjønn bøyes «et hus», «det huse», «flere hus» og «alle husan».

Innen verbene blir infinitivsformen apokopert, slik som «å spille», som blir «å spill». Videre blir det «nå spill'''a''' æ», «igår spill'''a''' æ» og «æ har spil'''t'''». Både regelrette a- og e-verb får denne bøyningen. Nå-verb blir mer eller mindre bøyd på samme måte som bokmål.

=== Bibliotek ===
Det første biblioteket i Bodø ble åpnet 22. desember 1899. Dette ble finansiert ved innsamlede midler, mens bøkene kom fra Folkeskolen, Middelskolen og frøken Nærregaards leiebibliotek. Dette utgjorde til sammen 5700 bind. Den første bibliotekaren var Christian Lie, som tidligere hadde vært lærer. Biblioteket drift ble opprettholdt ved stønad fra Sparebanken og Brændevinssamlaget. Biblioteket flyttet til museet i 1903 og fikk først kommunal støtte i 1904.

I 1945 ble nazipropaganda fjernet, og beslaglagt litteratur returnert. I 1967 flytter biblioteket til Rådhuset, og de første fagutdannede bibliotekarer ble ansatt. En egen barneavdeling ble åpnet i 1972. I 1994 kom ny struktur i biblioteket, katalog og utlånssystemer på EDB. Fire år senere ble katalogen tilgjengelig på nettet. I 2003 ble det ombygging, og i 2011 startet byggingen av [[Stormen, Kulturkvartalet i Bodø|Stormen]], hvor det nye biblioteket og litteraturhuset nå ligger.<ref>{{Kilde www |tittel=Om oss |utgiver=Bodø bibliotek |url=http://www.bodo.folkebibl.no/index.php?page=om-oss |besøksdato=11. november 2013 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131102232056/http://www.bodo.folkebibl.no/index.php?page=om-oss |arkivdato=2013-11-02 |url-status=død }}</ref>

=== Museer og kunstgallerier ===
[[Fil:Nordlandsmuseet_Bodø_2012.jpg|thumb|[[Nordlandsmuseet]].]]
Bodø har et variert utvalg av museer, der den lokale kulturen og historien står sentralt i mange. Mest kjent er [[Norsk Luftfartsmuseum]]. [[Vitensenter]]et består av Luftforsvarsmuseet og et museum for sivil luftfart.<ref name="Luftfartsmuseet">{{Kilde www| tittel=Norsk Luftfartsmuseum |url=http://luftfart.museum.no/ |besøksdato=17. november 2012 }}</ref> Museet er lokalisert på [[Stormyra (Bodø)|Stormyra]], der blant annet også [[Bodø krigshistoriske museum]] holder til.<ref name="bodø-krigshistoriske-museum">{{Kilde www|tittel=Bodø krigshistoriske museum |url=http://www.bodokrigsmuseum.no/ |besøksdato=25. oktober 2013 }}</ref> [[Nordlandsmuseet]] har utstillinger om [[kystkultur]], [[samer|samisk kultur]], [[viking]]kultur og en utstilling om [[Bodøs historie|Bodøs byhistorie]].<ref name="Nordlandsmuseet">{{Kilde www|tittel=Nordlandsmuseet |url=http://www.nordlandsmuseet.no/ |besøksdato=17. november 2012 }}</ref>

[[Saltstraumen Museum]], som ligger ved [[tidevannsstrøm]]men [[Saltstraumen]] har en sommeråpen utstilling om strømmen, bygda og deres historie, i tillegg til flere forestillinger og rollespill.<ref>{{Kilde www|tittel=Saltstraumen Museum |url=http://www.saltstraumen-museum.no/ |besøksdato=17. november 2012 }}</ref> Området rundt Saltstraumen har de eldste arkeologiske funnene etter bosetning i Bodø, som kan dateres tilbake til [[eldre steinalder]].

[[Kjerringøy handelssted]] er Norges best bevarte handelssted og ligger 50 minutter nord for Bodø sentrum med bil. Handelsstedet er fra slutten av 1700-tallet.<ref>[https://kjerringoyhandelssted.no/Velkommen  Kjærringøy handelssted] - kjerringothandelssted.no</ref> Kjerringøy var en periode det rikeste handelsstedet i [[Nordland]], takket være handelen og overnattingstilbudet med og for lofotfiskerne. Stedet er også kjent fra filmer som ''[[Sværmere|Telegrafisten]]'' og ''[[Jeg er Dina]]'', samt TV-serien ''Benoni og Rosa''.

[[Galleri Bodøgaard]] er Bodøs mest kjente [[galleri]], med kulturhistorisk samling fra distriktet, ikonsamling og stor samling av nordnorske kunstnere.<ref>[https://www.bodogaard.no Bodøgaard - kunst og kultur]  - bodogaard.no</ref>

=== Kulturminner ===
{{Utdypende artikkel|Liste over kulturminner i Bodø}}
[[Fil:Hurtigruten 20150321 160550.jpg|thumb|[[Landegode fyr]]stasjon.]]

I Bodø er det registrert 665 kulturminner. Enkelte er datert tilbake til eldre steinalder.<ref name="kulturminnesøk-bodø-eldre-steinalder">{{Kilde www |tittel=Søk:Bodø kommune - eldre steinalder |utgiver=Kulturminnesøk |url=http://www.kulturminnesok.no/content/search?search=&searchtype=0&county=18&municipality=1804&culture_environment=0&man_em_dating=0&category=&em_art1=&em_category=&em_date=021&conservation=&em_old_function=&ext=1&submit=S%C3%B8k |besøksdato=25. oktober 2013 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131029201940/http://www.kulturminnesok.no/content/search?search=&searchtype=0&county=18&municipality=1804&culture_environment=0&man_em_dating=0&category=&em_art1=&em_category=&em_date=021&conservation=&em_old_function=&ext=1&submit=S%C3%B8k |arkivdato=2013-10-29 }}</ref> Mange av disse er automatisk fredet da de er fra tiden før reformasjonen. Andre er fredet på grunn av sin kulturhistoriske verdi, slik som kirker og bygg som ikke ble bombet under den andre verdenskrigen.

