Redigerer Alpene (avsnitt)

=== Turisme ===
[[Fil:Weisskugel2 HQ.jpg|thumb|[[Alpeforening]]ene har bygget opp et nett av fjellhytter i Alpene – midt i bildet ''Brandenburger Haus'' (åpnet 1909), som ligger på 3277&nbsp;moh. ovenfor isbreen [[Gepatschferner]] i [[Ötztal-Alpene]]]]
[[Fil:Paragliding schynigePlatte.jpg|thumb|[[Paragliding]] i [[Bern-Alpene]] {{Byline|Audrius Meskauskas}}]]
Alpene er ett av jordens mest besøkte områder: Med over 100&nbsp;millioner overnattingsreiser – og nærmere en halv milliard gjestedøgn per år – går på verdensbasis om lag hver femte til tiende feriereise til Alpene. Dette forklarer også at [[turisme]]n i dag er Alpenes viktigste næringsgren. Spesielt Øst-Alpene og Sveits har et velutbygd nett med stier og fjellhytter for [[sommerturisme|sommerturister]]. [[Vinterturisme]]n er det lagt til rette for med minst 20&nbsp;000 kilometer alpine skiløyper, som til sammen utgjør rundt én prosent av Alpenes areal. Ved siden av «vanlig» sommer- og vinterturisme finner man også [[byturisme]], [[kursted|kuropphold]], gårds- (eller seter-)ferie m.m. Turismen er imidlertid veldig ujevnt fordelt. Mesteparten av overnattingene skjer i bare 20 % av kommunene, mens 40 % praktisk talt ikke har turisme i det hele tatt.

[[Fil:Palace Hotel StMoritz.jpg|thumb|left|«Badrutts Palace» i [[St. Moritz]], bygget i 1896, er et eksempel på palasthotellene som ble bygget i alpeturismens første blomstringstid (''belle epoque'') {{Byline|Frédéric de Goldschmidt}}]]
Alpene ble oppdaget som reisemål av Europas overklasse mot slutten av 1700-tallet. Den første blomstringstiden av [[fjellsport|alpinismen]] var på slutten av 1800-tallet. Turismen bestod den gang i at rike utlendinger (fremfor alt fra Storbritannia og Tyskland) besteg fjelltopper med lokale guider og bærere. Mot 1880 var alle de større fjelltoppene i Alpene besteget. [[Alpeforening]]er hadde begynt å bygge opp en turistisk infrastruktur med stier og betjente og ubetjente fjellhytter. De følgende tiårene (''Belle Epoque''-perioden) frem til [[første verdenskrig]] var kjennetegnet ved at antallet alpeturister økte kraftig og ved bygningen av overdådige palasthoteller, tannhjul- og smalsportog. I mellomkrigstiden var turismens omfang vesentlig beskjednere, selv om også vinterturismen begynte å gjøre seg gjeldende. De første skiheisene ble bygget rundt 1927/28.

Masseturismen begynte for alvor etter andre verdenskrig, som siden 1960-tallet også omfatter vinterturismen. Turismusstedene opplevde en enorm byggeboom, som med sin ensformede storbyarkitektur ikke sjelden ødela landsbyenes opprinnelige sjarm. Også masseturismens negative miljøkonsekvenser ble etter hvert åpenbare (luft-, vann- og støyforurensning, erosjon langs stier og løyper, nedbygging av kultur- og naturlandskapet). Siden 1980-tallet har alpeforeningene derfor gått bort fra en ytterligere utbygging av infrastrukturen og konsentrerer seg nå om vedlikehold av hytter og veinettet. Også utbyggingen i dalene har blitt forsøkt begrenset i mange områder.

[[Fil:Rafting Mezzana.jpg|thumb|left|[[Rafting]] har blitt en populær sport i de senere årene (her i [[Val di Sole]])]]
Veksten i alpeturismen stoppet opp i midten av 1980-tallet. Samtidig begynte de tradisjonelle ferieaktivitenene (turgåing på sommeren, alpinski på preparerte løyper på vinteren) å miste oppslutning til fordel for trendsportarter ([[trekking]], [[fjellklatring|konkurranse- og ekstremklatring]], [[terrengsykkel|terrengsykling]], [[snøbrett]], [[rafting]], [[paragliding]], [[BASE-hopping|basehopping]], [[brettseiling]], [[tennis]], [[golf]], [[bungee-jumping]] osv.). Dette har skapt problemer for en del turismesentre – for det første fordi stedenes infrastruktur ofte var tilrettelagt for å tilfredsstille andre behov. For det andre minker noen trendsportarter turistenes forståelse for de lokale alpine [[#Trusler mot Alpene|problemene]], ved at Alpene reduseres til en ren kulisse for aktivitene. Samtidig berører flere trendsportarter de siste uberørte områdene, noe som også skaper problemer for dyrelivet.