Redigerer Biosfære (avsnitt)

===Biodiversitet===
{{se også|Antropocen|Den sjette masseutryddelse|Den store akselerasjonen}}

[[File:Amanhecer no Hercules --.jpg|mini|Fjellformasjoner med Dedo de Deus (Guds finger) i bakgrunnen, ved Serra dos Órgãos nasjonalpark, i delstaten [[Rio de Janeiro]], [[Brasil]]. En har begynt å innse at naturkonservering og landdeling er to strategier som må kombineres, spesielt fordi menneskets biomer rommer et stort innhold av verdens naturlige biodiversitet. En annen årsak er at menneskets påvirkinger i beskyttede naturområder knapt ser ut til å kunne stoppes, bare styres mot en bærekraftig utnyttelse.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Ellis, Erle C. | tittel = Sustaining biodiversity and people in the world’s anthropogenic biomes | publikasjon = Current Opinion in Environmental Sustainability | år = mars 2013 | bind = 5 | hefte = 3–4 | sider = 368–372 | doi = | url = http://dx.doi.org/10.1016/j.cosust.2013.07.002 | ISSN = 1877-3435 }}</ref> {{byline|Carlos Perez Couto}}]]

De store endringene på biosfæren som menneskene har stått bak har gitt opphav til begrepet [[antropocen]]. I denne nye geologiske epoken er menneskene utfordret av turbulente tider med dynamikk mellom mennesker og planet, hvor raske og trege endringer i gjensidig samvirkning gir en uventet og upredikterbar fremtid. Planetens fremtid vil avhenge av om den globale oppvarmingen kommer godt under {{nowrap|2 °C}}, dette for at biosfæren fortsatt skal ha motstandsdyktighet mot endringer. I vitenskapen påpekes det at motstandsdyktige samfunn, økosystemer og tilstanden til hele jordsystemet avhenger av å opprettholde og gjenopprette mangfold innenfor sosiale og økologiske felter.<ref name = FC/>

Sannsynligheten for regimeskifte for økosystemer øker om motstandsdyktigheten blir svekket ved å redusere arter, fjerne hele grupper av arter eller fjerne hele [[Trofisk nivå|trofiske nivåer]]. Slike endringer kan skje ved for eksempel [[forurensing]] og klimaendringer. [[Amazonasregnskogen|Regnskogen i Amazonas]] er et eksempel. Om en greier å bevare mangfoldet av plantearter kan det være mulig for Amazonas skoger å tilpasse seg nye klimaforhold. Slik tas også Amazonas vare på som et viktig karbonlager. Hyppig og ekstremt tørke har potensial til å destabilisere store deler av Amazonas, men risikoen for selvforsterket tap av skog reduseres om det store biologiske mangfoldet bevares. Imidlertid vil kontinuerlig avskoging, samtidig med global oppvarming kunne føre til at skadelige [[Vippepunkt (klima)|vippepunkter]] overskrides. Det er anslått at tap av biologisk mangfold og avskoging av mer enn {{nowrap|40 %}} av arealet eller en temperaturøkning på {{nowrap|4 °C}}, kan endre Amazonas til en stor [[savanne]]. Imidlertid kan det være synergier mellom avskoging, klimaendringer og omfattende skogbranner, dermed kan slike terskelverdier overskrides allerede ved {{nowrap|20–25 %}} tap av skog. Et storstilt regimeskifte for Amazonas vil føre til store påvirkninger i et stort område, ved endringer av nedbør og klimaregulering, samt at andre vippepunkter for jordens biosfære kan overskrides.<ref name = FC/>

Et eksempel på en viktig økosystemtjeneste er [[pollinering]], altså at insekter og andre arter bestøver planter slik at disse får avkom. Mer enn {{nowrap|75 %}} av verdens matproduksjon er i større eller mindre grad avhengig av pollinerende dyr for avkastning og/eller kvalitet. I tillegg er nærmere {{nowrap|90 %}} av alle ville planter i enn eller annen form avhengig av pollinering utført av insekter, fugler eller virveldyr. Plantene er igjen kritiske for funksjonen til økosystemene de er del av. Biodiversitet blant pollinatorer er viktig for at økosystemene skal være motstandsdyktige mot miljøforandringer, for eksempel global oppvarming.<ref name = FC /> I årene etter 2000 er det observert en [[reduksjon av insektpopulasjoner]] rundt om i verden, noe som er dokumentert i rapporten ''[[Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services]]''.<ref>{{Kilde bok  | forfatter=S. Díaz, m.fl. | utgivelsesår= 2019  | tittel=Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services  | utgivelsessted=Bonn, Tyskland  | forlag= Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) secretariat  | språk= engelsk  | url=https://ipbes.net/global-assessment-report-biodiversity-ecosystem-services  }}</ref> Nedgangen er tilskrevet habitatødeleggelse forårsaket av intensivt jordbruk og [[urbanisering]],<ref>{{cite journal |last1=Tscharntke |first1=Teja |last2=Klein |first2=Alexandra M. |last3=Kruess |first3=Andreas |last4=Steffan-Dewenter |first4=Ingolf |last5=Thies |first5=Carsten |title=Landscape perspectives on agricultural intensification and biodiversity and ecosystem service management |journal=Ecology Letters |date=August 2005 |volume=8 |issue=8 |pages=857–874 |doi=10.1111/j.1461-0248.2005.00782.x}}</ref><ref>{{citation |journal=Biological Conservation |date=31. januar 2019 |volume=232 |pages=8–27 |title=Worldwide decline of the entomofauna: A review of its drivers |first1=Francisco|last1=Sánchez-Bayo |first2=Kris A.G. |last2=Wyckhuys |doi=10.1016/j.biocon.2019.01.020|postscript=.}}</ref> sprøytemiddelbruk,<ref>{{citation|last1=Braak |first1=Nora |last2=Neve |first2=Rebecca |last3=Jones |first3=Andrew K. |last4=Gibbs |first4=Melanie |last5=Breuker |first5=Casper J. |title=The effects of insecticides on butterflies – A review |journal=Environmental Pollution |date=November 2018 |volume=242 |issue=A |pages=507–518 |doi=10.1016/j.envpol.2018.06.100|pmid=30005263 |postscript=.}}</ref> [[Fremmed art|fremmede arter]],<ref>{{cite journal |last1=Wagner |first1=David L. |last2=Van Driesche |first2=Roy G. |title=Threats Posed to Rare or Endangered Insects by Invasions of Nonnative Species |journal=Annual Review of Entomology |date= januar 2010 |volume=55 |issue=1 |pages=547–568 |doi=10.1146/annurev-ento-112408-085516 }}</ref><ref name=Sánchez-Bayo2019>{{citation |journal=Biological Conservation |date=31. januar 2019 |volume=232 |pages=8–27 |title=Worldwide decline of the entomofauna: A review of its drivers |first1=Francisco|last1=Sánchez-Bayo |first2=Kris A.G. |last2=Wyckhuys |doi=10.1016/j.biocon.2019.01.020|postscript=.}}</ref> [[klimaendring]]er,<ref name=Sánchez-Bayo2019 /> og [[Lysforurensning|kunstig belysning]].<ref>{{cite journal |last1=Owens |first1=Avalon C. S. |last2=Lewis |first2=Sara M. |title=The impact of artificial light at night on nocturnal insects: A review and synthesis |journal=Ecology and Evolution |date= november 2018 |volume=8 |issue=22 |pages=11337–11358 |doi=10.1002/ece3.4557 }}</ref>