Av Bodøs eldste bygg finner vi flere båtstøanlegg, som tilsammen teller seks stykker på fredningslista. På den finner vi også 18 gårdstun, to skipsfunn og et sjeldent ringformet tunanlegg, alle spredd over en stor historisk epoke helt fram til vår tid.

Av andre eldre bygg i kommunen er [[Bodø prestegård]] (reist i 1510) som er Norges eldste trebygning nord for Trondheim og [[Kjerringøy handelssted]]. Bygg innenfor Bodøs daværende grenser, som sto tilnærmet i god stand etter det tyske bombeangrepet i mai 1940, inkluderer [[Nordlandsmuseet]] og [[Bodø tollkammer]]. Av nyere bygg som står på [[Riksantikvaren]]s lister er de mest kjente [[Bodø stasjon|stasjonsbygningen i Bodø]], [[Bodø domkirke]] og [[Bodin kirke]]sted, som har historie tilbake til henholdsvis [[1961]], [[1956]] og [[1240]]. Andre bygg som er fredet er de to fyrtårnene ved [[Nyholmen fyr|Nyholmen]] og [[Landegode fyr|Landegode]], en villa på [[Reinsletta]] og [[Bodø hovedflystasjon]].

=== Musikk og musikkfestivaler ===
[[Fil:Timbuktu parken07.jpg|thumb|right|[[Timbuktu (artist)|Timbuktu]] under [[Parkenfestivalen|Parken]]{{Byline|Thor-Rune Hansen}}]]
[[Bodø Kulturhus|Bodø Kulturhus KF]] er et [[kommunalt foretak]] som blant annet eier og driver Bodø kulturhus. Kulturhuset har årlig rundt {{formatnum:70000}} besøkende fordelt på over 250 arrangementer.<ref name="kulturhuset-om">{{Kilde www |tittel=Om Bodø Kulturhus |utgiver=Bodø Kulturhus KF |url=http://www.bodo-kulturhus.no/index.php/om-bodo-kulturhus |besøksdato=25. oktober 2013 |arkiv-dato=2013-10-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131016134556/http://www.bodo-kulturhus.no/index.php/om-bodo-kulturhus |url-status=yes }}</ref> I tillegg til egen administrasjon huser også Bodø Kulturhus [[Nordnorsk Opera]] og [[Bodø Sinfonietta]] og [[Nordnorsk Symfoniorkester]] som alle er en del av [[Nordnorsk Opera og Symfoniorkester]].

Av musikkinstitusjoner kan [[Sinus (konsertscene)|Hovedscenen Sinus]] og [[Kulturhuset Gimle]] nevnes, som har eksistert i Bodø siden 1980-tallet. På disse scenene arrangeres det jevnlig konserter i regi av blant annet Ad Lib, Bodø Bluesklubb, [[X Rockeklubb]], Bodø Metal Klubb og Klubb Nødutgang. Sinus alene har mellom 150 og 200 konserter i året. X Rockeklubb er utgiver av musikkmagasinet [[Feedback (zine)|Feedback]].

Bodø har også en rekke musikkfestivaler som arrangeres hvert år, blant annet [[Nordland Musikkfestuke]] som sammen med [[Parkenfestivalen]] er de to mest kjente musikkfestivalene i Bodø,<ref>{{Kilde www|tittel=Offisiell nettside |utgiver=Parkenfestivalen |url=http://www.parkenfestivalen.no/?ac_id=1&ac_parent=1&ao_name=forsiden |besøksdato=14. januar 2013 }}</ref>. Musikkfestuka er spesielt kjent for sine ulike lokasjoner på konsertene, slik som på byfjellet [[Keiservarden]] og [[Nyholmen]].<ref>{{Kilde www|tittel=Bremnes spiller på Keiservarden |utgiver=NRK Nordland |url=http://www.nrk.no/nordland/bremnes-spiller-pa-keiservarden-1.11021283 |besøksdato=25. oktober 2013 }}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Rocke-kanoner på Nyholms Skandse |utgiver=NRK Nordland |url=http://www.nrk.no/nordland/rocke-kanoner-pa-nyholms-skandse-1.11001172 |besøksdato=25. oktober 2013 }}</ref> [[Bodø Hardcore Festival]] arrangeres hver høst eller vinter, mens [[Klubb Nødutgang|Nødutgangfestivalen]] arrangeres hver sommer.<ref>{{Kilde www |tittel=Offisiell nettside |utgiver=Klubb Nødutgang |url=http://emergency.no/ |besøksdato=14. januar 2013 |arkiv-dato=2017-06-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170602194833/http://emergency.no/ |url-status=yes }}</ref> [[Bodø Internasjonale Orgelfestival]] er holdes hver vår,<ref>{{Kilde www|tittel=Offisiell nettside |utgiver=Bodø Internasjonale Orgelfestival |url=http://www.biof.no/ |besøksdato=14. januar 2013 }}</ref> og som ble arrangert for første gang i [[2002]].<ref>{{Kilde www|tittel=Klart for orgelfestival |utgiver=Avisa Nordland |url=http://www.an.no/kultur/article5576872.ece |besøksdato=25. oktober 2013 }}</ref>